Mennesker - Side 5

Da Jenny Hempel disputerte i København i 1916, hadde hun allerede funnet kjærligheten på tur i det norske høyfjellet. Hun fortsatte derfor sin forskning i Norge. Snart måtte vitenskap vike for familie.

Harald Krabbe Schjelderup (1895-1974) var Norges første professor i psykologi. Fagbakgrunnen hadde han fra teologi, fysikk, filosofi og psykologi.

Den lovende geologen Brit Hofseth (1917-1941) fikk den tvilsomme ære å bli hovedperson i en heftig kjærlighetsroman.

Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943) tilbrakte sommeren 1907 alene på Svalbard med gevær og kamera, plantepresse og botaniserkasse. Her startet karrieren til en av våre første plantesosiologer.

Professoren i sosialøkonomi mottok verdens mest prestisjefylte pris i 1989. Når den fremragende forskeren og foreleseren ikke var på Blindern, ble han gjerne observert med Harley-Davidson og fiskestang.

Gudrun Marie Ruud (1882-1958) var knyttet til Zoologisk laboratorium ved Universitetet i 37 år. Ruud var professor Kristine Bonnevies støtte og rådgiver. I laboratoriet utførte hun eksperimentalembryologisk forskning på salamandere.

Åse Gruda Skard (1906-1985) introduserte barndommen som et faglig og politisk tema i Norge. Dosenten fra Psykologisk institutt skapte køer utenfor foredragssalene, skrev bestselgere om barneoppdragelse og ble 70-tallsfjernsynets pedagogiske ansikt.

Ellen Gleditsch (1879-1968) studerte radioaktivitet hos Marie Curie i Paris og ble Norges første autoritet innen dette feltet.

Den nye, praktfulle biblioteksbygningen på Blindern måtte etter tradisjonen bli knyttet til et kjent akademisk navn. Få har bedre fortjent å få navnet sitt knyttet til dette bygget enn Georg Sverdrup. Under hans ledelse vokste universitetsbiblioteket fram.

Et gammelt, slitt fotoalbum viser en fottur i Jotunheimen juli 1896. De to svogerne Vilhelm Bjerknes og Alfred Bryn startet med toppbestigninger.Ved Turtagrø ble Kristine Bonnevie og Alette Falch med på ferden, to pionerkvinner innen hvert sitt fagområde.