Kaare Strøm: For tverrfaglig for samtiden

Et bredt nedslagsfelt i forskningen førte til at Strøm ikke har fått ettermælet han fortjener. Med klimaendringer og isbreer som smelter er hans forskning nok engang aktuell.

Av Professor Dag Klaveness og Anne Vaalund

Kaare Strøm (1902-1967) innså tidlig at Norge er et naturens laboratorium for studiet av limnologi - læren om innsjøer. Allerede som universitetsstipendiat utarbeidet han en aktuell teori om oksygenforbruket i bunnen av innsjøer. Han besøkte deretter de dype innsjøene i Nordfjord, fulgte opp dette arbeidet i Tyrifjorden, og videreutviklet teoriene om stabilitet og varmebudsjetter i innsjøer. Han begynte tidlig sine undersøkelser i høyfjellet, beskrev Flakevatn i Hallingskarvet som typen på en ”semi-arktisk innsjø”, foretok hydrografiske undersøkelser i Bessvatn, og arbeidet med geomorfologiske utredninger i forbindelse med innsjøer.

Strøm peker ut over Omnsbreen ved Finse - et favorittmål for Strøms ekskursjoner. Ukjent fotograf.

Presisjonsmålinger i dype innsjøer

Etter at stipendiatperioden tok slutt fortsatte han å besøke fjorder og innsjøer, foretok opplodninger og publiserte dybdekart, og foretok målinger av temperatur i dype innsjøer. Men til dette formål trengte han et bedre termometer, og fikk Richter & Wiese i Berlin til å konstruere ett som kun kunne måle i temperaturområdet 2-5 °C, men som var inndelt i 1/100 grader. Avlesningen (med lupe) kunne derved foretas med en avlesningsfeil på 0,002 °C, dette ville gi et usikkerhetsintervall på 0,004 °C og derved sikre annet desimal.

Resultatene av disse presisjonsmålinger kom først senere, men antagelsen om at dype innsjøer nærmer seg temperaturen for vannets maksimale tetthet i store dyp for å være stabile, er igjen gjenstand for diskusjon i faglitteraturen. Strøms arbeid fra 1945 refereres fortsatt.

Kaare Strøm på Omnsbreen. Ukjent fotograf.

Terskelfjorder og innsjøer med fossilt sjøvann

Strøm besøkte våre terskelfjorder med dårlig vannutskifting, og skrev et tungt bidrag til deres naturhistorie: ”Land-locked Waters”. Senere påviste Strøm og hans mange hovedfagsstudenter innsjøer som på grunn av landhevingen hadde mistet kontakten med havet men fortsatt hadde ”fossilt” sjøvann i bunnen, og en rekke andre innsjøer som var meromiktiske av andre årsaker. 

Tverrfaglighet nedvurdert ved universitetet

Strøms interesse for glasiologi og geomorfologi ga seg tidlig utslag i hans limnologiske arbeider, men ledet etter hvert til avhandlinger om isens tilbaketrekning fra landskapet og dens formdannede effekter. Hans samling av fotografier representerer en dokumentasjon av forholdene under den pågående klimaendring – et tema som også opptok ham selv den gang. Selv om hans arbeidssituasjon ble bedret gjennom et dosentur i limnologi fra 1939 og senere et professorat i fysisk geografi og limnologi, var det fortsatt ikke evner eller vilje blant hans spesialiserte kolleger å se tråden i og betydningen av Strøms forskjelligartede og tverrfaglige virksomhet.

 

Fakta om Kaare Knutson Münster Strøm​

Navn: Kaare Knutson Münster Strøm
Født: 23. juli 1902
Død: 28. februar 1967
Stilling: Dosent i limnologi 1939-1948, professor i fysisk geografi og limnologi 1948-1962, professor i limnologi 1962-1967

Forskningsfelt:

Limnologi

Utvalgte arbeider:

“Feforvatn. A physiographical and biological study of a mountain lake” i Archiv Für Hydrobiologie 22, 1931; ”Nordfjord lakes. A limnological survey” i Skrifter, Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, I. Mat.-Naturv. Klasse No. 8. 1933; “Land-locked waters. Hydrography and bottom deposits in badly-ventilated Norwegian fjords with remarks upon sedimentation under anaërobic conditions” i Skrifter, Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, I. Mat.-Naturv. Klasse, No. 7. 1936; “The temperature of maximum density in fresh waters. An attempt to determine its lowering with increased pressure from observations in deep lakes” i Geofysiske Publikasjoner Vol. XVI. No. 8, Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, 1945; “The disappearance of the last ice sheet from central Norway” i Journal of Glaciology 2, 1956; “Change in a glacier-fed lake. Finsevatn after 21 years” i Hydrobiologia 8, 1956; “Trapped seawater” i New Scientist 13, 1962; “Geophysiography. A synthesis of Earth Sciences” i Det Norske Videnskaps-Akademi I Oslo, I. Mat.-Naturv. Klasse, Ny Serie, Nr. 4, 1962.

Det er ingen tvil om at Kaare Strøm hadde betydelige kreative evner og storslagne faglige visjoner. Han så lenger, og kunne knytte sammenhenger der andre ikke så mer enn detaljer. Hans omfattende faglige innsats på flere felter av stor relevans for faget fører uvergelig til en syntese av et helt livs innsats som best kan kalles for Oslo-skolen i limnologi.

Fjernet tysk mellomnavn etter krigen

Hans korrekte og velsoignerte ytre provoserte mange, og hans nære faglige forbindelser til Tyskland før krigen gjorde nok heller ikke livet lettere. Han fjernet sin mors etternavn Münster fra sitt eget i 1949. De få som fikk gleden av å lære ham bedre å kjenne gjennom felles faglig innsats, kan berette om et uhyre kunnskapsrikt, vennlig og imøtekommende menneske. Han døde 28. februar 1967 under et opphold som gjesteprofessor i Danmark.

Kilder

Dag Klaveness: ”Kaare Strøm – en markant profil innen limnologi”. I: Limnos 2005

 
Av Professor Dag Klaveness og Anne Vaalund
Publisert 25. okt. 2012 18:47 - Sist endret 2. mai 2016 19:12