Forskning er en av universitetets hovedoppgaver. Å være forsker er ikke bare å skape ny kunnskap, men også å være kritisk mot gamle sannheter og stille nye spørsmål. Forskerne underviser også studentene, for å sikre spesialisert og mest mulig oppdatert kunnskap. Forskningen ved Universitetet i Oslo har vært grunnleggende for utviklingen av Norge. Forskerne våre står hele tiden overfor nye utfordringer.
På Ullevål sykehus ligger Frederik Holsts hus. Det huser fagmiljøet Samfunnsmedisin og global helse. Mannen som har gitt huset navn la strategier for samfunnsmedisin da nasjonen var ung, tidlig på 1800-tallet.
Hun mente at kvinner og menn er grunnleggende ulike fra naturens side, og derfor har ulike naturgitte samfunnsroller. Selv var hun en profilert forfatter, samfunnsaktør og internasjonalt anerkjent medisiner og biolog.
Georg Sverdrup var en sentral aktør under utformingen av grunnloven og dannelsen av det nye Norge etter 1814. Under studietiden hadde han plukket opp mange moderne tanker, som han skulle formidle under sitt virke som politiker, professor og bibliotekar i Christiania.
Kan leiing av Noregs geografiske oppmåling, Meteorologisk institutt og Justervesenet vere tilleggsoppgåver for ein einaste professor? Den første astronomiprofessoren i Noreg hadde travle dagar, men rakk likevel å dra til Sibir.
Jeg ble kjent med Fredrik Grønvold sent i hans karriere, og tidlig i min. 1983 var året, og jeg hadde nytte av ett av hans kalorimetre da jeg studerte magnetiske faseomvandlinger i faste stoffer.
Det norske medicinske Selskab har en stor samling portretter av medlemmer. Mange hadde sitt virke ved universitetet.
Han ble kun 26 år gammel, men hadde da i løpet av noen stormfulle år publisert en rekke arbeider som har gitt ham et navn blant verdens fremste matematikere.
Lars Vegards utenlandsopphold mellom 1908 og 1912 fikk stor betydning for norsk fysikk. Han tok med seg metodisk og etterprøvbar eksperimentalfysikk hjem til Norge.
De to ledende skikkelser blant de første lærerne ved Det Kgl. Frederiks Universitet var Niels Treschow og Georg Sverdrup. De to var på nesten alle måter diametrale motsetninger.
Oluf Rygh (1833–1899) kalles gjerne for en foregangsmann i norsk arkeologi. Han var med på å bane veien for at arkeologien ble en egen vitenskapelig disiplin ved Universitetet i Oslo. Hva lå til grunn for at arkeologien i Norge kunne gå fra å være en underdisiplin av historiefaget til å bli et selvstendig fagfelt?
Kjemiprofessor Sven Furberg ville fylt 100 år 16. april 2020. Han var en mild mann og en beskjeden forsker som var én heliksmodell fra å løse DNA-gåten på 1950-tallet.
Amund Helland var ikke en enkel mann å ha med å gjøre, men han fremmet nye ideer om breerosjon som siden er blitt allemannseie. Dertil var han en journalistisk begavelse, allsidig formidler og en kunnskapssanker som har etterlatt seg ruvende faglitterære monumenter.
Gjennom forelesninger, lærebøker og kompendier grunnla Ole-Johan Dahl informatikken som akademisk disiplin ved Universitetet i Oslo. Han kom direkte fra Norsk Regnesentral, der han sammen med Kristen Nygaard hadde utviklet programmeringsspråket Simula.
Botanikkprofessor Nordal Wille var en forkjemper for ”den frie forskning”, men ble vel så viktig for undervisningen. Han var professor fra 1893 til 1924 og etterlot seg laboratorium, ny museumsbygning, en pedagogisk anlagt hage og utallige uvenner.
Johan H. L. Vogt tok med seg metallurgien fra universitetet til det nyopprettede NTH. Han utdannet to generasjoner bergverksingeniører og var toneangivende i utbyggingen av norsk bergverksindustri i et halvt århundre.
Professorboligen ligger i universitetshagen på hjørnet av Frederiks gate og Kristian IVs gate. Bygningen ble tatt i bruk i 1856. Den delen som er nærmest Domus Media over bakken var bolig for kjemilæreren på universitetet. I kjelleren bodde vaktmesteren og i den andre halvdelen av bygningen var det stall. I midten av bygningen er det et atrium.
I 1902 ble Thekla Resvoll (1871-1948) amanuensis ved botanisk laboratorium, og der ble hun værende hele sitt yrkesaktive liv. At hun hadde ektemann, barn og kortklippet hår ser ikke ut til å ha terget noen.
7. desember 1925 forsvarte en kvinnelig doktorand i kjemi sin avhandling, og en av opponentene var oppsiktsvekkende nok en annen kvinne. Dr. Ellen Gleditsch brukte ikke silkehanskene i behandlingen av sin medsøster, noe en reportasje i Oslo Aftenavis kan bevitne.
Da Odd Hassel ble tildelt Nobelprisen i 1969 inntok han førstesidene i norske aviser. Hans død tolv år senere ble knapt nevnt.
Mimi Johnson var vår første kvinnelige geolog på museum, i laboratorier og på kartleggingsoppdrag. Hun fant seg godt til rette i skyggen av de berømte professorene.
I 1960 startet Arne W. Martinsen (88) opp skoletjenesten ved de naturhistoriske universitetsmuseene i Oslo. Femti år seinere er han tilbake i Geologisk museum. Jubilanten mener museene fremdeles er en viktig ressurs for skoleverket.
Et bredt nedslagsfelt i forskningen førte til at Strøm ikke har fått ettermælet han fortjener. Med klimaendringer og isbreer som smelter er hans forskning nok engang aktuell.
Professor i rettsvitenskap Johs. Andenæs var en av de viktigste personer i norsk rettsutvikling etter krigen. Han skrev en rekke sentrale lærebøker og påvirket i tillegg norsk rett som forsker, samfunnsdebattant, høyesterettsdommer og medlem av Straffelovrådet.
Da Jenny Hempel disputerte i København i 1916, hadde hun allerede funnet kjærligheten på tur i det norske høyfjellet. Hun fortsatte derfor sin forskning i Norge. Snart måtte vitenskap vike for familie.
Harald Krabbe Schjelderup (1895-1974) var Norges første professor i psykologi. Fagbakgrunnen hadde han fra teologi, fysikk, filosofi og psykologi.
