Gamle streker: Observatoriet i kunsten

  • 6. mars 2020

    P.F. Wergmann: Udsikt over Pebervigen ved Christiania. En av de første avbildningene av Observatoriet som en del av landskapet rundt hovedstaden. Bygningen hadde en dominerende plass og var synlig fra store avstander. Allikevel har kunstneren kanskje trukket den litt nærmere Akershussiden av Pipervika enn i virkeligheten? Litografiet er sannsynligvis fra midten av 1830-tallet.

    Foto: Fredrik Birkelund. Eier: Oslo museum. Lisens: Navngivelse (CC-BY).

  • 6. mars 2020

    Ukjent kunstner: Drammensveien med Døderleins løkke og Solliløkken. Ca. 1835. Motivet er sett mot det som i dag er Solli plass. I forgrunnen Døderleins løkke, som senere ble et beryktet skjenkested for studenter. Bak ligger Solliløkken, tegnet av Observatoriets arkitekt, Chritian Heinrich Grosch. Vi ser at Observatoriet har en stang ved siden av tårnet. Den var for det aller første tidssignalet, et flagg som ble heist opp og ned til spesielle tider. 

    Foto: Rune Aakvik. Eier: Oslo museum. Lisens: CC BY-SA.

  • 6. mars 2020

    P.F. Wergmann: Det astronomiske observatorium. Litografi fra ca. 1835. Dette motivet finnes i flere varianter, for eksempel med og uten farger. Her er det første tidssignalet, flagget, heist ved siden av tårnet. Vi ser også at det er en bredere trapp opp mot inngangsdøra enn i dag. Det stemmer med skriftlige kilder, som forteller at trappa noe senere ble bygget om. Vinduet i meridianrommet, fløyen vi ser omtrent midt i bildet, er derimot et mysterium. Flere gamle tegninger viser at det var delt i tre deler med et buevindu i midten. Da vinduet skulle rekonstrueres i 2010 etter å ha vært gjenmurt var det ingenting i det gamle murverket som tydet på en tidligere bueform!

    Fotograf: Rune Aakvik. Eier: Oslo museum. Lisens: CC PDM.

  • 6. mars 2020

    P.F. Wergmann: Christiania. 1835. Litografi med byprospekt omgitt av kjente bygninger i hovedstaden. Observatoriet øverst til venstre. Her er det også flere andre bygninger som tilhørte universitetet. 

    Fotograf og eier: Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene. 

  • 6. mars 2020

    Peder Balke: Christiania panorama, utsikt fra Frogner.Veggmaleri, ca .1837-1843. Observatoriet ligger i høyre billedkant, og er den mest fremtredende bygningen i bildet etter Det Kongelige Slott og Akershus festning. Det er malt før Slottet fikk sin endelige form med flatt tak. Maleriet viser hvor landlige omgivelsene til Observatoriet var. Vi skimter byens sentrum, den nåværende Kvadraturen, mellom slottet og festningen. 

    Fotograf: Rune Aakvik. Eier: Oslo museum. Lisens: CC BY-SA.

  • 6. mars 2020

    Jacques Guiaud, Auguste Mayer: Citadelle de Christiania, vue prise l'Observatoire. Motivet er del av et fransk plansjeverk med motiver fra Skandinavia, Atlas Historique 1... utgitt mellom 1842 og 1856. Det viser utsikten fra Observatoriet mot Akershus festning. Her var det ingen høye bygninger som sperret for siktlinjene! Midt i bildet ligger de såkalte røverstatene i Ruseløkkbakken, forsteder som gjerne fremstilles som slumområder med frynsete rykte.

    Fotograf: Dag André Ivarsøy. Eier: Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene. 

  • 6. mars 2020

    Litografi av Observatoriet, publisert i professor Christopher Hansteens publikasjon Beschreibung und Lage der Universitäts-Sternwarte in Christiania, utgitt i 1849. Vi ser den brede trappa med trinn til tre sider som i løpet av et tiårs tid ble erstattet med den enklere løsningen vi kjenner i dag. Vinduet inn til meridanrommet, til venstre, har det mystiske buede midtvinduet det ikke finnes noe spor av i murverket.

