Ragnar Frisch: Gullsmeden som fikk Nobelprisen

Professor Ragnar Frisch (1895-1973) grunnla Økonomisk institutt i 1932. En rekke banebrytende arbeider gjorde at han ble tildelt Nobelprisen i økonomi i 1969.

Ukjent fotograf.

Av Bjørn Vidar Johansen

I følge Ragnar Frisch selv var det tilfeldigheter som gjorde at han begynte å studere økonomi. Den framtidige nobelprisvinneren kom fra en familie med lange tradisjoner i gullsmedfaget. Selv tok han svennebrev hos det internasjonalt kjente gullsmedfirmaet David-Andersen i Oslo. Hans mor mente derimot at en universitetsutdannelse ville gi flere muligheter. I en biografisk tekst, opprinnelig skrevet for bokserien ”Les Prix Nobel”, skildret Frisch senere hvordan han og moren sammen hadde gått igjennom universitetets forelesningskatalog. Økonomistudiet var det ”korteste og letteste studiet”.

Studier og doktorgrad

Ragnar Frisch var kritisk til etablerte metoder og etablerte sannheter innenfor økonomifaget. Det ble sagt at han i sine eksamensoppgaver kritiserte lærerne som skulle karaktersette dem. Etter å ha tatt cand.oecon.-graden i 1919 ved Det kongelige Frederiks Universitet (nå Universitetet i Oslo) dro Frisch til utlandet for å fortsette studiene i økonomi og matematikk. Fra 1920 oppholdt han seg i Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Frankrike, hvor han studerte i tre år. Frisch kalte senere Frankrike sitt annet hjem. Etter å ha vendt tilbake til Oslo oppnådde han doktograden i 1926. Temaet var innenfor matematisk statestikk.

Ansatt ved universitetet, nytt institutt

Allerede året før hadde han fått en stilling ved universitetet. I 1928 ble Frisch ansatt som 1.amanuensis. I 1931 ble han tildelt et professorat i sosialøkonomi, opprettet av Stortinget. Det var ennå ikke opprettet noe eget institutt for økonomiske fag ved universitetet. Ragnar Frisch hadde en grunnleggende funksjon i dette arbeidet. Universitetets Økonomiske Institutt, senere omdøpt til dagens Økonomisk institutt, ble etablert i 1932. Rockefeller Foundation hadde donert midler til opprettelsen til den nye enheten, som i starten var et rent forskningsinstitutt. Frisch ble det nye instituttets forskningsleder. Han startet etter hvert en drastisk omlegging av faget. Det endte som et seks-årig universitetsstudium.

Ukjent fotograf.

Fagkritikk

Frisch hevdet at sosialøkonomien hadde blitt et altfor litterært fag, og at man i større grad burde tilnærme seg naturvitenskapene. Økonomene hadde vært for subjektive. Naturvitenskapenes krav til objektivitet måtte i følge Frisch også være nødvendig for forskning innenfor økonomi, og tesene måtte kunne etterprøves. Løsningen var matematisk og aksiomatisk bevisførsel kombinert med empirisk forskning.

Nye teorier

”De harde 30-åra” satte sterkt preg på verdensøkonomien. Også i Norge var det vanskelige forhold. Under nedgangstidene på 1930-tallet var Ragnar Frisch blant de første internasjonale sosialøkonomer som gikk inn for en aktiv konjunkturpolitikk. Dette innebar at etterspørselen i samfunnet burde stimuleres gjennom å øke statens aktivitetsnivå. Teorien forutsatte en økning i statens utgifter. Innen for dagens sosialøkonomiske tekning er dette etablerte prinsipper, men på 1930-tallet var metoden kontroversiell. Frischs viktigste funn var at de økonomiske faktorene svingte i takt, og at det var en avstand i tid mellom de tre troppene (aksjekurser, priser og produksjon og sentralbankenes renter) i konjunkturforløpet. Sykluser med ulik lengde kunne dermed påvises ut fra variabler som lagerbeholdninger, produksjon og investering og svingninger i folketall. Frisch var også opptatt av den teknologiske utviklingens påvirkning på økonomien.

Undervisningssituasjon. Ukjent fotograf.

Nasjonalbudsjettet

Under krigen arbeidet Frisch med nye metoder for oppstilling av det norske nasjonalregnskapet. Hans tidligere student, assistent og fremtidige kollega og nobelprisvinner Trygve Haavelmo videreførte metodene i utarbeidelsen av det første norske nasjonalbudsjettet etter krigsårene. Interessen for statsøkonomi utviklet seg til et sterkt engasjement for utviklingslandene.

Nobelprisen

I etterkrigstiden konsentrerte Ragnar Frisch seg om å utvikle økonomiske modeller som fremdeles brukes i økonomisk planlegging. Han ble toneangivende for utviklingen av økonomifaget og kunne forelese opp til åtte timer i strekk. Hans vitenskapelige arbeid på 1930-tallet var hovedbegrunnelsen for tildelingen av "The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel" i 1969. Prisen ble for første gang gitt det året, og offisielt sidestilt med de opprinnelige nobelpriskategoriene. Prisen ble delt med nederlenderen Jan Tinbergen. Engasjementet for utviklingslandene og arbeidet som internasjonal økonomisk ekspert stod også sentralt i begrunnelsen for å gi prisen i økonomi til Ragnar Frisch. I sin tale til nobelforsamlingen fokuserte Frisch på familien, gudstroen og forholdet til naturen.

Kilder

 

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:45 - Sist endret 12. mars 2013 15:05