Norsk Folkeminnesamling er en viktig del av vår historiske arv. Våren 2021 arbeidet 25 studenter med kilder knyttet til Peter Chr. Asbjørnsen som naturviter. Resultatet vil du få her på MUVs nettsted.
Fag
Gjennom snart 200 år har det vokst fram et stort mangfold av fagområder ved Universitetet i Oslo. Forskningen og undervisningen har vært avgjørende for utviklingen av Norge. Les om fagfeltene og deres historie ved UiO!
Hvilken plass hadde filosofifaget ved det nyopprettede norske universitetet? Et fag sentralt for alle vitenskaper, eller et fag ingen fordypet seg i, med språkvitere og diktere som forelesere?
Examen Philologico-philosophicum var forløperen til Examen philosophicum. Det kan høres ut som en arv fra de europeiske middelalderuniversitetene, men var en dansk kriseløsning som ble importert til Norge. Filosofifaget er det eneste som har holdt stand gjennom hele perioden.
I det klokka passerer 13.10 ruller utenlandstoget inn på Østbanen i Kristiania. Studentene som har møtt frem denne varme junidagen for hundre år siden er spente. Ombord er gjesten de har invitert, datidens største vitenskapsmann, Albert Einstein.
Dette tyske plansjeverket av botanikerne Franz Engleder og Julius Eichler er fra 1905. Plansjene har vært brukt i undervisningen på Farmasøytisk institutt i mange år. Mange plansjer har blitt borte i årenes løp. Noen av de vi ser her er preget av tidens tann.
Endelig bedre plass! I 1910 hadde Zoologisk museum flyttet fra sentrum til Tøyen. De hadde delt østfløyen av Midtbygningen med Anatomisk institutt og Zootomisk museum. En ombygging av østfløyen ble øyeblikkelig iverksatt så Anatomisk institutt skulle få moderne fasiliteter og bedre plass.
På 1800-tallet ble farmasi til dels regnet som et håndverk. Derfor hadde studiet en lang og kronglete vei inn på universitetet.
Før medisinstudenter får komme til sykehus for å øve seg på levende pasienter får de anatomiundervisningen på universitetet. Denne formen for undervisning krever spesialtilpassede lokaler.
De botaniske undervisningsplansjene til den tyske botanikeren Gustav Albert Peter er utrolig vakre. Plansjeverket fra 1901 har vært brukt i undervisning av farmasistudenter ved Universitetet i Oslo.
Farmasibygningen sto ferdig i 1931 i all sin funksjonalistiske prakt. Tidlig i 1932 ble bygningen tatt i bruk. Det var universitetets første bygg på Blindern, og huset det nyopprettede Universitetets farmasøytisk institutt. Bli med inn på en historisk omvisning!