Åse Gruda Skard: Norges nanny

Åse Gruda Skard (1906-1985) introduserte barndommen som et faglig og politisk tema i Norge. Dosenten fra Psykologisk institutt skapte køer utenfor foredragssalene, skrev bestselgere om barneoppdragelse og ble 70-tallsfjernsynets pedagogiske ansikt.

Av Bjørn Vidar Johansen

Ved skrivebordet, 1960-årene. Eier: Universitetshistorisk fotobase.

Hun var hele Norges barneoppdrager og psykologidronning, et kjent TV-ansikt lenge før realityserier om ustyrlige unger og rettledende barneoppdragere, nannies, inntok norsk fjernsyn. Åse Gruda Skard var den første som benyttet radio og TV for å gi faglige råd til foreldre. Folkeopplysning, veiledning og diskusjon var sentrale ingredienser. Hennes sterke overbevisning om nødvendigheten av demokratisk barneoppdragelse med vekt på individet gjorde henne elsket - og hatet. Forskning og forskningsformidling, kvinneperspektiv, politikk og internasjonale spørsmål er andre eksempler på hennes interessefelt. Åse Gruda Skards arbeidskapasitet var legendarisk. Selv kalte hun seg misjonær.

Samfunnsengasjerte foreldre

Barndommen i Bærum var preget av foreldre med samfunnsengasjement og sterk politisk interesse. Moren, lærer og kvinnesakskvinne Karen Grude Koht, underviste i psykologi og pedagogikk fra Åse var rundt ti år gammel. Faren, Halvdan Koht, var historiker. Han ble senere professor ved universitetet og statsråd i den norske regjeringen.

Én av to studenter

I en selvbiografisk artikkel fra 1959 skriver Gruda Skard at interessen for psykologi ble vakt først etter noen år med studier i realfag, musikk, språk og kunsthistorie. Høsten 1927 begynte hun å studere ved Psykologisk institutt. Hun var én av to studenter ved instituttet. De la selv opp pensum, i tillegg til å følge forelesninger i eksperimentalpsykologi og assistere i forskningsarbeidet ved Gaustad sykehus og Psykiatrisk klinikk på Vindern. Våren 1928 begynte Åse Gruda Skard å lese barnepsykologi.

Blekklatter i Paris

Under et studieopphold i Paris arbeidet Gruda Skard med å finne forskjell på jenter og gutters tolkninger av blekklatter, basert på et eksperiment beslektet med den såkalte Rorschach-testen. Avhandlingen ble godkjent som magisterarbeid hjemme i Oslo. Gruda Skard var nå fast bestemt på å konsentrere seg om barnepsykologi og såkalt mentalhygiene. Prøveforelesningen hennes hadde tittelen ”Tenkningens utvikling hos barn”. I juni 1931 ble Åse Gruda Skard første magister i psykologi ved universitetet og tredje kvinne i Norge som tok magistergrad i Norge.

Fra hjelpevirksomhet til hønsegård

Resten av 1931 og 1932 tilbrakte hun på stipendmidler i USA, med fokus på mentalhygiene og ”child guidance”. Ved hjemkomsten begynte hun som assistent ved Psykologisk institutt og tok forskjellige oppdrag og småjobber før hun fikk en stilling som psykolog ved ”Hjelpevirksomheten for nervøse og sinnslidende i Buskerud og Vestfold fylker”. Her drev hun oppsøkende virksomhet ved skolene for å treffe barn lærerne ønsket hjelp med. Arbeidet ble videreført ved Sagene skole i Oslo. Her samarbeid Gruda Skard med overlærer Anna Sethne. Observasjons- og adferdsstudier fortsatte i Manchester – med fjærkre som forsøkskaniner. Psykologen flyttet like godt inn i hønsegården.

