Odd Hassel: Nobelprisvinner i kjemi

Da Odd Hassel ble tildelt Nobelprisen i 1969 inntok han førstesidene i norske aviser. Hans død tolv år senere ble knapt nevnt.

Odd Hassel på sitt kontor. Ukjent fotograf.

Av Bjørn Vidar Johansen

Professoren ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo er den eneste norske statsborger som har mottatt nobelprisen innen et naturvitenskapelig fagfelt. I 1968 hadde nordmannen Lars Onsager fått kjemiprisen, men han var allerede blitt amerikansk statsborger. For Odd Hassel betydde hederen fra den svenske nobelkomiteen anerkjennelse og prestisje, men verdens viktigste pris kom sent i karrieren. I årene etter levde han stille og tilbaketrukket i huset ved Blindern.

Studier i Tyskland

Hassel ble født i Kristiania på grunnlovsdagen 17. mai 1897. Familien hadde god økonomi og sterke akademiske interesser. Studiene ble påbegynt i 1915 ved Det Kongelige Frederiks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. Den unge studenten valgte matematikk og fysikk med kjemi som spesialfelt. Fem år senere oppnådde han graden cand. real. Fra 1922 studerte han kjemi i Tyskland, først et halvår ved laboratoriet til den internasjonalt kjente Kasimir Fajans, deretter ved Kaiser Wilhelm Institut i Dahlem utenfor Berlin. Her arbeidet han med røntgenkrystallografi. Etter å ha fått et Rockefellerstipend tok han doktorgraden ved Berlins universitet i 1924.

Stipendiat, dosent og professor i Oslo

Året etter ble Odd Hassel utnevnt til universitetsstipendiat ved Det Kongelige Frederiks Universitet, som i 1939 skiftet navn til Universitetet i Oslo. Fra 1926 til 1934 var han dosent i fysikalsk kjemi og elektrokjemi. Deretter ble han tildelt det første norske professoratet i fysikalsk kjemi. Samtidig ledet han det nyopprettede Kjemisk institutt. Det nye fysikk-kjemibygget på Blindern markerte den viktige posisjonen naturvitenskapene hadde oppnådd gjennom sin betydning for landets økonomi, utvikling og vitenskapelige prestisje.

Forskning og instrumentbygging

To Nobelprisvinnere i samtale: Odd Hassel og Ragnar Frisch. Ukjent fotograf.

Fram til 1930 hadde Hassels hovedinteresse vært innenfor uorganisk kjemi, et felt hvor også den kjente Ellen Gleditsch var en toneangivende forsker. Fra 1930 dreide Hassels fokus seg mot strukturkjemiens problemstillinger rundt molekylenes romlige oppbygging. Han forsket på strukturen til molekyler med 6 karbonatomer i ring, og introduserte elektrondiffraksjon som metode i forskningen. I tett samarbeid med instrumentmakerne på Blindern konstruerte han nye instrumenter, sammensatt av alt fra kjøkkenbord til reagensrør fra laboratoriet. Sammen med Hassels ekstreme faglige dyktighet og enorme arbeidskapasitet var disse instrumentene grunnlaget for arbeidene som ledet frem mot Nobelprisen.

Revolusjonerende oppdagelser

Hovedartikkelen hans om sykloheksanproblemet ble publisert i Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi i 1943 - på norsk. Dette kan ha vært en viktig grunn til at professorens internasjonale gjennombrudd kom sent. Hassel og hans medarbeidere hadde bestemt hvordan sykloheksanmolekylet og andre beslektede molekyler ser ut. Samtidig, og på tvers av vanlige oppfatninger, viste de at mange molekyler i gassfase foreligger som en blanding av flere former. Det var dette arbeidet som ledet frem mot Nobelprisen mer enn 25 år senere.

Arrestert

Kort tid etter publiseringen ble Hassel arrestert av okkupasjonsmakten. Da han ble løslatt fra Grini i 1944 var Kjemisk institutt tomt og øde. Hassel deltok i motstandsarbeidet og stod for en kompromissløs fordømmelse av nazismen.

Ny forskning

Etter krigen ble de fleste av Hassels artikler publisert på engelsk. Utover på 1950-tallet forsket han på komplekser dannet ved ladningsoverføring mellom molekyler.
Det har blitt hevdet at dette arbeidet ble vel så viktig for kjemien som den tidligere forskningen han skulle få Nobelprisen for.

Ukjent fotograf.

Verdens mest prestisjefylte pris

Fakta om Odd Hassel

Navn: Odd Hassel
Født: 1897
Død: 1981
Stilling: Professor

Forskningsfelt:

Kjemi

Bakgrunn:

Studier ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) 1915-1920, doktograd ved Berlins universitet 1924, universitetsstipendiat i Oslo 1924-1926, dosent 1926-1934, professor 1934-1964.

Utmerkelser:

Nobelprisen i kjemi 1969, ridder av St. Olavs orden, æresdoktor ved universitetene i København og Stockholm, Gunnerusmedaljen 1964, Guldberg-Waagemedaljen 1964, æresmedlem av Norsk Kjemisk Selskap

Odd Hassel mottok nobelprisen sammen med den engelske kjemikeren Derek Barton, som hadde basert deler av sin forskning på Hassels arbeider. I sin korte tale under banketten understreket Hassel glede over at yngre forskere ble stimulert til å arbeide videre med den fysikalske kjemien. Nobelprisen hadde gitt både anerkjennelse og oppmerksomhet til feltet, mente han. Norske aviser og kringkasting ga til gjengjeld den 72 år gamle Hassel betydelig oppmerksomhet. Men da han døde i 1981 var det lite omtale. Dødsbudskapet nådde Blindern få timer før den årlige Hassel lecture, som fremdeles gis av internasjonalt fremragende kjemikere.

Kilder

Kjemisk institutts hjemmeside: Hassel, Nobelprisen i kjemi i 1969

naturfag.no: Odd Hassel

Nobelprize.org: Odd Hassel Biography

Pedersen, B: Kjemikere i Norge og norske kjemikere (sett fra UiO). Kjemisk institutt, UiO, mai 2002.

 

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:47 - Sist endret 14. mars 2013 09:59