Symbolikk på rektors skuldre: UiOs rektorkjede

I 1907 ble Waldemar Christofer Brøgger innsatt som rektor. Rundt halsen bar geologiprofessoren et nytt kjede i gull og emalje. Den kongelige gaven benyttes fremdeles av rektorene ved Universitetet i Oslo.

Foto: Arthur Sand/MUV

Av Bjørn Vidar Johansen

W. C. Brøgger var den første universitetslederen som fikk tittelen rektor. Innsettelsesseremonien til Brøgger markerte begynnelsen på en av universitetets mest ekspansive perioder. Brøgger stod for modernisering og utvikling av den vitenskapelige virksomheten. Han fikk gjennomslag for store byggeprosjekter og arbeidet for å tydeliggjøre universitetets rolle som fremtidsrettet forskningsinstitusjon og moderne kunnskapsformidler. Samtidig iførte han seg et rektorkjede med historiske referanser.

Gleder med kjeder

Brøgger var snart ikke alene i Norge om å benytte kjeder som tegn på tilhørighet, verdighet og posisjon. Den nye tradisjonen som skulle etableres utover på 1900-tallet hadde røtter langt tilbake i tid. I middelalderen bar formannen i ulike håndverkerlaug kjeder med symbolske referanser til håndverket. Liknende kjeder ble benyttet for å vise tilhørighet til ridderordener. Ordener og medaljer har i lang tid hatt følge av ordenskjeder som viser særlig høy grad av utmerkelse. I nyere tid er ordførerkjedene rundt i norske fylker og kommuner eksempler på behovet for å etablere nye, alternative tradisjoner med historiske røtter. Ordførerkjedene skal vise både offisiell posisjon og lokal tilhørighet. Ordførerkjedene har vanligvis en utforming som gjerne inkluderer fylkes- eller kommunevåpen. Kjedene er ofte også utsmykket med andre former for lokal symbolikk.

En politisk markering?

De norske rektorkjedene er også en moderne videreføring og nytolkning av de internasjonale tradisjonene. Rektorkjedene viser verdighet og lederskap. Professor i historie ved Universitetet i Oslo, John Peter Collett, har også tolket 1900-tallets innføring av kjedene som et behov for å slutte seg til en felles europeisk universitetstradisjon. Dette gjelder også seremonielle kapper. Collett har sett kapper og kjeder som symboler på institusjonenes frihet og uavhengighet. Slutten av 1800-tallet hadde vært preget av konflikter mellom universitetet i Kristiania og Stortinget om institusjonens egen råderett og fullmakter.

Foto: Arthur Sand/MUV

Symbolikk i gull og grønt

Rektorkjedet til Universitetet i Oslo er satt sammen av tre elementer som forteller samlet noe om institusjonen; monogram, uglefigur og en medaljong. De er koblet med små ringer av gull. Monogrammet består av tre bokstaver vevd inn i hverandre, URF. Dette er forbokstavene til Universitas Regia Fredericiana, den latinske varianten av navnet universitetet hadde frem til 1939 – Det Kongelige Frederiks Universitet. Monogrammet er laget av hvit emalje på gull. Mellom rekker av monogrammer er det monterte gylne uglefigurer med øyne av grønn emalje. Grønnfargen står tradisjonelt for gjenfødelse, fornyelse, udødelighet og håp. Uglen er et symbol på visdom. I den greske mytologien er uglen følgesvennen til gudinnen Athene. Hun var gudinne for strategi, krig, kunst og visdom. En av hennes oppgaver var å veilede helter. Athenes portrett pryder den store medaljongen som henger ned fra rektorkjedet. Portrettet er innrammet av inskripsjonen Universitas Regia Fredericiana og en laurbærkrans av grønn emalje. Laurbær er et symbol på guden Apollon, som for øvrig er hovedfiguren i universitetets segl. I romersk tradisjon står laurbær for seier, mens kristendommen forbinder laurbær med heder, ære og Kristus’ oppstandelse.

Gullalder i norsk emaljekunst

Universitetets rektorkjede ble produsert av juvelérfirmaet J. Tostrup i Kristiania (Oslo). I 1888 hadde grunnlegger og eier Jacob Tostrup fått privilegiet med å titulere seg som kongelig hoff- og ordensjuvelér.  Fra 1880-årene produserte Tostrup også alle varianter av St. Olavs orden. En eksisterende tegning av rektorkjede i familiens eie er signert Jacob Tostrup Prytz (1886-1962). I 1906-07 var firmaet ledet av hans far, Torolf Prytz (1858-1938), en av de viktigste skikkelsene innenfor norsk kunsthåndverk i perioden. Som designer og leder av J. Tostrup hadde Torolf Prytz bygget videre på firmaets store internasjonale suksess med filigrans- og emaljearbeider. Jacob Tostrup Prytz begynte i lære hos sin far i 1905 og avla sin svenneprøve først i 1908. Om han arbeidet med rektorkjedet er det nærliggende å anta at Torolf Prytz spilte en nøkkelrolle i prosessen.

I overgangen mellom 18- og 1900-tallet var J. Tostrup blant verdens fremste produsenter av emaljekunst. Under Jacob Tostrup Prytz fikk firmaet videre stor oppmerksomhet for sine sølv- og emaljearbeider. Han tiltrådte som kunstnerisk leder i 1913 før han etterhvert overtok ledelsen av firmaet. Prytz og firmaets øvrige deisnere utmerket seg først med design av gjenstander i den nordiske nybarokke stilen som preget årene rundt første verdenskrig. Senere utmerket han seg med gjenstander i et funksjonalistisk eller art-decopreget formspråk. I tillegg var Prytz i en rekke år direktør og senere rektor ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole. Som sin far ble han en av de mest sentrale skikkelsene i det norske kunstindustrimiljøet.

En kongelig gave – hugget i stein

Rektorkjedet var en gave til universitetet fra kong Haakon VII. Omstendigheten rundt gaven og kongens eventuelle medvirkning i prosessen er uklar. Ble gaven gitt på initiativ fra kongen selv, eller var det universitetet eller andre som la saken frem for kongen? Kongehusets etablerte forbindelser med Juvelér Tostrup kan ha vært medvirkende til at nettopp dette firmaet ble valgt til oppgaven. Tostrup skulle senere også produsere både seremonistaver for universitetet og ringer for doktorrandene. Arbeidet med rektorkjedet innledet dermed et lengre samarbeid mellom juveléren og universitetet.

Byste av W. C. Brøgger i Universitetets Aula. Jo Visdal, 1913. Foto: UiO / Arthur Sand

I 1907 var Det Kongelige Frederiks Universitet det eneste universitetet i Norge. Rektorkjedets symbolikk var dermed ekstra viktig i en nasjonal sammenheng. Kjedet skulle bli en naturlig gjenganger i byster og portretter av 1900-tallets rektorer. I dag står Brøggers byste godt plassert både i Universitetets Aula og i Botanisk hage, henholdsvis utført i marmor og granitt. Kunstneren Jo Visdal har lagt den kongelige gaven rundt Brøggers hals. Rektorkjedet står hugget i stein.

 

 

Kilder

Det Kongelige Frederiks Universitet 1811-1911. Festskrift. Aschehoug & Co. 1911.

Fure, Jorunn Sem: Universitetet i Oslo. 1911-1940. Inn i forskningsalderen. Unipub, 2011.

Prytz, Jacob Tostrup. Artikkel i Norsk biografisk leksikon.

Prytz, Torolf (Gullsmedfirmaet Tostrup) - RA/PA-0249. Riksarkivet.

Rektorbling: Hot or not? Universitas. 19.10.2015.

Rektorkappen er snart 100 år. Khrono. 08.10.2017

 

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 22. nov. 2017 13:46 - Sist endret 19. des. 2019 12:30