Ole-Johan Dahl og gjøkungen på Matematisk institutt

Gjennom forelesninger, lærebøker og kompendier grunnla Ole-Johan Dahl informatikken som akademisk disiplin ved Universitetet i Oslo. Han kom direkte fra Norsk Regnesentral, der han sammen med Kristen Nygaard hadde utviklet programmeringsspråket Simula.

Ole-Johan Dahl. Ukjent fotograf/MUV

Av Anne Vaalund, basert på tekster til utstillingen Minner om Ole-Johan Dahl fra 2011

Det startet på Matematisk institutt, avdeling D for databehandling og numerisk analyse der han ble professor i 1968. Han beskrev selv starten i et intervju i 1997:

Jeg var [. . .] ganske engstelig for å begynne som professor ved Matematisk institutt. Mitt fag var språkutvikling og programmering, og det lille jeg har gjort av numerisk matematikk er ikke verd å nevne. Det må derfor være riktig å si at datafaget ble smuglet inn på Universitetet i Oslo under dekke av numerisk matematikk.

Det var noen få fremsynte aktører som sørget for det, i første rekke matematikeren Erik Alfsen og Per Ofstad. Likevel var det noen som forventet seg numerisk matematikk av den nye professoren, og da min første forelesningsserie var over emnet Ikke-numeriske metoder, ga det – i følge ryktene – anledning til endel syrlige kommentarer. I tidens fylde ble professoratet omdefinert på passende måte.

Gjøkungen - Institutt for informatikk fødes

Tilstrømmingen av studenter økte, og med det behovet for undervisning og maskinkapasitet. En utredningsgruppe, ledet av daværende bestyrer Arne Jonassen, leverte i 1974 rapporten med den passende tittelen “Gjøkungen”. Rapporten beskrev situasjonen som kritisk: “Det stadig stigende antall hovedfagsstudenter har medført svært stor belastning på Avdelingens hovedfagsveiledere. Dette gjelder særlig professor Dahl, som i en periode hadde 20 hovedfagsstudenter.” Utredningen ledet fram til etableringen av Institutt for informatikk (IFI) 1. februar 1977 med Tom Lyche som bestyrer.

Styremøte i det nyopprettede Institutt for informatikk, januar 1970. Fra venstre: Arne Jonassen, Evy Madsen, Ole-Johan Dahl, Lars Walløe, instituttbestyrer Tom Lyche og vit.ass. Erik Aarnes. Ukjent fotograf/MUV

Fundamentale aspekter ved programmering

Ved Universitetet i Oslo forsket Ole-Johan Dahl på fundamentale aspekter ved programmering. Hovedfokus for hans forskning var programstruktur, programmeringsspråk, spesifikasjonsspråk, programspesifikasjon og programverifikasjon. Disse fagfeltene er tett beslektet og er knyttet til programmeringsspråks semantikk. Et programmeringsspråk må ha en semantikk som definerer meningen med de ulike syntaktiske konstruksjonene.

Siden en semantikk definerer meningen med et språk, gir den også mer eller mindre direkte svar på hvordan man kan forstå et program og hvilke egenskaper det måtte ha. Det er ønskelig med semantikker som gjør det enkelt å svare på slike spørsmål, og som kan danne grunnlaget for analyseverktøy. For å kunne utvikle semantikker med gode egenskaper er det også nødvendig å se på programmeringsspråket og finne hensiktsmessige språkkonstruksjoner med en fornuftig semantikk.

 

Et blikk ned i en av arkivskuffene til Ole-Johan viser både viktige arbeidsområder og hans mange sentrale, internasjonale kontakter: Algol 60, Edsger Dijkstra, Carl-Erik Fröberg, C.A.R. (Tony) Hoare, IFIB WG 2.2 - Formal Description of Programming Concepts (standardiseringsarbeid), Donald E. Knuth, Norsk Data, Simula...

Spesifikasjonsspråk

Komposisjonalitet er et viktig element i forskning på programstruktur. I programverifikasjon ser man på hvilke egenskaper et program oppfyller, om det oppfyller visse krav eller oppfyller intensjonen med programmet. Siden slike oppgaver lett blir komplekse, er det viktig å se på maskinell støtte, enten i form av hel eller halvautomatisk støtte i analyser, gjerne ved hjelp av logisk baserte resonneringssystemer og man må ha et språk til å angi presise egenskaper og krav til programmene, et såkalt spesifikasjonsspråk. Semantikken til programmeringsspråk så vel som spesifikasjonsspråk må være presist definert i matematisk, logisk forstand, slik at programresonnering er mulig.

 

Structured Programming

C.A.R. Hoare tok initiativ til boka Structured programming. Han fikk først med seg Ole-Johan Dahl og deretter Edsger Dijkstra. Boka ble publisert i 1972. Anmelder D.W. Barron fastslår i 1975: Those who want to find out what structured programming is really about cannot do better than start with this book, which is surely destined to become a classic. Boka ble en klassiker! 30 år senere, i 2002, anmelder Ian Alexander boka på sin nettside: So, no, this classic is not just something old and clunky, but a stimulating insight into some great minds, and into some of the deepest and probably most permanent challenges in systems engineering.

Musikk-fantomet

Fakta om Ole-Johan Dahl

Født: 12. oktober 1931 i Mandal

Stilling: professor i numerisk matematikk fra 1968. Omgjort til professorat i databehandling i 1970.

Forskningsfelt:

Programstruktur, Programmeringsspråk, Spesifikasjonsspråk, Programspesifikasjon og Programverifikasjon

Utvalgte arbeider:

SIMULA – a Language for Programming and Description of Discrete Event Systems (sm.m. K. Nygaard), 1965

Verifiable Programming, New York 1992

Oversikt over Ole-Johan Dahls skrifter 

Utmerkelser:

Rosings hederspris – 1998

Kommandør av St. Olavs Orden – 2001

Turing Award – 2001

Von Neuman Medal - 2002

Ole-Johan Dahl viste tidlig talent både for matematikk og musikk. Han ville ikke satse på musikken som karrierevei. Det ville kunne redusere den personlige betydningen musikken hadde for ham. Han var en dyktig pianist og hadde en egen evne til å spille kompliserte stykker rett fra notebladene uten øving. Mange var imponert over hans pianospill: Han gikk under navnet “Fantomet”.

Huskonserter

Selv om Dahl ikke gjorde musikken til en del av sin egen forskning gikk ikke studenter og forskere glipp av hans evner. Ole-Johan arrangerte ofte huskonserter ved IFI der han spilte med familie, studenter og kolleger. Tove Dahl forteller:

Hvis han greidde å snuse opp noen studenter som spilte et instrument, så tok han dem med hjem, og organiserte samspill med dem. Vi hadde også ofte besøk av en finsk professor som pendlet mellom Finland og Blindern. Han spilte klarinett i alle fasonger, og vi hadde mye glede av samspill med ham.

Eget hus

I 2011 sto en ny informatikkbygning ferdig i Gaustabekkdalen. Bygningen fikk navnet Ole-Johan Dahls hus. I forbindelse med åpningen av Ole-Johan Dahls hus arrangerte Informatikkbiblioteket en utstilling om Dahl og hans virke.

Artikkelen er basert på utstillingstekstene, som er skrevet av en rekke forfattere. Hovedforfatter er Knut Hegna. Se utstillingen her!

Av Anne Vaalund
Publisert 26. mai 2015 09:18 - Sist endret 14. mars 2017 14:34