”Man savnede kun et Par Succulenter …” : Danske Jenny Munthe

Da Jenny Hempel disputerte i København i 1916, hadde hun allerede funnet kjærligheten på tur i det norske høyfjellet. Hun fortsatte derfor sin forskning i Norge. Snart måtte vitenskap vike for familie.

Fra disputasen. Berlingske Tidene 6. juli 1916.

Av Anne-Mette Vibe

Under disputasen ble hun møtt med lutter velvilje. Opponentene var meget vennlige og bestrebet seg på ikke å gjøre doktoranden noe vondt, og Politiken refererer slik: ”Det skapte Hygge og Tryghed i Avditoriet, og Doktorandens gamle Forældre sad lykkelige og hørte paa alle de Lovord, der som en Blomsterregn dalede ned over deres datter”.

Danske akademiske kvinner

Hempel var den ellevte kvinne som tok doktorgraden i Danmark, og den første som tok det innen naturhistorie. Aller tidligst ute var historikeren Anna Hade som disputerte allerede i 1893. Slik sett lå vår nabo i sør noen år foran oss - Kristine Bonnevie disputerte i 1906. Vel så interessant er det at de danske akademiske kvinner møtte lite motstand: ”Nielsine Nielsen blev udråpt som uanstændig, da hun søgte optagelse på universitetet, men de første kvindelige akademikere blev stort sett mødt med venlighed og slap for den skærsild af drillerier og demonstrationer, som kvinder ved udenlandske universiteter måtte gennemgå”, slår Berlingske fast i 1985.

Ukjent fotograf.

Roser, liljer, asters, sukkulenter

Hempels disputas ble da også referert i mange aviser, og bortsett fra bemerkninger om at det var litt glissent i auditoriet, sies det intet negativt om seansen. Avhandlingen om sukkulentenes (blant annet kaktusplantenes) fysiologi ble selvfølgelig faglig vurdert fra et kritisk ståsted, men selv dette ble fremført i uhyre elskverdige vendinger. Peter Simple fra Extrabladet presterer å levere hele omtalen med et langt rim, som avsluttes
”Saa gaar jeg. Men min Sjæl er fuld af Toner,
Som spilles der paa skælvende Tangenter.
Min Digtning lægger jeg for Damens Fødder
Som Roser, Liljer, Asters, Succulenter …”

 

Norske fristelser

Den unge frøken Hempel fikk mye positiv oppmerksomhet, og kanskje ble dette hennes vitenskaplige skjebne? Hun hadde allerede gjort inntrykk på en ung student fra Norge, og mottok et telegram 5. juli 1916: ”Doktorens skaal!” fra Kristoffer Støren og Wilhelm Munthe. Sistnevnte hadde studert i København, men de to hadde møttes på den ”norskeste” måte: Hempel var på reise i Norge med sin bror, og ble observert på en av Turistforeningens hytter av unge Munthe. Han tok mot til seg og gikk bort til denne damen.

Karriere og familieliv

Portrett fra 1941. Ukjent fotograf

De giftet seg 31. mars 1917, og to år senere finner vi Jenny Munthe som universitetsstipendiat dr. philos på Universitetet i Oslo. Da hadde hun allerede fått to sønner. Den førstefødte døde av spanskesyken som spedbarn. Gerhard ble født i april 1919. Jenny Munthes mann ble etter hvert overbibliotekar på universitetsbiblioteket i Oslo, og Gerhard fulgte i sin fars fotspor og ble riksbibliotekar. Fram til 1. semester 1922 underviste Jenny Munthe i plantefysiologi. Høsten 1921 startet hun et prosjektarbeid i Det farmakologiske institutt. Hun fortsatte dette arbeidet den kommende vår, men så var det ugjenkallelig slutt da sønn nr. tre kom i oktober 1922. Dette var Preben Munthe, senere kjent som sosialøkonom, forfatter og riksmeklingsmann. Jenny Munthe vendte aldri tilbake til sitt arbeid ved universitetet.

Sin fars øyensten

Jenny Hempel var datter av assessor pharm. og leder for Delfin Apoteket i København, Preben Hempel, en dyktig fagmann og en velkjent person i hovedstaden. Han var viktig i oppbyggingen av det farmasøytiske studium. Farmasi som grunnlag og inspirasjon for naturvitenskapen er et fenomen som går igjen i historien om de første kvinnelige realistene. Jenny hadde fire søstre og to brødre, men hun var den eneste som viste noen vitenskapelig interesse. Forholdet til faren ble derfor meget nært. Han må ha vært en sentral veileder for henne inn i naturvitenskapen, og var selv en ivrig amatørbiolog.

Fakta om Jenny Munthe

Navn: Jenny Munthe (født Hempel)

Født: 19. februar 1882

Død: 13. januar 1975

Stilling: Universitetsstipendiat dr. philos i plantefysiologi

Forskningsfelt:

Plantefysiologi

Bakgrunn:

Eksamen artium, mathematisk-naturvidenskapelige retning 1902, Magisterconferens i Naturhistorie med Botanik som hovedfag 1910 (første kvinne), student og senere extraordinær Assistent på Carlsberg Laboratoriets kemiske Afdeling 1911 og 1914, dr. philos 1916, universitetsstipendiat dr. philos ved Universitetet i Oslo 1919-1921.

Utvalgte arbeider:

Hempel, Jenny. ”Researches into the effect of etherization on plantmetabolism.” Vid. Selsk. Skr. VII. 6 (1911), s. 214-278. Innbrakte universitetets gullmedalje
Hempel, Jenny. ””Stoffernes Kredsløb i Naturen, set fra et plantefysiologisk Standpunkt”. Grundrids ved folkelig Universitetsundervisning , nr. 227 (1914)
Hempel, Jenny. “Bidrag til kundskaben om Succulenternes fysiologi : en plantefysiologisk studie”. Kjøbenhavn : H. Hagerups Boghandel, 1916. Avhandling (doktorgrad)
Hempel, Jenny. ”Buffer processes in the metabolism of succulent plants.” Comptes rendues des travaux du laboratoire Carlsberg, 13 : 1. København, 1917.
Hempel, Jenny og H. Schjerning. ”Om Byggets Proteinstoffer i Kornet selv og under Brygningsprocesserne”. Meed. f. Carlsb. Labor., 11. Bd. 6 Hefte (1917)

Utmerkelser:

Københavns universitets gullmedalje 1909

Kontakten med akademia

Jenny Munthe var hele livet omgitt av innflytelsesrike menn, men hun var selv en meget bestemt dame som sto på sitt. Hun la inn sine vitenskapelige årer da den tredje sønnen ble født, men holdt kontakten med akademia. Kjemikeren Ellen Gleditsch var en av hennes nærmeste venninner, hun fortsatte å gå i møter i Kvinnelige Akademikere og hun holdt kontakt med kvinner fra sin tid i dansk akademia. Men ifølge familien snakket hun aldri om sin vitenskapelige fortid, og det er ingenting som tyder på at hun beklaget sitt valg i livet.

Kilder

”Frk. Jenny Hempels disputas i gaar : en blid, men retfærdig medfart.” Politiken 6.7.1916

”De banede vejen.” Berlingske, 2. Sektion 8.3.1985

Festskrift udgivet af Københavns universitet i anledning af universitetets aarsfest. København : Universitetet, 1916, s. 98-99

Københavns Universitet 1479-1979 . Bind 13 (1979), s. 503

Botanical gazette. 79(1918), s. 462-463

Intervju med Preben Munthe (sønn) 08.09.09

 

Av Anne-Mette Vibe
Publisert 25. okt. 2012 18:47 - Sist endret 12. des. 2012 08:37