Det medisinske fakultet var blant de opprinnelige fire fakultetene ved universitetet. Forskningen og undervisningen har vært grunnleggende for utviklingen av medisinsk vitenskap, legeprofesjonen og sykehusinstitusjonene i Norge.
Endelig bedre plass! I 1910 hadde Zoologisk museum flyttet fra sentrum til Tøyen. De hadde delt østfløyen av Midtbygningen med Anatomisk institutt og Zootomisk museum. En ombygging av østfløyen ble øyeblikkelig iverksatt så Anatomisk institutt skulle få moderne fasiliteter og bedre plass.
Før medisinstudenter får komme til sykehus for å øve seg på levende pasienter får de anatomiundervisningen på universitetet. Denne formen for undervisning krever spesialtilpassede lokaler.
Hva kan en 150 år gammel undervisningssamling med droger fortelle oss i dag? Historien som begynner å ta form handler om en svaksynt epidemiforskere, om en gammel professor i veterinærvitenskap, om medisinstudenter, farmasilærlinger og om latinske bøyningsformer.
Universitetets eldste drogesamling er del av en historie om tverrfaglighet. Botanikere, kjemikere, fysikere og medisinere underviste alle framtidens leger og farmasøyter.
Tannlegene privatfinansierte et nybygg for tannlegeutdannelsen i Geitmyrsveien 69. Her vises fotografier fra byggeprosess og åpningen 27. mai 1927.
Fram til 1840 underviste Niels Berner Sørenssen i patologi, terapi og i klinisk medisin. Lite har vært kjent om sykdomsoppfatningene undervisningen bygget på. For noen år siden dukket det opp en håndskrevet bok datert 1828. Boken er enten avskrift av et kompendium utformet av Sørenssen, eller det er en systematisering av hans forelesninger.
På slutten av 1820-tallet begynte Det medisinske fakultet å protokollføre instrumentsamlingen de brukte i undervisningen av landets kommende leger og kirurger. Se eksempler fra samlingen her!
Å være lege ute i distriktene er den vanligste formen for legevirksomhet. Men på 1950- og 60-tallet kom sykehusutbyggingen, ekspertisen og vitenskapen inn i medisinfaget for fullt. Statusen til den tradisjonelle distriktslegen falt, og det var fare for legemangel i landet. Løsningen fantes på universitetet.
Medisineren Fredrik Georg Gade (1855-1933) var en av landets første mikrobiologer, og ga i 1899 ut læreboken Mikroskopet og den mikroskopiske teknik. Her vises noen eksempler på de flotte illustrasjonene fra denne boken.
Sammen med den gamle medisinske instrumentsamlingen fant vi noen produktkataloger fra rundt hundre år tilbake. Disse synliggjør hvor forseggjort instrumentene var, og ikke minst hvilket bredt produktspekter ett firma kunne tilby! I en katalog finner vi alt fra veggskap til skalpeller, i en annen både røntgen- og landmålingsutstyr.
For 130 år siden Norge fikk sin første offentlige læreanstalt for tannleger, da man beskjedent åpnet Statens Poliklinik for Tandsykdomme i 1883. Siden den gang har tannlegene tatt spranget fra å være håndverkere, via høyskole, til å bli akademikere på universitetet.
Fysiologifagets utvikling ved UiO gjennom 40 år viser store endringer. Haakon Breien Benestad gir her en subjektiv beskrivelse av endringene innen forskningsmetoder, hjelpepersonell, dyreforsøk, doktorgrad, undervisning og det organisatoriske.
Et medisinsk fakultet ble straks opprettet ved grunnleggelsen av det første norske universitetet. Hva skyldes prioriteringen, når ingen forutsetninger egentlig lå til rette?
Anatomisk institutt er det eldste instituttet i et av våre første fakulteter.
I mellomkrigstida var universitetet sterkt involvert i raseforskning. Rundt 1930 oppstod det en konflikt mellom professor Schreiner og militærlegen Bryn omkring denne forskningen. Konflikten kaster lys over relasjonen mellom norsk og tysk rasevitenskap, rett før nazismens seier i Tyskland.