Tre kjemikere i Professorboligen

Professorboligen ligger i universitetshagen på hjørnet av Frederiks gate og Kristian IVs gate. Bygningen ble tatt i bruk i 1856. Den delen som er nærmest Domus Media over bakken var bolig for kjemilæreren på universitetet. I kjelleren bodde vaktmesteren og i den andre halvdelen av bygningen var det stall. I midten av bygningen er det et atrium.

I 1864 var det kjøkkenhage foran Professorboligen og slåttemark på Tullinløkka.

Av professor emeritus Bjørn Pedersen

Huset og hagen er nå totalrenovert. Stallen har blitt et møterom og kjemelærerboligen er innredet til representasjon. Her fortelles historien om de tre kjemilærerene som levde der med sin familie: Adolph Strecker fra 1856 til 1860, Peter Waage fra 1862 til 1900 og Thorstein Hiortdahl fra 1900 til 1925.

 

I 1892 var 15 år gamle Kirsti på besøk hos Jannik og Hanna, døtrene til Peter Waage.

”Godag lille venn,” sa han, jeg var mektig imponert – tenk å hilse på en professor. Spisestuen var rummelig, hjemlig og lun. Dør ut mot verandatrappen, der vi satt på trappetrinnene og Hanna snakket og kjelte med Donna, en deilig, brun fuglehund. Nede i haven spirea og mange store, gammeldagse rosenbusker under de gamle lindetrær. I stuen, rett mot verandadøren, stod en stor, gammeldags buffet. Der stod som oftest et rundt trefat, med utskårne blomster og blad. Der lå rikelig med brød og en stor kniv. En svær glassklokke over en stor hollandsk ost, en stor gjetost, en mugge melk og flere glass. Vær så god forsyn dere.

Huset var bygget som bolig for docenten i kemi ved universitetet. Hvorfor skulle kjemilæreren ha en egen bolig? Nesten alle de andre som var ansatt ved Det Kongelige Frederiks Universitet bodde jo i bygningene de arbeidet i. Men altså ikke kjemilæreren.

Streckers tid 1856-60

Byste av Adolph Strecker. Foto: Anne Vaalund

Som alt ved universitetet har det sin historie. Påtroppende kjemilærer, Julius Thaulow, var i utlandet da bygningene i sentrum ble planlagt. Da han kom hjem i 1839 med ferske inntrykk fra Justus Liebigs laboratorier i Giessen fant han plassen som var avsatt til kjemi alt for liten. Han reiste saken på universitetet, ja, han gikk så langt at han klaget til regjering og storting. Men det hjalp ikke, kjemien fikk ikke mer plass i midtbygningen enn det som avsatt. Thaulow døde brått i 1850 og som etterfølger ble ansatt tyskeren Adolph Strecker. Han var utdannet hos Liebig, så han fortsatte å hevde at kjemien hadde fått for liten plass. Da bakbygningen brant i 1852, ble det plass til to nye bygninger.

Universitetets arkitekt, Christian Heinrich Grosch, fikk oppdraget. Han hadde også tegnet det første huset for kjemi og fysikk som sto i Øvre Slottsgate i 1827. På slutten av 1856 kunne Strecker flytte inn idet som senere fikk navnet professorboligen selv om Strecker aldri ble professor i Christiania, han var lektor i kjemi. Boligen inneholdt 8 Værelser, Kjøkken med Spiskammer, 4 Klædeskammere, Vedboder og Lokum.

Strecker var en meget aktiv mann og bygget raskt opp en forskergruppe i de nye kjemilaboratoriene – Norges første. Han publiserte forskning som har blitt stående, han skrev lærebøker i kjemi på tysk som fikk stor utbredelse i Europa, og han inspirerte mange norske studenter til å bli kjemikere.
Strecker flyttet inn i professorboligen med sin andre kone Lina, som også var hans kusine, og de fikk to døtre og en sønn.

Waages tid 1862-1900

Strecker var bare ni år i Christiania før han dro videre til grønnere jaktmarker i Tyskland selv om han fikk St. Olav, og universitetet gjerne ville ha ham og ga ham professors lønn. Det heter seg at hans kone ikke likte seg så godt i Christiania. Dessuten ville de vel ha tyske barn.

