Kjør debatt!

På jakt etter kilder om Det Norske Studentersamfund oppdaget jeg en grå talerstol i trappeavsatsen utenfor Storsalen på Chateau Neuf. Under gråmalingen kunne man skimte flere lag av maling. Blått, rødt, og til og med noe grønt.

Debatt på Kroa 1960. I salen: Eva Iversen, Bjørn Thingsaker, Inge Lønning, Trygve Ramkey, Mona Rivertz, Torild Skard. Foto: Egil Alnæs.

Av Mette Torp Christensen

”…Det som gjør seg i Samfundet er ikke så mye det som blir sagt, som måten saker og ting blir servert på. I Samfundets studentikose maurtue er alt tillatt, unntatt det kjedelige...” Studentersamfundets ”studentikose maurtue” hadde medlemsmøte hver lørdag. Programmet for medlemsmøtene ble bestemt av et valgt styre.

Akademisk standsfølelse

Studentersamfundet flyttet sine lørdagsmøter inn på Kroa i Torggata i 1952, og ble værende der til de hadde råd til å bygge sitt eget hus. Det var bodega bak i lokalet, og i salen foran talestolen satt medlemmene gruppert etter politisk tilhørighet: Til venstre satt sosialistene og de radikale, i midten satt sentrumstilhengerne, til høyre satt de konservative. Studenter, statsstipendiater, universitetslektorer, professorer, emerituser og andre akademikere i skjønn forening. Avgåtte styremedlemmer fikk livsvarige medlemskap. Studentersamfundet var på mange måter en norsk variant av det amerikanske fenomenet alumnusforening, der den akademiske standsfølelsen ble forsøkt styrket og dyrket på tvers av generasjoner og politiske motsetninger.

Kroa lå i samme bakgård som Dovrehallen er i dag, og lokalet er revet. Lørdag var den faste dagen for medlemsmøter i Det Norske Studentersamfund.

Hans Majestet Grisen

Hans Majestet Grisen bæres fram. Ukjent fotograf.

Fellesidealene skulle dyrkes gjennom foredrag og debatter og den mest studentikose institusjonen av alle: Feiringen av Hans Majestet Grisen med ”grisefest” på stiftelsesdagen 2. oktober. Etter frigjøringen ønsket man å gjenskape et ”miljø” og gjenopptok tildelingen av Hans Majestet grisens ordensbånd taler til fremme for ordenen og feiringen av Studentersamfundet, for første gang på over 20 år. Forsøket var ikke helt vellykket, i følge Juell Haslund i ”Studentersamfundet 150 år” (s. 148). Feiringen ble allikevel holdt i hevd til 150 års-jubileet i 1963. Det skulle imidlertid bli den siste grisefesten på 20 år.

Det norske svaret på 1968?

Jubileumsånden, med fellesskapsverdier og grisefester som skulle binde medlemmene sammen, var et ideal på vikende front i Studentersamfundet fra midten av 1960-tallet. I 1965 sto det i et leserinnlegg i Universitas nr. 8 at”…Den tid er nu forbi da studentene i sitt forum bare kan gi seg hen til dyrking av (…)selvhenførende, kvasiakademiske sysler, ofte rett nok med et bedragersk anstrøk av samfunnsengasjement(…)” Denne studenten representerte en ny generasjon som på midten av 1960-tallet kom til Studentersamfundet med en forventning om at debattene skulle brukes til noe mer enn å dyrke studentikos ånd og akademisk dannelse. Engasjementet mot krigen i Vietnam og norsk medlemskap i NATO ble brakt inn i debattene til stor forskrekkelse blant eldre medlemmer både på høyre- og venstresiden i Studentersamfundets studentikose maurtue.

Den nye generasjon radikale studenter vant makten på generalforsamlingen i mai 1968 med støtte langt inn i et radikalisert sentrum av Studentersamfundets politiske fargeskala. Ute i Europa herjet studentopprøret i Paris, i Berlin hadde en vest-tysk student blitt utsatt for attentat etter demonstrasjoner, og i Stockholm hadde studentene okkupert sitt eget studentvelferd-hus i protest mot universitetsbyråkratiet. Mange ventet på at noe liknende skulle skje ved Universitetet i Oslo denne våren, særlig etter at yngre radikale studentene i Studentersamfundet i en resolusjon gikk inn for å støtte vest-tyske studenters kamp for et mer demokratisk universitet. Siden de vest-tyske studentene hadde brukt voldelige metoder, ble denne resolusjonen av mange tolket som et tegn på at norske studenter også ville ta i bruk vold. En tidligere formann fra konservativt hold leverte inn sin griseorden i protest mot resolusjonen.

