Hyttesjef Regine Stang

En av Norges første kvinnelige leger la ned en stor innsats for kvinners studentidrett.

Av Anne-Mette Vibe

Portrett fra artikkelen om Regine Stang i Norges Leger

Martha Regine Stang (1865-1947) var et organisasjonsmenneske, med et sterkt engasjement for kvinners sunnhet. Hun var med på å organisere gymnastikkpartier for kvinnelige studenter allerede i 1896, og hyttesjef for Kvindelige Studenters Skiklub.

Musikalsk familie

Hun kom fra en ressursrik familie, og var nummer tre i en søskenflokk på åtte. Faren Johan var distriktslege, og da Regine var to år gammel flyttet de fra Hønefoss til Helgelandskysten. I 1877 døde faren, og moren Frederikke etablerte seg på Lillehammer med hele søskenflokken. Regine ble tidlig medlem av Kvindelige Studenters Sangforening da hun begynte på universitetet. Talent for musikk må ha ligget til familien. Hun forteller selv om moren og faren: ”Hun var elev av Kierulf og spilte bra piano – Johan Stang var meget musikalsk og spilte fiolin, cello og fløyte. I Nordland fikk faren startet et sangkor, med blant annet en baker som hadde ”en deilig tenor”.

Preseterist

Regine Stang var også utstyrt med et godt hode. Middelskoleeksamen ble unnagjort i det første kullet ved Pigeskolen i Lillehammer på slutten av 1870-årene, og forteller selv at hun var privatlærerinne i fem år før hun tok artium og ble student. Lillehammer Lærde og Realskole hadde startet med artiumskurs, men den hadde en meget gammelmodig stab. Jenter ble iallfall ikke oppmuntret til å gå videre og ta artium. Dessuten hadde ikke skolen reallinje, som var den mest populære retningen for kvinnene den gangen. Regine var en av de få flinke jentene fra distriktet som dro til Kristiania og tok artium i 1887. Hun tok artium som privatist ved Gjertsens skole, etter at hun var dimittert fra det første artiumskurset til Ragna Nielsen. Hun ikke bare tok realartium – hun var, som eneste kvinne, en av fem preseterister blant rundt hundre kandidater fra hele landet. En preseterist var en med toppkarakteren laudabilis prae ceteris, særdeles tilfredsstikkende.

Legeutdanning

Etter artium var hun lærerinne i to år ved en pikeskole i Fredrikshald, før hun begynte på universitetet og ble cand. philos. i 1888 og cand. med i 1895. Hun var en av våre aller første kvinnelige leger, og startet privat praksis i 1898. Etterhvert fikk hun også studieopphold i Stockholm og Tyskland. Regine var altså ferdig student da hun var med på å sette igang gymnastikkpartier for kvinnelige studenter i 1896.

Kvindelige Studenters Skiklub

Hva var det ellers i bakgrunnen som gjorde henne til en pioner i studentidretten og ivrig hyttesjef for Kvindelige Studenters Skiklub? Hun begynte ikke å gå på ski før i 1890 da hun bodde i Kristiania. Hun hadde imidlertid en farmor som var meget fremmelig i friluftsliv. Det fortelles at da farmorens søster kom på besøk til henne i Meldalen rundt 1830, var det uvanlige aktiviteter de drev med. ”Her førte hun et friluftsliv som var anderledes enn det vanlige blandt damene i overklassen på den tid – gikk på ski, badet i elven og sprang fra den ene tømmerstokk til den annen mens de seilte utover». Regine var muligens også påvirket av den litt eldre kusinen på morssiden Antoinette Kamstrup, som var fjellklatrer og førstebestiger av Midtre Torfinnstind sammen med Therese Bertheau.

Karikatur fra vittighetsbladet Vikingen ,1914.

