Jeg ble kjent med Fredrik Grønvold sent i hans karriere, og tidlig i min. 1983 var året, og jeg hadde nytte av ett av hans kalorimetre da jeg studerte magnetiske faseomvandlinger i faste stoffer.
Kan leiing av Noregs geografiske oppmåling, Meteorologisk institutt og Justervesenet vere tilleggsoppgåver for ein einaste professor? Den første astronomiprofessoren i Noreg hadde travle dagar, men rakk likevel å dra til Sibir.
Gjennom forelesninger, lærebøker og kompendier grunnla Ole-Johan Dahl informatikken som akademisk disiplin ved Universitetet i Oslo. Han kom direkte fra Norsk Regnesentral, der han sammen med Kristen Nygaard hadde utviklet programmeringsspråket Simula.
Lars Vegards utenlandsopphold mellom 1908 og 1912 fikk stor betydning for norsk fysikk. Han tok med seg metodisk og etterprøvbar eksperimentalfysikk hjem til Norge.
Mimi Johnson var vår første kvinnelige geolog på museum, i laboratorier og på kartleggingsoppdrag. Hun fant seg godt til rette i skyggen av de berømte professorene.
Han ble kun 26 år gammel, men hadde da i løpet av noen stormfulle år publisert en rekke arbeider som har gitt ham et navn blant verdens fremste matematikere.
Et gammelt, slitt fotoalbum viser en fottur i Jotunheimen juli 1896. De to svogerne Vilhelm Bjerknes og Alfred Bryn startet med toppbestigninger.Ved Turtagrø ble Kristine Bonnevie og Alette Falch med på ferden, to pionerkvinner innen hvert sitt fagområde.
Kjemiprofessor Sven Furberg ville fylt 100 år 16. april 2020. Han var en mild mann og en beskjeden forsker som var én heliksmodell fra å løse DNA-gåten på 1950-tallet.
Amund Helland var ikke en enkel mann å ha med å gjøre, men han fremmet nye ideer om breerosjon som siden er blitt allemannseie. Dertil var han en journalistisk begavelse, allsidig formidler og en kunnskapssanker som har etterlatt seg ruvende faglitterære monumenter.
Botanikkprofessor Nordal Wille var en forkjemper for ”den frie forskning”, men ble vel så viktig for undervisningen. Han var professor fra 1893 til 1924 og etterlot seg laboratorium, ny museumsbygning, en pedagogisk anlagt hage og utallige uvenner.
Johan H. L. Vogt tok med seg metallurgien fra universitetet til det nyopprettede NTH. Han utdannet to generasjoner bergverksingeniører og var toneangivende i utbyggingen av norsk bergverksindustri i et halvt århundre.
Professorboligen ligger i universitetshagen på hjørnet av Frederiks gate og Kristian IVs gate. Bygningen ble tatt i bruk i 1856. Den delen som er nærmest Domus Media over bakken var bolig for kjemilæreren på universitetet. I kjelleren bodde vaktmesteren og i den andre halvdelen av bygningen var det stall. I midten av bygningen er det et atrium.
I 1902 ble Thekla Resvoll (1871-1948) amanuensis ved botanisk laboratorium, og der ble hun værende hele sitt yrkesaktive liv. At hun hadde ektemann, barn og kortklippet hår ser ikke ut til å ha terget noen.
7. desember 1925 forsvarte en kvinnelig doktorand i kjemi sin avhandling, og en av opponentene var oppsiktsvekkende nok en annen kvinne. Dr. Ellen Gleditsch brukte ikke silkehanskene i behandlingen av sin medsøster, noe en reportasje i Oslo Aftenavis kan bevitne.
Da Odd Hassel ble tildelt Nobelprisen i 1969 inntok han førstesidene i norske aviser. Hans død tolv år senere ble knapt nevnt.
Et bredt nedslagsfelt i forskningen førte til at Strøm ikke har fått ettermælet han fortjener. Med klimaendringer og isbreer som smelter er hans forskning nok engang aktuell.
Da Jenny Hempel disputerte i København i 1916, hadde hun allerede funnet kjærligheten på tur i det norske høyfjellet. Hun fortsatte derfor sin forskning i Norge. Snart måtte vitenskap vike for familie.
Den lovende geologen Brit Hofseth (1917-1941) fikk den tvilsomme ære å bli hovedperson i en heftig kjærlighetsroman.
Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943) tilbrakte sommeren 1907 alene på Svalbard med gevær og kamera, plantepresse og botaniserkasse. Her startet karrieren til en av våre første plantesosiologer.
Gudrun Marie Ruud (1882-1958) var knyttet til Zoologisk laboratorium ved Universitetet i 37 år. Ruud var professor Kristine Bonnevies støtte og rådgiver. I laboratoriet utførte hun eksperimentalembryologisk forskning på salamandere.
Ellen Gleditsch (1879-1968) studerte radioaktivitet hos Marie Curie i Paris og ble Norges første autoritet innen dette feltet.
Emily Arnesen (1867-1928) ble den andre norske kvinne med doktorgrad innen realfagene. Hun forsket på svamper, og i en periode var hun konstituert bestyrer for Zoologisk museum. I det private var hun en dedikert kvinnesaksforkjemper.
Kristine Bonnevie var Norges første kvinnelige professor. Hun hadde en karriere som vitner om styrke, vilje og vitenskapelig teft. Og en genuin interesse for biologifaget.
Arvelighetsforsker Aslaug Sverdrup Sømme fikk kritikk for å ha brukt lang tid mellom de vitenskapelige forsøkene og ferdigstillelse av avhandlingen da hun disputerte i 1931. Doktoranden svarte at hun også hadde hatt andre ting å gjøre. Tidligere samme år ble hun mor!
Alyson Behrentz (1894-1988) var blant de første kvinnelige zoologene ved universitetet. Hun hadde en lang karriere med arbeidsplass ved Zoologisk laboratorium, Institutt for arvelighetsforskning, Tannlegehøyskolen og Anatomisk institutt.