Intelligensens historie

Et vitenskapshistorisk forsknings-, formidlings-, og forvaltningsprosjekt om vitenskapelig måling av psykiske egenskaper i Norge fra første verdenskrig til idag.

Prosjektleder: Jon Røyne Kyllingstad

Prosjektet tar for seg utvikling og bruk av ulike teknikker for testing og måling av psykiske egenskaper i Norge fra første verdenskrig og fram til i dag. Målet er å utforske i hvilken grad og på hvilken måte slike teknikker har spilt en rolle for utviklingen av pedagogikk, psykologi og  psykiatri  som forskningsdisipliner, universitetsfag og profesjoner og som leverandører av vitenskapelig ekspertise til å løse ulike samfunnsoppgaver. Målet er videre å kaste lys over framveksten av «intelligens» og andre begrep og kategorier som har blitt og blir benyttet for å begrepsfeste, beskrive og kategorisere menneskers psykiske egenskaper. Prosjektet tar ikke minst sikte på å undersøke sammenhenger mellom disse tingene: Hvordan har psykologiske tester og måleteknikker - som har blitt utviklet for å besvare bestemte forskningsspørsmål og/eller løse bestemte samfunnsoppgaver - preget fagfolks forståelse av menneskesinnet og hvordan har slik kunnskap påvirket samfunnet?  Prosjektet tar utgangspunkt i kildemateriale relatert til Universitetet i Oslo og fokuserer på utviklingen i Norge, men det norske materialet vil settes inn i en internasjonal sammenheng.  Vi vil derfor arbeide for å etablere et internasjonalt kontaktnett omkring prosjektet.

Prosjektet har utspring i MUVs mandat, som er å forvalte, formidle og forske på den historiske arven til Universitetet i Oslo. Som ledd i denne virksomheten, samarbeider vi med fakulteter og institutter for å identifisere historisk verdifulle gjenstander, etablere og katalogisere museale samlinger, gjøre samlingene tilgjengelig for forskning og formidle kunnskap om disse samlingene gjennom blant annet utstillinger.

«Intelligensens historie» er en strategisk satsning idet den søker å koble sammen alle MUVs tre arbeidsoppgaver, samtidig som den er samtidsaktuell og samfunnsrelevant og har en tematikk som er fag- og fakultetsoverskridende. Prosjektet retter interessen mot fagene pedagogikk, psykologi og psykiatri. Dokumenter, publikasjoner og gjenstander som har vært benyttet til måling av intelligens og lignende ved Universitetet i Oslo skal identifiseres. Forskning og formidling skal skje med utgangspunkt i dette materialet. Tanken er å utvikle en arbeidsmetodikk der arbeid med forvaltning av gjenstander i samarbeid med institutter og fakulteter og vitenskapshistorisk forskning går hånd i hånd med formidling på nett og i form av utstilling.

Prosjektet, slik det er beskrevet innledningsvis, er tenkt som et langsiktig, overgripende og fleksibelt prosjekt. Det vil bestå av flere avgrensede deler, som kan utvikles over tid med utgangspunkt i tilgjengelige ressurser, etablering av samarbeidsrelasjoner til relevante institutter og til eksterne samarbeidspartnere og tilgang på relevant kildemateriale. Prosjektet er i startfasen og som et første skritt er vi nå i ferd med å sette igang et pilotprosjekt.

Pilotprosjekt (Jon R. Kyllingstad):  Pedagogikk, profesjon og måling ca 1938-1970

Utgangspunktet for prosjektet er en samling testmateriell fra perioden ca 1930-1990-tallet som befinner seg i et kjellermagasin ved det utdanningsvitenskapelige fakultet i Helga Engs hus ved UiO.  Mye av materialet stammer frå Pedagogisk forskningsinstitutt, nå Institutt for pedagogikk (et av tre institutt som i dag utgør Det utdanningsvitenskapelige fakultet) ved UiO). Instituttet ble opprettet i 1938 under ledelse av psykologen og pedagogen Helga Eng. Det gjennomgikk en sterk ekspansjonsfase i de førte tiåra etter andre verdenskrig under ledelse av Engs student Johs. Sandven.

