interiører-HF-anlegget - Side 2

  • 15. jan. 2021

    SV-komplekset har egen kantine. Den ligger i tilknytning til vestibylen i høyhuset, Eilert Sundts hus Blokk B. Her er veggene av naturbetong. Store vinduer i teakrammer sørger for at lyset strømmer inn. Samtidig blir utendørsanlegget med vannbasseng og beplantning en del av rommet. Mørkere felt i gulvet indikerer ferdselsårene i kantinen.

    1968-1970. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

     

  • 15. jan. 2021

    Vestibylen i Harriet Holters hus (på 1960-tallet kalt Helga Engs hus) er ett av de fineste eksemplene på Leif Olav Moens materialbruk. Naturbetong i veggene, larvikitt på gulvene og grantreslameller i himlingen spiller fint sammen med svartlakkert stål, vinduer i teakrammer og dører kledd med grå linoleum og svart gummi. Uteområdet bringes inn gjennom glassvegger på hver side. Her finner vi også en av Blinderns mange stilfulle trapper. 

    1968-1970. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Parallelt med SV-komplekset arbeidet Leif Olav Moens arkitektkontor med flere bygninger som skulle øke arealet til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Matematikkbygningen(e) blir gjerne omtalt som Mattekomplekset. Også her ligger det et høyhus i midten, Niels Henrik Abels hus. Til venstre plasserte Leif Olav Moen det lave Vilhlem Bjerknes hus, med auditorier og fellesarealer for studentene. Til høyre ligger det lave Sophus Lies Auditorium, en bygning som inneholder ett av Blinderns største auditorier og en imponerende vestibyle. Mattekomplekset stod ferdig allerede i 1966.

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier.

  • 15. jan. 2021

    Sophus Lies Auditorium var opprinnelig Blinderns største. Vestibylen har garderobe med skranke langs innerveggene og benker med skaikledde puter langs vinduene. Her i Matematikkomplekset introduserer Leif Olav Moen en ny betongteknikk på Blindern, Rudolphbetong. Den er en videreutvikling av naturbetongen vi kjenner fra SV-bygningene og uteområdene, oppkalt etter den amerikanske arkitekten Paul Rudolph. I 1962 tok han i bruk en egen teknikk med ribber av tre inne i forskalingene. De ferdige betongelementene fikk slik riflede flater. I denne vestibylen ser vi også dragere av upusset betong og himling av treribber. I taket henger innkjøpte lysarmaturer, den danske arkitekten Poul Henningsens "Konglen" (1958) eller "PH Artichoke", som er den internasjonale betegnelsen. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Vestibylen i Sophus Lies Auditorium skiller seg ut fra Leif Olav Moens øvrige interiører på Blindern. Det store auditoriet ligger tverrstilt i bygningens kvadratiske hovedplan. Det gjør at inngangene er lagt i en spiss som er det første som kommer mot oss når vi kommer inn i vestibylen. Løsningen er en sjeldenhet også ellers i norsk 1960-tallsarkitektur. Også her er dørene kledd med linoleum. Moen bruker såkalt "beton brut" i dragerne (upusset grå betong hvor avtrykkene etter forskalingene er synlige), trelameller i taket og larvikitt på gulvet. Sideveggene er av rød tegl, og vinduene er satt inn i store teakrammer. Dette er materialer vi kjenner igjen fra andre av hans bygninger på Blindern. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    De kraftige betongdragerne fortsetter inn i selve auditoriet og møtes over tavlen og forelesernes kateter. Herfra strømmer kunnskapen ut over Blindern! De rød teglveggene har avtrappinger og Moens karakteristiske spill med teglsteinene, som både gir god akustikk og har dekorativ effekt. Himlingen mellom dragerne er knallrød, og de skaikledde klappsetene er blå. På gulvet er det grågrønn linoleum. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Skyvetavler gir foreleseren nok av plass for tavleundervisningen. Auditoriet har også sidedører hvor hun eller han kan gjøre sin entré. De leder til sidetrapper og korridorer som gjøre det mulig for foreleseren å gå tørrskodd fra de andre bygningene i komplekset. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Setene i Sophus Lies Auditorium er trukker med skai. Som ellers i Leif Olav Moens Blindernbygninger er auditorieinnredningen av svartlakkert stål og lyst treverk. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

     

  • 15. jan. 2021

    Den andre sidebygningen i Matematikkkomplekset, Vilhelm Bjerknes' hus, har ett av Blinderns stiligste trapperom. Her sørger doble trappeløp for ulike romopplevelser for brukerne. Hovedmaterialet er forskjellige varianter av betong. Beisede lameller av tre preger taket. Her har Leif Olav Moen også gjort gjenbruk av veggarmaturene som ble tegnet for HF-komplekset. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Stidenter på lesesalen! I 2. etasje i Vilhelm Bjerknes hus har Leif Olav Moen lagt inn bygningens største studentareal; bibliotek med arbeidsplasser. Lesesalspultene er varianter av de som ble tegnet for HF-komplekset, men her har arkitektkontoret tegnet en ny stol av svartlakkert stål med armlener i lyst tre. Stolen er trukket med svart skai. I taket er det samme metallplater som i HF-lesesalen i Sophus Bugges hus. De brutte flatene reflekterer lyset fra de store vinduene og bidrar til romopplevelsen. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier.

  • 15. jan. 2021

    Høyhuset i midten av matematikkanlegget er oppkalt etter den berømte norske matematikeren Niels Henrik Abel. Her er vi i ett av instituttbibliotekene mot Moltke Moes vei. Vinduene av teak åpnes med håndtak spesialtegnet for bygningen. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Vi forlater Matematikkomplekset og går ut på Frederikkeplassen. Det er tid for uteomvisning. Velkommen tilbake til 1960-tallet!

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier.