Plankton, polydactyli og primula: Aslaug Sverdrup Sømme

Arvelighetsforsker Aslaug Sverdrup Sømme fikk kritikk for å ha brukt lang tid mellom de vitenskapelige forsøkene og ferdigstillelse av avhandlingen da hun disputerte i 1931. Doktoranden svarte at hun også hadde hatt andre ting å gjøre. Tidligere samme år ble hun mor!

Av Anne Vaalund

Bildet kan inneholde: kinn, smil, flash-fotografering, gest, lykkelig.
Aslaug Sverdrup Sømme med sin sønn Lauritz. Ukjent fotograf.

Aslaug Sverdrup Sømme (1891-1955) ble dermed historiens andre vitenskapelig ansatte mor ved Universitetet. Hun fikk innvilget to måneder permisjon uten lønn i forbindelse med fødselen, og vikar måtte hun selv omkoste. Likevel fant hun tid til å sluttføre doktorgradsdisputasen.

Studier

Det er ingen synlig forklaring på hvordan Aslaug Sverdrup fant veien til naturvitenskapen. Hennes far var presten og politikeren Jacob Liv Rosted Sverdrup, og hun vokste opp i et strengt religiøst hjem, med 8 søsken. Ingen av de eldre søsknene valgte realfag. Men da Aslaug Sverdrup ble immatrikulert i 1910 var det realfagene hun ga seg i kast med, og i 1918 avla hun hovedfagseksamen i zoologi med hovedoppgave om plankton i Kristianiafjorden. Veileder var professor Kristine Bonnevie, og oppgaven basert på undersøkelser fra Universitetets biologiske stasjon i Drøbak.

Institutt for arvelighetsforskning

I 1916 ble Institutt for arvelighetsforskning opprettet med Bonnevie som leder, og Sverdrup ble straks ansatt som assistent. Etter hovedfaget ble Sverdrup amanuensis ved instituttet, og hadde de første årene et prosjekt sammen med Bonnevie om forekomsten av tvillinger og polydactyli – en ekstra tå eller finger - i norske familier.

Første halvdel av 1920-tallet hadde Aslaug Sverdrup flere forskningsopphold i utlandet, og forskningen rettet seg mot arvelighet hos planter. Etter hvert hørte forelesninger og laboratorieøvelser for hovedfagstudenter til hennes arbeidsoppgaver ved instituttet. Instituttet hadde ikke råd til assistenthjelp, så hun hadde i tillegg ansvar for instituttets forsøksdyr: Bananfluer, tannkarper og hvite mus.

Kjærlighet i Drøbak

Sverdrup tilbrakte mye tid på den biologiske stasjonen i Drøbak, og der møtte hun i 1925 sin tilkomne mann, Iacob Dybwad Sømme. Han var 7 år yngre og student. De giftet seg i 1929, og to år senere kom altså både sønnen og doktorgraden.

I Sverdrup Sømmes fotoalbum finnes lyse sommerminner fra den biologiske stasjonen i Drøbak. Ukjent fotograf.

Bulgarsk teaterforestilling

Man kan lure på hva avisene ønsket å oppnå med å referere disputaser. Det faglige innholdet hadde de ingen mulighet for å uttale seg om – men å latterliggjøre akademisk utilgjengelighet gjorde de mer enn gjerne! ”Jeg ville forstått mer av en bulgarsk teaterforestilling” skrev Oslo Aftenblad, og konsentrerte seg heller om de nære ting: Hvordan var sidenummereringen? Hvorfor var det en sinnsykelege i salen? Førsteopponent Otto Lous Mohrs uttalte uforståelige fremmedord på stavangerdialekt og doktoranden blandet norsk og amerikansk. Aftenposten skrev: ”Vi har aldri vært inne i de mange finesser ved blomstersproget, men vi har heller aldri møtt det i en så vanskelig tilgjengelig form som i går.”

Instituttet under krigen

Fakta om Aslaug Sverdrup Sømme

Navn: Aslaug Sverdrup Sømme

Født: 3. juni 1891

Død: 9. april 1955

Stilling: Amanuensis ved Institutt ved arvelighetsforskning

Forskningsfelt:

Arv hos mennesker, bla. tvillingfødsler og polydactyli, samt nedarving av blomster og bladenes struktur hos erteplanter, arv og cytologi hos blomsten Primula sinensis.

Utvalgte arbeider:

Aslaug Sverdrup. 1922. Postaxial polydactylism in six generation of a Norwegian family. Journal of Genetics 12, s. 217-240, 6 plansjer.Kristine Bonnevie & Aslaug Sverdrup. 1926. Hereditary predisposition to dizygotic twin-births in Norwegian Peasant families. Journal of Genetics 16, s. 125-188, 17 plansjer.Aslaug Sverdrup Sømme. 1930. Genetic and cytology of the tetraploid form of Primula sinensis. Journal of Genetics 23, s. 447-508, 6 plansjer.

Institutt for arvelighetsforskning hadde lokaler i Domus Medias kjeller, og da tyskerne besatte bygningen ved invasjonen slapp ikke de ansatte inn i bygningen på flere dager. Forsøksdyrene døde, og en rekke forskningsresultater gikk tapt. Professor Mohr, som ledet instituttet etter at Bonnevie gikk av for aldersgrensen i 1938, ble arrestert for illegal virksomhet i 1941, og ble etter løslatelsen nektet tilgang til Universitetet. Sverdrup Sømme tok over bestyrelsen av instituttet etter arrestasjonen på Mohr, og også da han ble rektor i 1945.

Det store slaget

Aslaug Sverdrup Sømmes mann, Iakob D. Sømme, ble tidlig aktiv i motstandsbevegelsen og i oppbyggingen av Mil.org. Han ble arrestert av tyskerne allerede høsten 1942 og satt på Grini i halvannet år før han ble dømt til døden av en tysk domstol, og skutt på Trandum i mars 1944. Hun kom seg aldri etter dette slaget. Hennes arbeidsevne ble sterkt redusert, og i 1950 søkte hun og fikk innvilget avskjed fra sin stilling. Hun døde i 1955.

Kilder

Notat fra Lauritz Sømme

Universitetets årsberetninger

Emneord: [] Av Anne Vaalund
Publisert 25. okt. 2012 18:45 - Sist endret 24. mars 2021 12:16