Trygve Haavelmo: Nobelprisvinner og fiskeekspert

Professoren i sosialøkonomi mottok verdens mest prestisjefylte pris i 1989. Når den fremragende forskeren og foreleseren ikke var på Blindern, ble han gjerne observert med Harley-Davidson og fiskestang.

Haavelmo i dyp konsentrasjon. Fra tiden ved University of Chicago 1947. Ukjent fotograf

Av Bjørn Vidar Johansen

Trygve Magnus Haavelmo mottok Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel i alder av 78 år. Prisen ble, i følge det svenske Kungl. Vetenskapsakademien, gitt for hans grunnleggende bidrag til økonometrien. Økonometri forsøker å finne sammenhenger mellom økonomiske data, både for å beskrive og forstå samtidsøkonomien og lage økonomiske prognoser.

Fra Skedsmo til universitetet

Lærersønnen Haavelmo ble født i 1911. Fødestedet var Skedsmo utenfor Kristiania. Etter at Norges hovedstad var blitt gjendøpt Oslo, ble Trygve Haavelmo elev ved byens katedralskole. Examen artium ble avlagt i 1930. Tre år senere oppnådde han graden cand.oecon. ved Det Kongelige Frederiks Universitet, som skiftet navn til Universitetet i Oslo i 1939. Haavelmo avla eksamen i statsøkonomi.

Forskningsassistent hos Ragnar Frisch

Haavelmo 1989. Ukjent fotograf.

Ragnar Frisch, senere første norske nobelprisvinner i økonomi, hadde fått opprettet Universitetets Økonomiske Institutt i 1932. Mellom 1933 og 1938 var Haavelmo forskningsassistent ved instituttet, som fremdeles holdt til i universitetsbygningene i Oslo sentrum. Den nære kontakten med Ragnar Frisch, først som elev og deretter som assistent, var viktige for hans videre forskningskarriere.

 

Stipendiat i USA

Etter å ha undervist i statistikk ved Århus universitet mellom 1938 og 1939, mottok Haavelmo et internasjonalt forskningsstipend og dro til USA. Som Rockefeller Fellow fikk han anledning til å studere hos den verdenskjente statistikeren Jerzy Neyman i et par måneders tid. I sin tale under nobelprisseremonien fem tiår senere beskrev Haavelmo at Neyman hadde gitt ham øvingsoppgaver i økonometri som nesten hadde tatt fra ham motet. Neyman poengterte derimot at det alltid kunne være muligheter for alternative måter å løse en oppgave på, i tillegg til de vante og aksepterte. Denne lærdommen kom til å prege Haavelmos tilnærming i fremtiden, og bidro til utvikling av hans etter hvert så kjente fagkritiske sans. 

New York, Washington, Chicago

Haavelmo under Nobelseremonien i 1989. Ukjent fotograf.

Verdenssituasjonen gjorde USA-oppholdet betydelig lengre enn opprinnelig planlagt. Mellom 1942 og 1944 arbeidet Haavelmo med statistikk i New York. I 1945 fikk han posten som handelsattaché ved den norske ambassaden i Washington. Allerede året etter ble han invitert til Cowles-stiftelsen ved universitetet i Chicago. Her arbeidet Haavelmo sammen med internasjonalt betydelige forskere innen økonometri, statistikk og matematikk.

Vitenskapelig gjennombrudd

Haavelmos store vitenskapelige gjennombrudd kom med avhandlingen ”The Probability Approach in Econometrics” (1944). Han viste til at mange av de økonomiske teoriene i samtiden måtte være misvisende, fordi de ikke tok tilstrekkelig hensyn til alle de økonomiske faktorene som virker inn på faktisk økonomisk utvikling. Metoder fra matematisk statistikk ble introdusert i økonomisk analyse i avhandlingen, som ga grunnlaget for et helt nytt område innen den økonomiske forskningen.

I 1946 ble Haavelmo tildelt graden dr.phil. ved Universitetet i Oslo. Det var på tide å vende hjem.

