Historisk omvisning - i veksthusene på Tøyen

  • 6. apr. 2020

    Vi begynner omvisningen nede ved Victoriahuset før vi beveger oss opp mot Palmehuset. Her ser vi den store glassfronten med oppbygg, slik det ser ut i 1933 (?). 

    Foto: Overgartner Larsson/MUV. Sannsynligvis 1933.

  • 6. apr. 2020

    Inne i Palmehuset er det trangt. Det er også krevende å vedlikeholde. Heldigvis er det lagt inn vann også oppe på galleriet. For å utnytte plass og sollys er det lagt en lem på skrått over hjørnet. Legg merke til at veksten har røtter fordelt på tre potter! Er dette drageblodstreet Dracaena draco, alet opp fra et frø sendt hjem fra botaniker Christen Smiths ekspedisjon til Kanariøyene i 1815?

    Foto: Ukjent/MUV. 1915-1929.

  • 6. apr. 2020

    Palmehusets mest berømte vekst er Smiths palme, en kanaridaddelpalme (Phonix canariensis), alet opp fra et frø botanikeren og bestyreren sendte hjem i 1815. Taket har måttet blitt forhøyet i takt med palmens vekstvilje. Eventyret tar slutt i år 2000. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1934.

  • 6. apr. 2020

    Palmens frodige krone. Liker den seg bedre på Tøyen enn del ville gjort i sitt naturlige miljø på Kanariøyene?

    Foto: Ukjent/MUV. 1934. 

  • 6. apr. 2020

    Gartner Ivar Grøndahl mellom to av Palmehusets høye vekster, Amorphophallus Titanum, en plante som blomstrer særdeles sjelden. Da ser den ganske så annerledes ut. Og lukter...

    Foto: Ukjent/MUV. 1915-1929.

  • 6. apr. 2020

    Vi takker Grøndal og går ned mot Victoriahuset. På normale dager er det mange som legger turen innom, men ikke flere enn at man kan finne fred og ro utenfor bygningen. 

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert.

  • 6. apr. 2020

    I dag, derimot, blomstrer vannliljen Victoria! Det skjer i løpet av en kort hektisk periode. Hver blomst står kun to døgn. Etter å ha lest om begivenheten i avisene har store menneskemengder stilt seg i kø i regnet utenfor Victoriahuset. Rundt 12 000, nærmere bestemt.

    Foto: Ukjent/MUV. 1931.

  • 6. apr. 2020

    Vi sniker oss heller rundt Victoriahuset i håp om å slippe inn en sidedør. På veien lar vi oss imponere av den høye skorsteinen leder kullrøyken ut fra fyrkjelleren. Der må det fyres for å holde oppe temperaturen innendørs. Det er hardt arbeid. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1915-1929.

  • 6. apr. 2020

    Ved sidedøra står overgartner Carl Theodor Schultz. Var han delaktig i oppføringen av Victoriahuset på 1870-tallet? Legg merke til den vakre kantingen av bedet!

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert.

  • 6. apr. 2020

    En kjempeløvetann! Det er ikke bare eksotiske vannliljer som trives inne i Victoriahuset. Ser vi et oppgitt blikk? Eller et snev av stolthet?

    Foto: Ukjent/MUV. 1934.

  • 6. apr. 2020

    Vi går først til sidefløyen hvor det blant annet er utstilt orkideer blant mer kjente løkplanter. Orkideene er også en av bygningens attraksjoner. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1910-1929.

  • 6. apr. 2020

    Orkideene har sin opprinnelse fra mer eksotiske steder enn Tøyen. Denne er hjemmehørende i Mexico, men ser ut til å stortrives. Den er også en gave - fra Kom. Kapt. N.T. Schiött.

    Foto: Ukjent/MUV. 1910-1929.

     

  • 6. apr. 2020

    Trives gjør også denne orkideen, Odentoglossum grande,  med Guatemala som opprinnelsessted. Utenfor ser vi trærne i Botanisk hage.

    Foto: Ukjent/MUV. 1910-1929.

  • 6. apr. 2020

    Bassenget i Victoriahusets midtparti er fylt av Victoria- vannliljen som stammer fra Amazonas. Den kom til Tøyen i 1879 og blomstret så tidlig som samme år. I dammen vokser også lotus og andre vannplanter. Rundt og i bassenget står større planter fra fjerne strøk. De er avhengig av varmt og fuktig klima for å overleve. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1915-1929.

  • 6. apr. 2020

    På 1800-tallet var det et kappløp både blant europeisk adel og botaniske hager for å Victoria-vannliljen til å blomstre først. Å bringe planten fra Amazonas til Europa var krevende nok, å få den til å vokse og trives var en enorm utfordring. I England gikk hertugen av Devonshire av med seieren i 1849, fortrinnvis takket være sin gartner Joseph Paxton. Tredve år seinere kunne borgerne i Kristiania beundre den berømte planten på Tøyen. 

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert.

  • 6. apr. 2020

    En frodig oase! Her ser vi lotusplanter omkranse Victoria. Vannliljen, som selvfølgelig er oppkalt etter britenes dronning Victoria, har flere blomster. 

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert.

  • 6. apr. 2020

    Victoria er en av de plantene i verden som vokser raskest. I løpet av en natt kan et blads diameter vokse med inntil 35 cm. Bladene er sterke og stabile nok til at det kan bære et barn. Oppbyggingen av bladene har inspirert arkitekter og ingeniører. I Norge lot forfatteren Johan Borgen seg inspirere til novellen "Victoria regia", som delvis foregår i Victoriahuset. Anbefales!

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert. 

  • 6. apr. 2020

    I 1932 er ikke Victoria  er ikke den eneste stjernen i Victoriahuset. Her blomstrer Amaorphophallus titanum! Denne veksten er enda sjeldnere i blomst. På Tøyen har den blomstret kun denne ene gangen! Blomsten er to meter høy. Og lukter. Ikke rart den lille gutten ser betenkt ut...

    Foto: Ukjent/MUV. 1932. 

     

  • 6. apr. 2020

    Lukter? Nei, Amorphophallus stinker! Blomstringen til planten fra Sumatra er berømt og beryktet for sin grusomme stank. Det lukter forråtnelse lang vei, en metode for å trekke til seg insekter. Her inne i det lille Victoriahuset er stanken ikke til å holde ut. På tide med frisk luft...

    Foto: Ukjent/MUV. 1932. 

  • 6. apr. 2020

    Ute igjen i Botanisk hage - i retning Jens Bjelkes gate. Er det endelig vår i lufta?

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert.