I 1843 fikk universitetet sin første fulle vitenskapelige stilling i fysikk. De siste tiårene av 1800-tallet økte interessen for faget. Den monumentale fysikk- og kjemibygningen på Blindern, innviet 1936, symboliserer den store betydningen faget hadde fått i mellomkrigstidens Norge.
I det klokka passerer 13.10 ruller utenlandstoget inn på Østbanen i Kristiania. Studentene som har møtt frem denne varme junidagen for hundre år siden er spente. Ombord er gjesten de har invitert, datidens største vitenskapsmann, Albert Einstein.
Snakkende gassflammer, gyroskop, sfærometer og magdenburske halvkuler. Dette og mye mer finnes i Det fysiske kabinett. Se fysiker Thorleif Aass Kristiansens digitale omvisninger.
Filmene er laget av Tora Kyllingstad.
I 1815 ble en kondensator kjøpt fra et dødsbo for å brukes i fysikkundervisningen ved det nye, norske universitetet. Den har blitt brukt helt fram til å dag uten å bli verken utslitt, ødelagt eller utdatert. Slå den!
Alle studenter måtte følge fysikkundervisningen tidlig på 1800-tallet, men dokka som slo kollbøtte ble ikke bare vist fram for å lette stemningen i auditoriet.
Bibelen og salmeboka var dei vanlegaste bøkene i norske heimar på 1800-talet. Men kva for ei trykksak låg på bronseplassen? Universitetets almanakk.
I 1909 ble Fysisk Selskap opprettet ved vårt universitet. Selskapet eksisterte og hadde virksomhet i perioden 1909-1924. Den håndskrevne møteprotokollen viser bredden i emnene våre fremste fysikere diskuterte.
Helmut Ormestad og Otto Øgrim var fysikere på Universitetet i Oslo, men det var formidling som var deres store lidenskap. Radio og fjernsyn ble en viktig arena. I førti år var Øgrim og Ormestad et begrep. Fysikerne ble universitetets største kjendiser.
Et nos petimus astra - også vi søker stjernene- står det på Observatoriets grunnstein fra 1830.