Enorm arbeidskapasitet

En av Gruda Skards livslange oppgaver var arbeidet med Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Hun kom inn i redaksjonen i 1936 og endte som redaktør i 1970. Siste halvdel av 30-årene innledet for alvor hennes enorme arbeidskapasitet. Hun skrev lærebok i psykologi sammen med sin mor, anmeldte barnebøker, engasjerte seg i Arbeiderpartiet, startet studiesirkler for arbeiderkvinner, vikarierte på universitetet, skrev artikler og foredro på internasjonale kongresser, var medlem i Oslo Vergeråd og Kirkedepartementets skolebibliotekskomité, satt i styret i Sosialistisk Skolelag og psykologforeningen, var formann i Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund og innledet sin lange fartstid i media med foredrag i radioen. Ett av foredragene, ”Korleis ter verda seg for barna?”, skapte så mye oppstandelse at hun selv påstod det hadde kostet henne en fast stilling ved Lærerhøgskolen i Trondheim.

Åse Gruda Skard, Karen Grude Koht og Torild Skard ved sistnevntes immatrikulering i 1954. Kanskje dette var første gang mor-datter-barnebarn - tre generasjoner kvinnelige studenter - poserte på samme bilde i Norge? Eier: Universitetshistorisk fotobase.

Familie og Forente Nasjoner

Familieforpliktelser og karriere stod ofte i konflikt for de kvinnelige pionerene ved universitetet. Å redusere tempoet i yrkeslivet eller å velge bort å stifte familie var derimot ikke noe alternativ for Åse Gruda Skard. Ekteskapet med litteraturforsker og forfatter Sigmund Skard ga i alt fem barn. Mann og de to førstefødte var med da Gruda Skard fikk en stipendiatstilling i Trondheim i 1938. Her satte hun i gang med sedvanlig energi: Studiesirkler for arbeiderkvinner, organisasjonsdannelser for hushjelper og barnevernsarbeidere, aksjoner for å forbedre utendørs lekeparker og konsulentvirksomhet for å utvikle sunne leker for Husfliden.

Stockholm og krigsår i USA

Et internasjonalt stipend førte henne derimot snart til Stockholm hvor hun studerte barns adferd i skolesammenheng. Etter utbruddet av 2. verdenskrig rakk hun å publisere boka ”Barn i vardagslivet”, med fokus på samspillet mellom barn og miljø. Høsten 1940 dro familien til USA, hvor Gruda Skard fortsatte med adferdsstudier, reiste rundt for å holde foredrag om Norge, skapte radioserier og deltok i etableringen av Forente Nasjoner (FN) og det som senere ble UNESCO.

Dosent med engasjement

Etter krigen vikarierte Gruda Skard i en professorstilling ved Psykologisk institutt, før hun hadde stillingen som dosent i årene 1947-73. Hun satte straks i gang med gjenoppbygging og videreutvikling av instituttet. Et stort antall tillitsverv og lederfunksjoner i nye foreninger og utvalg tok tid og krefter. I Kringkastingsrådet sørget hun for å få startet ”Barnetimen for de minste” og tok til med faste spalter om barn og barneoppdragelse i Arbeiderbladet. De gikk samtidig i svenske og finske aviser. Gruda Skard skrev også for Sosialdepartementet, var Statens representant i A/S Norsk Film, nestformann i Statens Barnevernsråd og styreleder i Mentalhygienisk Forening. Hun engasjerte seg i målsaken og arbeidet internasjonalt for UNESCO. Gruda Skards største forskningsprosjekt i etterkrigstiden var en studie av 19 arbeiderbarn fra fødsel til 16-årsalderen. Prosjektet ga verdifull kunnskap om barns oppvekst og hverdagsliv.

Psykologi og pedagogikk til folket

Fakta om Åse Gruda Skard

Navn: Åse Gruda Skard (født Koht)

Født: 1905

Død: 1985

Stilling: Dosent

Forskningsfelt:

Barnepsykologi

Bakgrunn:

Datter av Karen Grude Koht og Halvdan Koht.
Studerte realfag fra 1923. Studier i psykologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (nå Universitetet i Oslo) fra 1927. Flere studieopphold i utlandet, bl.a. Italia og Frankrike.
Første kvinne som tok høyere eksamen i psykologi i Norge.
Gjorde en pionérinnsats som forsker og formidler på feltene barnepsykologi, pedagogikk og oppvekstforhold. Svært aktiv i organisasjonsarbeid, målsak og politikk. Dosent ved Psykologisk institutt 1947-73. Gift med historiker Sigmund Skard. Fem barn, bl.a. tvillingene Målfrid Grude Flekkøy og Torild Skard.