Da Studentersamfundet senere den våren arrangerte studentdemonstrasjon i samarbeid med Studenttinget for å få opphevet behovsprøvingen av studielån, virker det som om politiet fryktet utenlandske tilstander: ”Demonstrantene oppførte seg eksemplarisk og fulgte straks opp alle politiets henstillinger(…) Den liknet således ikke på studentdemonstrasjoner i andre land den seinere tid…”, sa jourhavende adjutant Kjell Madsø til Dagbladet i mai 1968. Å vinne makten i Studentersamfundet ble norske radikale studentenes svar på studentopprøret.

I folkets tjeneste

Det var først da Rød Front kom til makten i 1970 at man virkelig kan snakke om et opprør – i Studentersamfundet, vel og merke. Valg av nytt styre på generalforsamlingen ble ofte kunngjort i rikspressen, men fikk denne gangen førsteoppslag i radioens nyheter. At marxist-leninister hadde vunnet valget i Det Norske Studentersamfund vakte oppsikt, og noen fryktet at en revolusjon nå var nær forestående. Det mest revolusjonære ml-erne fikk til i sin glanstid i Studentersamfundet var imidlertid å skape et Studentersamfund fjernt fra dets til da 160-årige historie.

Bannere på Frederikke 2. november 1976, to dager før uravstemning i DNS. Foto: SHS

Sjattå

Våren 1971 flyttet Studentersamfundet inn i nytt hus på Majorstuen: Chateau Neuf, eller ”Sjattå”, som sosialistene kalte det. Talerstolen besto. Den var imidlertid, med et politisk rødgrønt unntak i 1972, knall rød fra 1970 til 1985. Propaganda og agitasjon dominerte Rød Fronts debattkultur. Store deler av semesterprogrammet var om politiske og ideologiske stridsspørsmål på venstresiden. Temaene på debattmøtene var styrt av SUF(m-l)s politiske paroler: ”Til kamp mot USA-imperialismen og Sovjets sosialimperialisme!”, ” Fram for seier i arbeiderklassens revolusjonære kamp!” og ”Avslør og bekjemp klassesamarbeidspolitikken!” stod det i Rød Fronts semesterprogram av 9.mai 1970. Debattene var lagt opp til kritikk av ikke-revolusjonære sosialister.

Ny kulturform

Mange tidligere medlemmer mente at Rød Front ødela den lange debattradisjonen ved å bruke Studentersamfundet som politisk misjonsmark. I tillegg ble Studentersamfundet arnested for en helt ny kulturform ved nystartede filmutvalg, teaterutvalg, og kulturutvalg som skulle bygge opp de revolusjonære studentenes ”proletære” identitet. Her vokste grupper som ”Tramteateret” fram, som i dag står som kulturelle symbol på en helt spesiell tid i norsk samtidshistorie. Rød Front i Studentersamfundet forlenget mange studenters opprørstid med noen år. En kan si at ”Norges 1968” varte til langt ut på 1970-tallet.

Taletiden ute?

Høsten 2007 vant Studentersamfundet Kristian Ottosens pris som ”Landets frieste talerstol”, en hedersbetegnelse Studentersamfundet gjerne smykket seg med ved jubileer og i festtaler før den politiske agendaen tok overhånd. Det har vært mange forsøk på å blåse liv i debatten i Studentersamfundet etter at Rød Front mistet makt og oppslutning på midten av 1980-tallet. Det er betegnende at Storsalen ikke har vært brukt til debatter og medlemsmøter på lenge, men som scene for Talia teater som arrangerer show, underholdningsteater og musikaler.

Den tid er nok ugjenkallelig forbi da talerlisten til medlemsmøtenes debatter i Storsalen var så lange at møtene varte til langt ut på morgenkvisten. Taletiden er ute for den tradisjonelle debattformen i Studentersamfundet. Men kanskje Jonas Gahr Støre og Johan Galtung var det som skulle til for å igjen fylle Storsalen og skape debatt i Studentersamfundet? Deres foredrag trakk i alle fall fulle hus i 2007. Dette spørsmålet kan passe som avslutning av vår vandringen i Det Norske Studentersamfunds nære historie: Kjør debatt!

Kilder

  • Berntsen, Harald: "Det lange friminuttet. Et essay om ungdom i 1960 åra” 1998
  • Dagbladet: Intervju med Kjell Madsø, mai 1968
  • Haslund, Juell: ”Studentersamfundet 150 år”
  • Risøen, Sverre: ”Den frie talerstol Studentersamfundet 150 år”. 1963
  • Rød Fronts semesterprogram, 9.mai 1970
  • Universitas nr 8, høsten 1965
Av Mette Torp Christensen
Publisert 25. okt. 2012 18:48 - Sist endret 16. okt. 2013 08:53