Foran fasaden: Bildevisning av Observatoriet

  • 4. mars 2020

    Observatoriet fotografert i 1862. Dette er det eldste kjente fotografiet av bygningen. Det har vært en viktig kilde både for fasaderestaurering og gjenskaping av tidskula - tidssignalet ved siden av observasjonstårnet. 

    Fotograf: Ole Tobias Olsen. Eier: Oslo museum. Lisens: CC CC0 1.0.

  • 28. feb. 2020

    Observatoriebygningen sett fra sør. Foran ligger Hansteen-løkken, som fortsatt står. Den tilhørte en slektning av Observatoriets første professor, Christopher Hansteen.

    Fotograf: Ole Tobias Olsen. Eier: Oslo museum. Lisens: CC CC0 1.0.

  • 4. mars 2020

    Filipstad. Bildet er datert 1870-1875. Observatoriet ligger øverst til høyre. Den store villaen til venstre var tidligere NSBs direktørvilla og kneiser fremdeles over vår tids biltrafikk og asfalt.

    Fotograf: Ukjent. Eier: Oslo museum. Lisens: CC BY-SA.

  • 4. mars 2020

    Observatoriet ligger midt i bildet mot høyre. Fotografen har stått på vollen under Akershus festning en gang rundt 1875. Vi ser at Observatoriet fremdeles var synlig fra byen. I forkant ligger Akers mekaniske verksted. Her ligger Aker brygge i dag. Oscarshall Slott sees til venstre i bildet. 

    Fotograf: Waldemar Dahlløf. Eier: Oslo museum. Lisens: CC BY-SA.

  • 4. mars 2020

    Utsikt mot Frognerkilen og Bygdøy. Observatoriet er en av de få synlige bygnignene som fortsatt eksisterer. I forkant ligger stiftelsen Kong Oscars Minde, som huset ugifte eldre damer. Bygningen var tegnet av Christian Heinrich Grosch, som også tegnet Observatoriet og universitetet på Karl Johans gate. Kong Oscars Minde ble senere revet for å gi plass til den amerikanske ambassaden. Bildet er fra ca. 1870.

    Fotograf: Ukjent. Eier: Oslo museum. Lisens: CC BY-SA.

  • 4. mars 2020

    Utsikt mot Hjortnes og Skillebekk rundt 1880. Deler av Observatoriet med stallbygning sees til høyre. Bygningene ligger dessverre mest utenfor billedkanten, men gir oss allikvel viktig informasjon om fargebruk på fasadene. Vi skimter også et vitenskapelig instrument på takterrassen. 

    Fotograf: Ukjent. Eier: Oslo museum. Lisens: CC BY-SA.

  • 4. mars 2020

    Det magnestiske observatoriet var en egen bygning som lå ut mot Solli plass. Det ble revet rundt 1910 for å gi plass til det nye universitetsbiblioteket, nå Nasjonalbiblioteket. Det magnetiske observatoriet var også tegnet av Christian Heinrich Grosch. Fotografiet er trolig fra perioden 1895-1905.

    Fotograf: Severin Worm-Petersen. Eier: Oslo museum. Lisens: CC BY-NC-SA 4.0.

  • 4. mars 2020

    Observatorieparken ut mot Solli plass. Vi ser at det var flere bygninger i parken. Til høyre det magnetiske observatoriet før riving. Midt i bildet ligger en av paviljongene som ble brukt til spesielle observasjoner. Det ser ut til at paviljongen er under demontering. Er det riving rundt 1910 vi ser, for å gi plass til ny biblioteksbygning?

    Fotograf: Ukjent. Eier: Oslo museum. Lisens: CC BY-SA.

  • 4. mars 2020

    Observatoriet rundt 1900. Vi ser det kom en vei inn fra høyre som ikke lenger finnes. Også tidskula ved observasjonstårnet er borte. I stedet har det kommet på plass en antenne og ledninger for telegraf. Vi ser at skyvelemmene i veggene på sidefløyene fremdeles er intakte. De ble senere fjernet og åpningene murt igjen. I fløyen til venstre, i meridianrommet, er funksjonen nå tilbakeført. 

    Fotograf: Ukjent. Eier: Oslo museum. Lisens: CC BY-SA.

  • 4. mars 2020

    Professor Hans Geelmuyden med sekstant utenfor Observatoriet. Plattformen han står ved er borte i dag. Det er også paviljongen til venstre. Der kunne publikum se på stjernene gjennom en stor kikkert til annonserte tider. Paviljongen stod opprinnelig på østsiden av Observatoriet. Der ble det oppført boligblokker på 1930-tallet. 

    Fotograf: Carl Størmer. Eier: Oslo museum. Lisens: CC BY-SA.

  • 4. mars 2020

    1916. Stallbygningen står i fokus. Her var det også innredet leilighet for professorens vitenskapelige kollega, observatoren. På hovedbygningens tak ser vi at det har kommet til en stang med en sylinder til å heise opp og ned. Den var laget av stripete seilduk og var en erstatning for tidskula, det tidligere tidssignalet ved tårnet. Vi tror at "tidstønna" ble laget for å være bedre synlig. Byen hadde vokst seg både større og høyere og sperret for sikten opp mot Observatoriet.

    Fotograf: Anders Beer Wilse. Eier: Oslo museum. Lisens: CC CC0 1.0.

  • 4. mars 2020

    Vestsiden av Observatoriet i 1916. "Tidstønna" på taket ser vi omtrent midt i bildet. En vindfløy har kommet til på toppen av observasjonstårnets tak. I 1. etasje har døren inn til boligfløyen blitt flyttet til venstre, der hvor det tidligere var vindu. I stedet har det blitt vindu i den tidligere dørportalen. Dette bekrefter at det også var gjort noen endringer med romløsningene innendørs. En bonus: Vi ser mennesker som arbeider på takterrassen. Er det ett av kikkertstativene våre vi ser til venstre for dem?

    Fotograf: Anders Beer Wilse. Eier: Oslo museum. Lisens: CC CC0. 1.0.

  • 4. mars 2020

    Stall- og observatoriebygningene fotografert i april 1921. Kjøkkenhagen ha begynt å spire i vårsola. Her må det ha vært svært gode solforhold, selv om vi må anta at jorda var skrinn.

    Fotograf: Anders Beer Wilse. Eier: Oslo museum. Lisens: CC CC0. 1.0.

  • 4. mars 2020

    Nye tider: Observatorieparken og området rundt bebygges med boligblokker. "Tidstønna" på Observatoriets tak er tatt ned. Da bildet ble tatt i 1935 var også Observatoriet nedlagt. En rekke institusjoner eller universitetsenheter brukte bygningen fram til dagens primærfunksjon kom på plass i 2011: Undervisning av klasser i Osloskolen. Da var også Observatoriets fasader tilbakeført til tilnærmet opprinnelig utseende. 

    Fotograf: Anders Beer Wilse. Eier: Oslo museum. Lisens: CC CC0 1.0.