Utvalgte arbeider:

Étude d'un test d'imagination sur des écoliers Parisiens Magistergradsavhandling, Det Kongelige Frederiks Universitet, 1931
Pedagogisk psykologi (med Karen Grude Koht), 1937
Barn i vardagslivet. Späbarn, småbarn, skolbarn, Stockholm 1940 (norsk utgave, Barn i dagliglivet, 1947)
Ungene våre, 1948
Vanlige vansker med vanlige barn, 1965
Liv laga. Ei minnebok 1905-1940, 1985

Utmerkelser:

Forskningsrådets pris - for sin popularisering av psykologisk forskning, 1976
Æresdoktor ved Universitetet i Bergen, 1980
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, 1980

Annet:

Internasjonalt aktiv. Særlig kjent for folk flest som psykolog i NRK radio og fjernsyn.

Det var derimot som utrettelig formidler og mediepersonlighet hun ble kjent for folk flest. Foredragene hennes trakk et stort publikum. 1970-årene var tiåret da psykologien for alvor nådde ut til folket, da barneoppdragelse ble et politisk tema og pedagogikken gjorde sitt inntog i hjemmene. På Barne-TV gjorde serien om Mattis et uutslettelig inntrykk på mange, med sin dokumentarfilmpregede hverdagspsykologi fra dagliglivet. I egne kveldsprogram fulgte blant andre Åse Gruda Skard og barnepsykolog Magne Raundalen opp med diskusjon og rådgivning rettet mot foreldrene. Innsatsen ble ikke satt like stor pris på av alle. 70-tallet var en brytningstid, og noen møtte også de to psykologene med hoderistning og latterliggjøring. Gruda Skards argumentasjon om demokratisk barneoppdragelse og barnet som selvstendig individ stod i kontrast til mer tradisjonelle synspunkter.

Formidler med internasjonal anerkjennelse

Det har blitt hevdet at ikke alle i universitetsmiljøet var like begeistret for hennes populærvitenskapelige form. For Gruda Skard var derimot formidling en grunnleggende del av hennes samfunnsengasjement og en naturlig del av hennes forskningsinnsats. Samtidig møtte kvinnelige forskere andre forventninger enn deres mannlige kollegaer. De måtte ofte prestere mer for å bli tatt på alvor, samtidig som de kom i dilemma i forhold til samfunnskonvensjoner og rollen som omsorgsperson. I 1959 hevdet Åse Gruda Skard at hun vekslet mellom å prioritere forsker- og morsrollen, men var like mye begge deler. Hennes tvillingdøtre, Målfrid Grude Flekkøy og Torild Skard, har senere antydet at denne vekslingen neppe var problemfri. Selv skrev hun at det å være til nytte betydde aller mest. Psykologen endte som forfatter av nesten 2000 artikler og 24 bøker. Forskning, formidling og politisk samfunnsengasjement gjorde henne internasjonalt anerkjent.

Åse Gruda Skard levde etter sitt motto; ”Hva du evner, kast af i det nærmeste Krav”.

Kilder

Flekkøy, Målfrid Grude og Skard, Torild: Forlatt av mor og far. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. Vol 46, 1/2009.

Gilje, Karianne Bjellås: Demokrati uten aldersgrense. Dagbladet, 28.07.2008.

Kolle, Tonje: Faglitteratur som folkelesning. Om Åse Gruda Skards forfatterskap. Tidsskriftet Prosa på nett, 05/08.

Skard, Åse Gruda (red.): Psykologi og psykologar i Norge. Kompendium, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. 1959.

Store norske leksikon, snl.no, Edvard Befring, 2009-09-16.

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:46 - Sist endret 24. mars 2021 15:26