Det fysiske kabinett

Snakkende gassflammer, gyroskop, sfærometer og magdenburske halvkuler. Dette og mye mer finnes i Det fysiske kabinett. Nå er store deler av den gamle undervisningssamlingen utstilt på Fysisk institutt.  

Instrumentene var gjerne eksklusive håndverk som illustrerte kjente fysiske prinsipper. Et fysisk kabinett signaliserte framskritt og opplysning, idealer det unge universitetet strakk seg etter.

Jac. Keyser var universitetets første professor i både fysikk og kjemi. Han fikk innredet et fysisk kabinett og kjemisk laboratorium i Kvadraturen. I flere tiår var instrumentsamlingen åpen for publikum hver mandag fra ti til tolv.

Kabinett på galleriet

I Fysisk institutts læringssenter Entropia er nå en rekke av disse gamle instrumentene utstilt. Lokalet var fram til nylig instituttbibliotek, med et bokgalleri.

 

 

Samlingen

Å samle instrumenter var en prioritert oppgave for de første fysikkprofessorene. I 1815 kjøpte Keyser restene av samlingen til den nylig avdøde astronomen Thomas Bugge på auksjon i København. Kabinettet arvet også instrumenter fra det nedlagte Bergseminaret på Kongsberg. Med årene ble samlingen supplert med innkjøp fra kjente europeiske instrumentmakere.

Professor Hartvig Christie utarbeidet i 1859 en systematisk katalog over samlingen. I tråd med den internasjonale fagutviklingen plasserte han instrumentene i kategoriene akustikk, elektrisitet, magnetisme, mekanikk, meteorologi, optikk og varme. Christie skrev også en lærebok basert på samme inndeling. I utstillingen er gjenstandene fordelt ut i fra Christies kategorier. Dette illustrerer undervisningen siste halvdel av 1800-tallet.

 

 

Studentene

På hele 1800-tallet inngikk fysikk i datidens examen philosophicum. Faget var del av dannelsen alle studenter skulle få. Det fysiske auditoriet ble dermed fylt opp av studenter. Mange hadde ikke større ambisjoner enn å bestå eksamen før de gikk videre til embetsstudiene juss, teologi eller medisin. De som viste interesse i naturvitenskap utover dette, hadde få tilbud.

Først med innføringen av reallærerutdanningen i 1850 gikk det an å studere fysikk på et nivå over det helt grunnleggende. Realfag kunne bli en yrkesvei. Studentene lærte teori og øvelser de kunne bruke som gymnaslærere.

Undervisningen

Instrumentene ble brukt i demonstrasjoner som professoren ledet, og utgjorde en sentral del av undervisningen. Professor Keyser skal ha vært beryktet for å hisse seg opp og skjelle ut assistenten de gangene demonstrasjonene gikk galt.

Tidlig på 1900-tallet gikk store demonstrasjonssamlinger av moten. Det ble viktigere at studentene fikk gjøre forsøk selv med standardisert apparatur. På 1920-tallet ble det vanlig å la hovedfagstudiet bestå av et forskningsarbeid. Instrumentene fra denne tiden var mindre kunstferdige enn de gamle demonstrasjonsinstrumentene, men mer egnet til eksperimenter.

 

Forskningen

På begynnelsen av 1900-tallet var Norge en stormakt innen geofysisk forskning. Våre fremste fysikere studerte naturfenomener som nordlys, havstrømmer og vær.

Laboratorieforskningen ved Fysisk institutt kom i faste rammer i mellomkrigstiden, inspirert av tyske og britiske institusjoner. I 1935 flyttet instituttet inn i nytt bygg på Blindern. Dette åpnet for framvekst av flere nye forskningsmiljøer, blant annet et kjernefysisk laboratorium med en Van de Graaff-generator. Denne var i drift inntil 1970-tallet da den ble erstattet av en mer tidsriktig syklotron.

I dag er instituttet engasjert i mange omfattende forskningsprosjekter, både alene og som del av store internasjonale samarbeid.

 

Formidlingen

Otto Øgrim og Helmut Ormestad gjorde fysikk til masseunderholdning. I 1949 laget duoen sine første radioprogrammer, og siden fulgte en rekke episoder av «Fysikk på roterommet» på TV. Dette var i NRK-monopolets storhetstid, så formidlingen nådde svært mange. Øgrim og Ormestads form var å forklare fysiske fenomener med hverdagslige hjelpemidler og enkelt språk. Disse idealene ble også fulgt i deres undervisning ved Fysisk institutt og i flere lærebøker.

Øgrim og Ormestad tilhørte miljøet bak etableringen av Skolelaboratoriet: et bindeledd mellom universitetet og skolen og en utklekningsanstalt for idérik undervisning i realfag.

 

Filmer fra Det fysiske kabinett

Alle filmene vi viser i denne artikkelen er produsert av Tora Kyllingstad. Hun studerer TV-produksjon ved universitetet i Bergen. Arbeidet har hun gjort på frivillig basis, og vi er stolte over å kunne levendegjøre Det fysiske kabinett med disse filmsnuttene.

Besøk utstillingen

Besøk utstillingen på Fysisk institutt, i læringssenteret Entropia (1. etasje i vestfløyen). Tilgjengelig i læringssenterets åpningstider. Vis hensyn om det pågår undervisning. 

Søk etter fysikkinstrumenter i Universitetshistorisk gjenstandsbase

Detaljer fra Fysikksamlingen

Detaljer fra Det fysiske kabinett
Av Av Thorleif Aass Kristiansen
Publisert 23. jan. 2019 00:33 - Sist endret 30. okt. 2019 17:15