En vesentlig drivkraft bak opprettelsen var ønsket om en pedagogisk forskningsvirksomhet som kunne skape et kunnskapsgrunnlag for reformarbeid og styring i skolesektoren. Instituttets relasjoner til lærerorganisasjoner, skolesektor og myndigheter, samt det pedagogiske idegrunnlaget som preget forskingen ved instituttet er beskrevet og analysert av Kim G. Helsvig i hans doktoravhandling. Bakgrunnen for instituttopprettelsen er også behandlet i Elisabeth Lønnås Helga Eng-biografi, og i Erling Lars Dales bok De strategiske pedagoger. Helsvig har vist at Instituttet hadde status som et slags «test-service-sentrum» for skoleverket i forbindelse med etterkrigstidas store skolereformer, som ble drevet fram under arbeiderpartiets ledelse og innebar innføringen av felles niårig grunnskole. Dette er antakelig en viktig bakgrunn for en del av det testmateriellet som nå befinner seg i det nevnte kjellermagasin i Helga Engs hus. Noe stammer antakeligvis også fra Helga Engs epoke.

Test-psykologi spilte altså en relativt viktig rolle i instituttets relasjon til skoleverket og skolepolitikken, i instituttets virksomhet og i Engs og Sandvens forskerkarrierer. Vårt prosjekt vil ta utgangspunkt i den nevnte samlingen av testmateriell og annet relatert kildemateriale og vil bygge videre på det arbeidet som allerede er utført av Helsvig, samt Lønnå, Dale og andre, og utforske et tema som til nå i bare begrenset grad har blitt gjenstand for historieforskning, nemlig utviklingen og bruken av psykologiske tester innenfor pedagogisk vitenskap og i skoleverket. I utgangspunktet vil vi særlig rette oppmerksomheten mot en test, nemlig Sandvens norske versjon av den klassiske IQ-testen (Terman-Merills Standford-revisjon av Binet-Simon-testen) og mot det «objektet» denne var ment å måle, nemlig «intelligens». Hvilke konkrete samfunnsfunksjoner var slike tester og målemetodene ment å fylle?  Hvilke eksplisitte og implisitte teoretiske premisser var denne og andre tester basert på? Hva slags virkelighetsoppfatninger ble produsert gjennom denne forskningen, og ikke minst, hva slags «arbeid» gjorde slike tester: Hvordan påvirket de samfunnet, skolen, lærere og elever? For å belyse slike spørsmål må det norske materiale settes inn i en internasjonal kontekst. Mye av inspirasjon for utvikling av slike tester og brorparten av testene kom fra USA. Særlig IQ-tester har antakelig hatt et langt sterkere gjennomslag i det amerikanske samfunnet (inkludert skolesektoren) enn noe annet sted i verden. Men hva skjedde med disse teknikkene, teoriene og begrepene når de ble flyttet og transformert og tilpasset en ny samfunnskontekst i Norge?

Pilotprosjektet vil være et bidrag til å utforske samlingens historie og slik framskaffe kunnskap som relevant for forvaltning av samlingen. Tanken er videre å drive formidling underveis i prosjektet i form av en blogg tilknyttet MUVs hjemmesider. Dette vil både være en kanal for allmenn formidling og en kanal for å komme i kontakt med og kommunisere med eventuelle informanter og potensielle samarbeidspartnere. Prosjektet skal munne ut i forskningspublikasjoner i form av artikler i fagfellevurderte tidsskrifter. 

Framtidige delprosjekter

I forlengelsen av pilotprosjektet ønsker vi å videreutvikle prosjektet ved å søke om ekstern finansiering, utvikle samarbeidsrelasjoner til andre forskere og fagmiljøer som arbeider med lignende problemstillinger og etablere nye underprosjekter som tar for seg psykologiske tester innenfor pedagogikk og spesial-pedagogikk fra 1960-tallet og fram til i dag, og ikke minst ønsker vi å etablere tilsvarende forvaltnings-, forsknings- og formidlingsprosjekter som retter oppmerksomheten mot henholdsvis psykologi og psykiatri ved Universitetet i Oslo. Første skritt i dette arbeidet vil være å etablere kontakt med relevante fagmiljøer for å få oversikt over kildesituasjon og materiell kulturarv knyttet til psykiske tester.

Kilder

K. G. Helsvig: Pedagogikkens grenser. Kampen om pedagogikkfaget ved Universitetet i Oslo 1938-1980. Dr. art. avhandling, UiO 2003.

Elisabeth Lønnå: Helga Eng. Psykolog og pedagog i barnets århundre. Bergen: Fagbokforlaget 2002.

Erling Lars Dale: De strategiske pedagoger. Oslo: Ad Notam Gyldendal 1999.

Av Jon Røyne Kyllingstad
Publisert 1. apr. 2019 08:42 - Sist endret 18. feb. 2020 15:04