Samfunnsgeografi: Et fag mellom tre fakultet

Samfunnsgeografi, tidligere kulturgeografi, var lenge administrert og samlokalisert med naturgeografi. Fagene som til sammen utgjør skolefaget geografi har imidlertid alltid tilhørt forskjellige fakultet.

Av Jan Hesselberg

Samfunnsgeografiens viktigste faghistoriske kilder er borte, så det har vært vanskelig å skrive fagets historie. Store deler av instituttets kildesamling ble kassert da fellesbiblioteket for samfunns- og naturgeografi ble nedlagt. Artikler, rapporter, skriftserier og upubliserte notater gikk dermed tapt.

I 1994 flyttet samfunnsgeografien fra HF-fakultetet (t.v.) til SV-fakultetet (t.h.). Fotografiet er fra rundt 1970. Ukjent fotograf/MUV.

Den spede begynnelse

Fra 1871 var det mulig å avlegge eksamen i geografi ved universitetet. Faget var da en del av historiestudiets lærerutdannelse. Nansens grønlandsferd i 1888 førte til en sterk økning i interessen for polarforskning og naturgeografi, samt etableringen av Det Norske Geografiske Selskab året etter. Bifagsundervisning i geografi, både i natur- og kulturgeografi, ble i starten foretatt av personer som ikke var ansatt ved universitetet.

Geografisk institutt med to dosenturer

Aksel Arsdal ble ansatt i et dosentur i politisk geografi i 1914. Dette var den første faste stillingen i kulturgeografi på universitetet, lagt til HF-fakultetet. Året etter ble det etablert en tilsvarende stilling i fysisk geografi ved MN-fakultetet. Her ble Werner Werenskiold ansatt. Geografisk institutt ble grunnlagt i 1917 med bare disse to dosentene. Det ble finansiert av begge fakultetene. Werenskiold var leder for instituttet fra begynnelsen og fram til 1953.

Werner Werenskiold var instituttleder og dosent i fysisk geografi. Foto: Kaare Strøm (kanskje)/MUV

Humanistisk geografi og etnografi

I 1921 ble det mulig å ta et hovedfagsstudium i humanistisk geografi, samt i etnografi. Fritjof Isachsen var den første som avla avsluttende eksamen i kulturgeografi. Tema for magistergraden hans fra 1926 var stor-Oslos geografi. Han ledet Geografisk institutt fra 1953 til 1960. Isachsen var den siste som forsket i både kultur- og naturgeografi.

De første norskutdannete etnografer tok hovedfagseksamen i den etnografiske delen av geografistudiet. I 1964 ble etnografi (senere sosialantropologi) skilt ut av Geografisk institutt, og opprettet som et eget institutt ved SV-fakultetet.

Vanskelig å administrere

Selv om instituttet hadde vært løselig organisert i to avdelinger etter etableringen i 1917, ble det først i 1966 formelt organisert i to seksjoner med egne styringsordninger og budsjett. De to vitenskapsfagene kultur- og naturgeografi fortsatte å tilhøre henholdsvis HF og MN. Dette gjorde det på mange vis vanskelig å administrere instituttet etterhvert som det ekspanderte i antall ansatte i andre halvdel av 1960-årene.

Aadel Brun Tschudi under et bilde av Mao. Fotografiet henger på kontoret til Hesselberg er fra Kina, og skal være tatt tidlig på 1960-tallet.

Store organisatoriske endringer

I 1987-88 fikk avdelingsleder Jan Hesselberg endret navnet på faget fra kulturgeografi til samfunnsgeografi. Faget hadde lenge vært orientert mot samfunnsprosesser, og mange av de ansatte var engasjert i forskjellige planleggings- og utviklingsprosjekter. I 1990 opphørte samorganisasjonen mellom den samfunnsgeografiske seksjonen og naturgeografi. Samfunnsgeografi ble en avdeling ved det nyopprettete storinstituttet IKS (Institutt for kultur og samfunnsfag) ved HF-fakultetet, sammen med historie, idéhistorie, religionshistorie, folkloristikk og etnologi. Avdelingene hadde egne styringsordninger og budsjett. Geografisk institutt fortsatte med bare fysisk geografi fram til faget ble slått sammen med geofysikk og geologi i Institutt for geofag i 2003.

Naturen ut av samfunnsgeografien

Emnet regionalgeografi ble nedlagt som konsekvens av denne organisatoriske endringen – et fellesemne for både samfunns- og naturgeografistudenter på grunnfag. Regionalgeografi var et «rent» undervisningsemne. Siden det ikke var forskningsbasert hadde det i lang tid vært lite meningsfullt. Andelen naturgeografi ble redusert fra halve grunnfaget til en fjerdedel. Etter noen år ble naturgeografi tatt helt ut som obligatorisk del av grunnfaget. I dag er det svært få om noen som velger å ta et emne i naturgeografi i sitt studieløp i samfunnsgeografi.

Fra HF til SV

For at samfunnsgeografi skulle kunne utvikle seg som samfunnsfag var det viktig med en tettere tilknytning til de andre samfunnsfagene. I 1994 ble omsider samfunnsgeografi en del av SV-fakultetet, plassert direkte under fakultetsadministrasjonen fram til Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) ble dannet i 1996.

Den vitenskapelige staben

To av de fast vitenskapelig ansatte ble igjen på HF-fakultetet. Det var derfor bare seks vitenskapelig ansatte og en administrativt ansatt som gikk over til SV-fakultetet. Fakultetet opprettet én vitenskapelig stilling, så samfunnsgeografi hadde i mange år syv fast vitenskapelig ansatte. Samfunnsgeografi har nå felles budsjett med sosiologi, og tilgang til den relativt store administrative staben til ISS.

Hovedfag, magister og master 1974-2013. Antall avsluttede eksamner per år.

Nye fagemner

For noen år siden ble en ny stilling tilknyttet temaet samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer, og det er nylig opprettet en stilling i politisk geografi. Endelig har det flerfaglige bachelor­programmet i utviklingsstudier blitt lagt til samfunnsgeografi, med en ny fast vitenskapelig stilling. Samfunnsgeografi har nå ti faste vitenskapelige stillinger til å dekke fem valgte temafelt: Bygeografi, samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer, politisk geografi, utviklingsgeografi og økonomisk geografi.

Samlokaliseringen med sosiologi fungererer bra og de nye vitenskapelige stillingene er svært viktige for fagets mulighet til å dekke et større tematisk felt og for å veilede masterstudenter i de samfunns­prosessene som de er interessert i.

Av Jan Hesselberg
Publisert 26. sep. 2014 12:47 - Sist endret 5. nov. 2019 10:48