    I midtpartiets første etasje er det lagt på kvaderpuss, det vil si at det er laget mønstre i pussen slik at veggen skal se ut som om den er bygd opp av steinblokker. Vi vet ikke om det så slik ut. Den opprinnelige pussen er forlengst erstattet. 

    Kunstneren må ha tatt seg noen friheter; det ser ut som om det er vinduer i sidefløyene. Her var det ganske sikkert skyvelemmer av tre i virkeligheten. Var det kanskje malt vindusimitasjoner på lemmene? 

    Eier: Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV).

  • 6. mars 2020

    Kopi etter R.N. Nielsen (sannsynlig). Christiania med randbilder. Produsert 1850. Observatoriet er plassert øverst til venstre. Vi ser bred trapp og kvaderimitasjon i pussen også her. Skyvedørene i tre i sidefløyenes vegger er tegnet som vinduer og hoveddøra ser ut til å ha blitt buet. Slik var den ikke. Bygningen har også blitt høyere og smalere enn i virkeligheten.

    Fotograf: Rune Aakvik. Eier: Oslo museum. Lisens: CC PDM.

  • 6. mars 2020

    Ragna Ullmann (senere Nielsen): Observatoriet. Påskrift: 1871. Denne akvarellen viser bygningen med ny hovedtrapp. Det stemmer godt med et fotografi vi har fra 1860-tallet. Der er vinduet i meredianrommet til venstre rektangulært og pussen i første etasje helt glatt. Skyvedørene i sidefløyenes fasader er tydlig av tre, malt i én farge. Ragna Nielsen har malt dem som vinduer. Hun har har også malt kvaderpuss i midtpartiets første etasje og meridianvinduet tredelt med med bue. Hvorfor? Fotografiet viser at slik var det ikke i 1871, om det da er året akvarellen ble malt. Har hun brukt bildet i professor Hansteens publikasjon fra 1849 som forbilde, men allikevel endret trappen?

    Ragna Nielsen var barnebarnet til Conradine Dunker, Hansteens søster. Hun var kjent som pedagog og kvinnesaksforkjemper. 

    Fotograf: Rune Aakvik. Eier: Oslo museum. Lisens: CC BY-SA.

  • 6. mars 2020

    Andreas Ludvig Søborg: Drammensbanen ved Skillebekk. 1872. På dette xylografiet er Observatoriet med stall godt gjenkjennelig, selv om bygningene er sterkt forenklet med feil proporsjoner. Vi ser allikevel en høy stang over Observatoriets tak. Er det en lydavleder? Eller betyr det at tidssignalet da var flyttet fra opprinnelig plass ved siden av tårnet til senere plassering over langfløyen?

    Xylografiet er tydelig trykt i en avis eller tidsskrift. Kanskje Skillings-Magazin, som Søborg ofte laget illustrasjoner til. 

    Fotograf: Rune Aakvik. Eier: Oslo museum. Lisens: CC PDM.

     

  • 6. mars 2020

    Theodor Kielland-Thorkildsen: Påskrift: Fra Observatoriegaden 2/6 1900. Skissen gir oss inntrykk av vegetasjonen som var kommet til på eiendommen rundt århundreskiftet. 

    Fotograf: Rune Aakvik. Eier: Oslo museum. Lisens: CC PDM.

  • 6. mars 2020

    Ukjent: Observatoriet. Påskrift: til frøken Schrotter/fra Sunniva/julen 1928. "Tidstønnen", tidssignalet på taket, er fremdeles på plass over langfløyen, selv om Observtoriet ikke lenger ga den offisielle tiden. Nå hadde radioen tatt over. Vi ser også at det er vindfløy på tårnet. 

    Vi vet ikke hvem Sunniva var, og om det var hun som laget tegningen. "frøken Schrotter" er trolig Frederikke Sophie Schroeter, søster til Jens Fredrik Schroeter. Han var professor og bestyrer av Observatoriet. Søsknene bodde sammen i bygningen. Fredrikke styrte husholdningen. Jens Fredrik døde i 1927. Var tegningen laget som et minne til frøken Schroeter etter at hun flyttet ut? 

    I 1933 ble den astronomiske virksomheten i Observatoriet lagt ned. Dette er den siste tegningen vi kjenner før avviklingen.

    Fotograf: Rune Aakvik. Eier: Oslo museum. Lisens: CC PDM.