interiører-HF-anlegget

  • 15. jan. 2021

    Velkommen inn - tidsreisen begynner i bygningene til Det historisk-filosofiske fakultet, i dag kalt Det humanistiske fakultet. 

  • 15. jan. 2021

    Bygninger for det Historisk-filosofiske fakultet var Leif Olav Moens første oppdrag på Blindern etter at han vant arkitektektkonkurransen for komplekset. Bygningene stod ferdige i 1963. Vestibylen i den høyeste bygningen Niels Treschows hus er åpen og til dels fleksibelt innredet. Møblene er av svartlakkert jern med trekk av svart skai. Trelameller i himlingen og fliser av larvikitt på gulvene skulle gå igjen i alle arkitektkontorets Blindern-bygninger. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    I den betjente garderoben kan studenter og gjester levere inn yttertøy, vesker og paraplyer. Treverket i innredningen er eik. Skranken har polert linoleum nedfelt i platene. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier.

  • 15. jan. 2021

    Askebegre må til! Leif Olav Moen tegnet også de store, støpte gulvaskebegrene som er plassert rundt i bygningen. Her er det fritt fram for å ta seg en sigarett i de fleste rom. 

  • 15. jan. 2021

    Niels Treschows hus er oppkalt etter professoren i filosofi. Bygningen er på hele 12. etasjer. Heisene gir viktige forutsetninger for en effektiv internkommunikasjon. Heisfrontene er også kledd med treverk. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Den som måtte være sporty kan også ta trappene til topps. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Fra trapperommet leder dører inn til korridorene hvor de forskjellige instituttene holder til. Dørene er kledd med grønn linoleum og svart gummi - materialer som vil vare. Eiketre og eiketreslister preger ellers inngangspartiet. Informasjonstavlene har plastbokstaver som kan flyttes på. Her kan også navnene til de ansatte komme på plass. Den integrerte klokka sikrer at tida ikke glemmes. Det er lett å henge i dyp samtale ved askebegeret...

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    I 12. etasje er det ansattkantine med storslått utsikt over landskapet utenfor. Kantinen er møblert med den såkalte HF-stolen, et signaturmøbel tegnet av arkitektkontorets interiørarkitekt Oddmund Eidsnes. Den er laget av formbøyd eiketre og eikefinér, her uten skaitrekk. Askebegre hører med!

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier.

  • 15. jan. 2021

    12. etasje har også en fakultetsklubb for de vitenskapelige ansatte. Den er skilt fra resten av arealet med glassflater satt inn mellom trelameller. Her er det også plantekasser og plantebelysning. Skyvedører sikrer at sammenkomstene i fakultetsklubben kan foregå uforstyrret fra kantine og fellesarealer. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier.

  • 15. jan. 2021

    Møblene i fakultetsklubben er også tegnet av arkitektkontoret. Stoler og bord er trukket i ullstoff. Både tekstil og møbler er norskproduserte. Denne møbeltypen vil bli brukt over hele Blindern, med trekk i olivengrønt eller rustrødt. Her er det valgt pendellamper som ikke er egendesignet, tegnet av danske Poul Henningsen for firmaet Louis Poulsen. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier.

  • 15. jan. 2021

    På vestsiden av tomten, parallelt med  Niels Treschows hus, ligger Wergelands hus. De to bygningene er bundet mot nord av den lave fløyen som kalles P. A. Munchs hus. Wergelands hus har også en egen vestibyle med møbler av svartlakkert stål og svart skai. Også her dominerer det larvikittbelagte gulvet og dører med linoleumsflater. På dørbladene er det skilting av kobberbokstaver, tegnet spesielt for Blindern av Leif Olav Moen. 

  • 15. jan. 2021

    Trapperommet i Wergelands hus. Her er den kostbare larvikitten erstattet av linoleumsbelegg. Trappegelenderet består av flate stålprofiler som er svartlakkerte. Himlingens tekniske infrastruktur er dekket av prefabrikerte takelementer av metall. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    En av korridorene i Wergelands hus med linoleumsbelegg på gulvene og en prefabrikert elementhimling. De bærende søylene er rustrøde. På veggene henger lysarmaturer i plast tegnet av arkitektkontoret. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Språkfag og leksikografi holder til i Wergelands hus. Det krever kartoteksmøbler. De er selvfølgelig også i eik og tegnet av Leif Olav Moens arkitektkontor AS. Foran står kontorets HF-stol trukket med svart skai. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Sophus Lies hus er den siste bygningen i HF-komplekset. Her ligger auditorier undervisningsrom og fakultetsbiblioteket med den store lesesalen. Vestibylen har larvikittgulv. Hilingen er det lameller av gran med innfelte lysarmaturer tegnet av arkitektkontoret. De er felt inn mellom hvitpussede betongdragere. I denne vestibylen er de fleste veggflater av samme materiale som bygningens yttervegger, rødt tegl. Den symmetriske hovedtrappa binder vestibylen sammen med underetasjen og biblioteks- og lesesalen i etasjen over. Auditoriene ligger på hver side av vestibylen. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    I underetasjen ligger den betjente garderoben. Her er det stor kapasitet for oppbevaring av yttertøy og andre personlige effekter. For mange studenter er de såkalte garderobedamene faste menneskelige holdepunkter i studenttilværelsen. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Trapperommet i Sophus Bugges hus er som en skulptur i vestibylen. De flate, svartlakkerte stålelementene fungerer som transparente veggflater. De skaper linjespill når man beveger seg rundt i vestibylen og oppover i trappen. Jernene er kombinert med kvadratiske kraftige kvadratiske beslag som er en viktig de av komposisjonen. Også håndløperne av svartlakkert rundstål skaper effekt mot de lyse pussede veggene i trappeløpet. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Bak hovedtrappen er det stilt opp låsbare bokskap for studentene. De er laget av tre som harmonerer med det øvrige uttrykket i vestibylen. Askebegrene er på plass på gulvene. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    På vestibylens teglvegger er det montert vegglamper av svartlakkert metall og hvit plast, også tegnet av Leif Olav Moens arkitektkontor. De er designet med tanke på å brukes i flere bygninger.

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Auditoriene i Sophus Bugges hus ligger også i 1. etasje. Her er veggene av rød tegl med enkelte teglstein som er trukket ut fra veggflatene. De danner ulike dekorativt mønstre, men er også med på å sikre god akustikk. Trelamellene på bakveggen skjuler tekniske installasjoner. Auditoriebenkene og kateteret er selvfølgelig også tegnet av Leif Olav Moen. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    I 2. etasje ligger biblioteket med lesesalsplasser. Store løpende vindusbånd over bokhyllene på alle yttervegger sikrer at interiøret ligger badet i lys store deler av året. Lesesalsmøblene av Leif Olav Moen er i eik. Her fungerer HF-stolen som lesesalsstol. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Himlingen i bibliotek- og lesesal er dekket av prefabrikerte takelementer i metall. De gjør at taket får en viktig rolle i interiøret. Her er det også mennesker - studenter!

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 15. jan. 2021

    Underveis i byggingen av HF-komplekset ble det bestemt at fakultetets samfunnsfag skulle skilles ut til et nytt fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Oppdraget med å tegne et kompleks for det nye SV-fakultetet ble gitt direkte til Leif Olav Moens arkitektkontor. Tomten tvers overfor HF-fakultetet i retning øst ble valgt, og Moen skapte et fakultetsanlegg som harmonerte godt med HF-fakultetet. Til venstre ligger Eilert Sundts hus Blokk A, i midten det høye Eilert Sundts hus Blokk B og til høyre Helga Engs hus, som senere ble omdøpt til Harriet Holters hus. Anlegget stod ferdig i 1967. I tillegg kom Eilert Sundts barnehage bak Harriet Holters hus. 

    1968-1970. Fotograf: Ukjent.

  • 15. jan. 2021

    I SV-komplekset introduserer Leif Olav Moen naturbetong som et bærende materiale. Det preger også uteområdet. Elvegrus og småstein ble tilsatt betongen i støpeprosessen. Flatene ble til slutt håndmeislet. I SV-komplekser er søyler og vegger av naturbetong. Rød tegl er brukt i de største veggflatene. Her er fellesområdet utenfor auditoriene i Eilert Sundts hus Blokk A. Garderoben er på plass.

    1968-1970. Fotograf: Teigens fotoatelier.

  • 15. jan. 2021

    Over fellesområdet og auditoriene ligger biblioteks- og lesesalsarealet. Innredningen er i gylden eik og eikefinér. Himlingen har prefabrikerte elementplater i metall, som i Sophus Bugges hus i HF-komplekset. Her er det også felt inn felt med overlys i tillegg til de elektriske lysarmaturene. Bordlampene er den klassiske norske Luxor-lampen med bevegelig arm. 

    1968-1970. Fotograf: Teigens fotoatelier.