Tema: Tøyen

I 1812 fikk Universitetet i Oslo eiendommen Tøyen-Kjølberg i gave. Botanisk hage ble anlagt i 1814. Hundre år senere var de naturhistoriske museene etablert med nye bygninger på stedet.

Siste halvdel av 1800-tallet var lærere, prestefruer, bønder og leger over hele landet engasjert i en felles dugnad, styrt fra Botanisk hage på Tøyen.

Botanisk hage på Tøyen var den første norske universitetsenheten som ble anlagt. Dette skjedde i 1814, samme år som Norge fikk sin egen grunnlov. Og hendelsene henger tett sammen.

Professor Victor Goldschmidt har blitt kalt geokjemiens far. Lenge etter hans død kom urnen hans tilbake til universitetet. Universitetet ble sett på som hans nærmeste pårørende.

Rundt 1900 startet planleggingen av nye naturhistoriske museumsbygninger på Tøyen: Zoologisk museum, Geologisk museum og Botanisk museum. Og et eget Hvalmuseum!

De naturhistoriske museene på Tøyen ble den største ekspansjonen universitetet hadde hatt siden sentrumsanlegget stod ferdig på 1850-tallet. Men planene var langt mer ambisiøse!

Zoologisk museum var det første museet som sto ferdig på Tøyen. Det ble planlagt i tett samarbeid mellom vitenskapsmenn og arkitekt og la grunnen for den moderne organiseringen av museer i Norge.

I sirlig skrift slås det fast med en viss lettelse: ”Endelig er vi i nutiden, industriens og flyvemaskinernes tid..”… Noen år har gått siden etiketten ble stilt ut i Geologisk museum på Tøyen.

Hvordan kunne et universitetsområde på Tøyen ha blitt, hvis ikke universitetet hadde skaffet seg byggetomt på Blindern?

I etterkrigens Oslo, på østkanten. Skitne murgårder, gammel trehusbebyggelse med gårdsplasser og utedoer. Det var ikke plass til mange hager, men min hage lå akkurat der, som nærmeste nabo til gråbeingårder og løkke med tyskerbrakker.

Et stort antall dyr og preparater preget utstillingene da Zoologisk museum på Tøyen ble innviet i 1910. Mange kan vi fremdeles finne igjen i et totalt ombygd museum, andre er forsvunnet for alltid.

I 1960 startet Arne W. Martinsen (88) opp skoletjenesten ved de naturhistoriske universitetsmuseene i Oslo. Femti år seinere er han tilbake i Geologisk museum. Jubilanten mener museene fremdeles er en viktig ressurs for skoleverket.

Inne i monteren er fire dyr. En ravn, en fjellrev, en jerv og et dødt reinsdyr. Nei, vent! De er alle døde. Preparerte dyr er de vanligste objektene i en zoologisk utstilling. Men hvordan foregår prosessen som omgjør levende vesener til museumsgjenstander?

Sigaresker var ettertraktet emballasje for insektsamlerne - entomologene. I dag har sommerfuglene fått nye hjem, men sigareskene forteller sin egen kulturhistorie.

Renoveringen av museet på 1960- og 70-tallet brakte frem fire nye utstillinger. Miljøvern og dyrefortellinger ble en integrert del av det nye museet.

Hønsenetting, pappmasje og maling: Innsiden av montrene på Zoologisk museum avslører hvordan museumsnaturen er snekret sammen av universitetsansatte.

Mimi Johnson var vår første kvinnelige geolog på museum, i laboratorier og på kartleggingsoppdrag. Hun fant seg godt til rette i skyggen av de berømte professorene.

I Botanisk hage ligger en av UiOs eldste bygninger. Tøyen hovedgård har vært klostergods, storgård, adelig setegård, landsted og veksthus. Var hovedgården også Norges første offentlige museumslokale?

Emily Arnesen (1867-1928) ble den andre norske kvinne med doktorgrad innen realfagene. Hun forsket på svamper, og i en periode var hun konstituert bestyrer for Zoologisk museum. I det private var hun en dedikert kvinnesaksforkjemper.

Botanikkprofessor Nordal Wille var en forkjemper for ”den frie forskning”, men ble vel så viktig for undervisningen. Han var professor fra 1893 til 1924 og etterlot seg laboratorium, ny museumsbygning, en pedagogisk anlagt hage og utallige uvenner.