På trappen til Professorboligen i 1864. Fra høyre professor Peter Waage, hans kone Johanne (født Riddervold) og hennes yngste søster Cathrine Hvoslef. Bildet er høyst sannsynlig tatt av Hans Henrik Hvoslef, da førsteamanuensis ved UiO senere apoteker og bestyrer av apoteket Nordstjernen i Christiania.

Som etterfølger ansatte universitetet i 1861 hans lovende elev, 28 år gamle Peter Waage som var cand. philos. og hadde vunnet Kronprinsens gullmedalje. Han giftet seg omgående med Johanne, datter av kirkestatsråd Hans Riddervold, og flyttet inn i professorboligen. Og Waage innfridde forventningene. I 1864 publiserte han massevirkningsloven sammen med sin studentvenn og svoger Cato Maximilian Guldberg, den senere professor i anvendt matematikk. Massevirkningsloven er den eneste enkle naturlov som er oppdaget av nordmenn. Den har gjort dem verdensberømt. Verdensberømmelsen tok sin tid – selv ved universitetets 100-årsjubileum i 1911 hadde det ikke gått helt opp for universitetet hvilken bragd de hadde utført.

Waages første kone døde tidlig, og hans andre kone, Mathilde, var søster til Guldberg så Guldberg forble hans svoger. Alt i alt fikk Waage og hans koner 11 barn i professorboligen, men bare 6 nådde voksen alder: Gia, Hans, Maja, Peter, Hanna og Jannik. Waage bodde i professorboligen med sin familie helt til han døde bare 67 år gammel i 1900.

Waage levde i en tid hvor hovedfag ikke var innført, så han holdt hvert år et begynnerkurs i generell og uorganisk kjemi. Dette var et fag til Examen Philosophicum den gang, og ble fulgt av mellom 60 og 100 studenter. Han bidro også til utdannelsen av bergkandidater og lektorer i realfag for skolen, men behovet for begge var lite. I 1870-årene fikk han bygget et eget Domus Chemica rett over gaten, Frederiksgate 3. Dermed flyttet kjemikerne ut av midtbygningen, og slik ble Thaulows ønske fra 30 år tilbake oppfylt. Jeg vil tro de andre i huset var glade for at den vonde lukten som fulgte kjemikere den gang forsvant.

I Waages tid var det mange barn i professorboligen! På dette bildet fra 1873/74 ser vi de minste: Hanna, Carl og Enok med Peter og hustruen Mathilde. Barna som står, er Gia, Maja, Hans og Peter fra første ekteskap. Ukjent fotograf.

Waage satt i patentkommisjonen og han utførte alle rettskjemiske analyser i Norge. Kjemisk industri Norge eksisterte nesten ikke i Waages tid, og han prøvde å dra noe i gang. Han lanserte professor Waages fiskemel, fikk bygget en fabrikk for fremstillingen i Vardø og han var konsulent for Nitedals krudtfabrikk. Ved siden av alt dette brukte han også mye tid på Ynglingeforeningen – forløperen til KFUM. Han var formann fra 1880 til sin død. Særlig det siste bidro til at professorboligen alltid var full av folk – han holdt et gjestfritt hus.

Hiortdahls tid 1900-25

I 1872 hadde universitetet fått nok en kjemiprofessor, Thorstein Hallager Hiortdahl, som bare var seks år yngre enn Waage. Han underviste medisinere og farmasøyter. Hans forskningsområde var kjemisk krystallografi hvor han gjorde en pionerinnsats. Hiortdahl flyttet inn i professorboligen etter Waages død. Han var en helt annen type enn Waage, som kom fra en skipperfamilie på Hidra utenfor Flekkefjord. Hiortdahl var en liten mørk ”franskmann” med voksede barter og et ultrabergensk tonefall. Han var aktiv i universitetets ledelse som formann i kollegiet og dekanus. Han skrev en populær lærebok i kjemi og han skrev et større verk i kjemiens historie.
Hiortdahl ble pensjonert i 1918, men bodde videre i professorboligen til sin død i 1925.

Han var den siste som bodde i huset, som etter hans død ble satt i stand til annet bruk.

En fredelig stund for professor Hiortdahl. 1918. Ukjent fotograf.

 

Av Bjørn Pedersen, Kjemisk institutt
Publisert 25. okt. 2012 18:48 - Sist endret 19. mai 2016 11:55