Byråsjef i Handelsdepartementet

Fakta om Trygve Haavelmo

Navn: Trygve Magnus Haavelmo

Født: 1911

Død: 1999

Stilling: Professor i sosialøkonomi og statistikk

Forskningsfelt:

Økonometri, statistikk, økonomisk teori

Bakgrunn:

1933: Cand.oecon, Det Kongelige Frederiks Universitet (i dag Universitetet i Oslo)
1933-1938: Forskningsassistent ved Økonomisk Institutt, Det Kongelige Frederiks Universitet
1938-1939: Lektor i statistikk ved Universitetet i Århus
1940-1942: Rockefeller Fellow, USA
1942-1944: Statistiker, Nortraship, New York
1945: Handelsattaché, Den kongelige norske ambassade i Washington
1946: Dr.philos., Universitetet i Oslo
1946-1947: Forsker, Cowles Commission, University of Chicago
1947-1948: Byråsjef, Handelsdepartementet og Finansdepartementet, Oslo
1948-1979: Professor i sosialøkonomi og statistikk, Universitetet i Oslo

Utvalgte arbeider:

"The Inadequacy of Testing Dynamic Theory by Comparing the Theoretical Solutions and Observed Cycles". 1940, Econometrica
"The Probability Approach in Econometrics". 1944, Econometrica
"Methods of Measuring the Marginal Propensity to Consume". 1947, Journal of the American Statistical Association (JASA)
"A Study in the Theory of Economic Evolution". 1954
"Econometrics and the Welfare State". 1989. Offisiell forelesning som vinner av Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel. Publisert i Karl-Göran Mäler (red.): Nobel Lectures, Economics 1981-1990, World Scientific Publishing Co., Singapore, 1992

Utmerkelser:

1975: Æresmedlem av American Economic Association
1979: Fridtjof Nansens ærespris for fremragende forskning
1989: Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel

Annet:

1950: Medlem av Det Norske Videnskabs-Akademi
1957: President i Econometric Society
1979: Medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab

Verv i Econometric Society i flere perioder fra 1954-1970

Et professorat var blitt opprettet ved instituttet i Oslo, og Haavelmo var en sannsynlig kandidat for stillingen. Mens han ventet på bedømmelse og forhåpentligvis tiltredelse, lot han seg overtale til å la seg ansette midlertidig som byråsjef i den norske Handelsdepartementet. Resultatet ble Nasjonalbudsjett av 1948, lagt fram i januar samme år. Trolig var Haavelmos innsats av grunnleggende betydning. Nasjonalbudsjettet som programdokument og instrument ble et varig innslag i norsk økonomisk politikk.

Professor ved Universitetet i Oslo

Den senere Nobelprisvinneren arbeidet ved universitetet til han gikk av for aldersgrense og ble professor emeritus i 1979. Da han mottok professoratet i sosialøkonomi i 1948 var landet fremdeles sterkt merket av krigsårene. Haavelmos innsats som forsker og foreleser ga ham en enorm betydning i etterkrigs-Norge, en posisjon han holdt i faget til langt etter pensjonsalder. Undervisning var hele tiden aktuell og forskningsbasert. Haavelmo hadde sterk innflytelse på studenter og utøvende sosialøkonomer. Etter hvert skiftet fokus for hans forskning fra økonometri til økonomisk teori. Han engasjerte seg i u-landsproblematikken og var tidlig kritisk mot forbrukskulturen i de rike industrilandene, ikke minst ut fra miljøøkonomiske problemstillinger.

Privat prisvinner

Prisen Trygve Haavelmo mottok i 1989, på engelsk "The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel", ble opprettet tyve år tidligere. Den gis ut sammen med de opprinnelige nobelprisene, og sidestilles offisielt med Nobels tidligere priskategorier.
I et intervju med Aftenposten i anledning tildelingen ga vinneren uttrykk for at han gjerne skulle vært prisen foruten, men at det ville være dårlig folkeskikk å ikke ta imot æren. Sitt privatliv ville han ikke snakke om, men karakteriserte seg selv som en smule vrang av type. Haavelmos manglende interesse for publisitet rundt sin egen person var sterk. I yngre år var han kjent for å dra på fisketur på sin Harley-Davidson. Lidenskapen for fiske holdt seg. Det ble sagt at ingen kunne like mye om ørret som professoren ved Økonomisk institutt.

Kilder

Bjerkholt, Olav: Sosialøkonomene og velferdsstaten, Radikalt økonominettverk, 25.05.2008

Nobelprize.org:Trygve Haavelmo - Biography (25.05.2008)

Nobelprize.org: Trygve Haavelmo - Curriculum Vitae (25.05.2008)

Nobelprize.org: Trygve Haavelmo - Prize Lecture (25.05.2008)

Norli, Cecilie: Navn: Trygve Magnus Haavelmo, Dagbladet, 1.12.1989

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:46 - Sist endret 12. mars 2013 15:05