 

Hyttesjef

Ved siden av Elise Sem er Regine den betydeligste av pionerene for studentkvinnenes idrettshistorie. En nekrolog i Studenter-Idrett i 1947 forteller at hun var med på å stifte Kvinnelige Studenters Gymnastikkpart i 1896, uten at det fremkommer om hun har hatt noen formell rolle der. Når det gjelder Kvindelige Studenters Skiklub er imidlertid Regines navn en stadig gjenganger. Hun var med på et opprop i 1912 der kvinnelige studenter ble innbudt til å starte en egen skiklubb. Samme måned ble klubben stiftet med Elise Sem som formann og Regine som varamann. Som hyttesjef i årene 1920 til 1926 var hun en uvurderlig støtte, og i årene både før og etter bidro hun både praktisk og økonomisk til hyttene – først stua ved Semsvannet og så hytta på Skollerudåsen. Ifølge nekrologen var hun ”streng når det gjaldt orden og renslighet, men ellers godheten og elskverdigheten selv, forståelsesfull like overfor de unge og hjelpsom mot alle” (Studenter-Idrett 1947, 5). Hun var en flink taler og bidro sikkert med sin musikalitet og sangstemme. Hun fikk KSIs høyeste utmerkelse i 1936.

Doktor Stangs oppmuntringspremie

Husæter, den første hytta til Kvindelige Studenters Skiklub. Foto: Sidsel H. Birkeland

Det ble sagt at hun ble en habil skiløper selv om hun lærte sporten i godt voksen alder. Hun figurerer ikke på resultatlistene i klubbens årlige skirenn, men hun hadde innstiftet ”Doktor Stangs opmuntringspræmie” for beste stil. Denne ble i 1917 vunnet av Aasta Aas, men Regine var visst ikke helt fornøyd med prestasjonene og skriver i hytteboken: ”Træningen i bakke og hopløp drives ikke med tilbørlig iver av klubbens medlemmer. Ved den aarlige opvisning skorter det baade paa mot og øvelse, især naar det gjælder hoppet, skjønt dette ikke er særlig avskrækkende med hensyn til størrelse, hvad hoplængdene beviser”.

Vi eier en stump paradis

Til hyttas 8.års jubileum ble det skrevet en hyllingsvise som starter slik: ”Vi eier en stump Paradis/en stue mellem graner, sne og is,/og derfor må vi prise/vår Regine og Elise/som har hegnet den på alle sett og vis.”.

Et organisasjonsmenneske

Regine var et organisasjonsmenneske. Som ugift hadde hun naturligvis bedre mulighet enn mange kvinner til å aktivisere seg offentlig. Hun var formann i Kvindelige Studenters klub i 1905. Siden ble hun medlem av Det medicinske selskap i Kristiania og den kirurgiske forening, i tillegg til Den norske lægeforening. Hun var også medlem av Vor Frelsers menighetsråd 1931-36 og fra 1937 medlem av Uranienborg menighetsråd.

Foredrag for kvinners sunnhet

Hun var sterkt opptatt av kvinners sunnhet, og brukte sin legestatus til å holde foredrag om dette. Hennes publikum varierte fra Landskvindestemmeretsforeningen til Sanitetsforeningen, med titler som: ”Hva kan vi Kvinder gjøre for at bevare vor Sundhed og fremme Udviklingen af en sund Slekt” og ”Høie hæler og vankeligheter under svangerskap og fødsel” (Norges leger, 1996 og Hedemarkes Amtstidende 22.04.1922).

Lege i hovedstaden

Regine Stang var nok en kjent lege i hovedstaden, og hun praktiserte lenge.  Hun hadde Inger Munch, søsteren til Edvard, som pasient, sannsynligvis over mange år. I 1906 rådet hun Inger til å spare stemmen sin, hun hadde drevet seg for hardt i sangøvelser. Og i 1939 passet Regine på at Inger slanket seg på fornuftig vis, hun hadde blitt for tykk av all malingen (!) og stillesittingen.

Hun døde i 1947 i en alder av 82 år. Så hun sørget nok også for å passe godt på sin egen helse.

Kilder

Anker, Ella. Sagatun : Herman Ankers liv og virke. Oslo : Gyldendal, 1936

Bærøe, Per. «Herlig er staden, prægtig er gaden». Lillehammer : Thorsrud. Lokalhistorisk forlag, 2000

Kvinnelige studenters idrettsklubb : kvinnelig studentidrett gjennom 40 år : 1896-1936. Oslo 1936

Lillegaard, Bodil L. Kvinner ved foten av de syv søstre. B. Lillegaard, 1999

Norges leger. Bind 5. 1996

Stavanger amtstidende og adresseavis 24.06.1887

Studenter-idrett 1947

Studenterne fra 1887. 1912

Av Anne-Mette Vibe
Publisert 25. mai 2018 14:15 - Sist endret 25. mai 2018 14:15