Forskeren

Forskning er en av universitetets hovedoppgaver. Å være forsker er ikke bare å skape ny kunnskap, men også å være kritisk mot gamle sannheter og stille nye spørsmål. Forskerne underviser også studentene, for å sikre spesialisert og mest mulig oppdatert kunnskap. Forskningen ved Universitetet i Oslo har vært grunnleggende for utviklingen av Norge. Forskerne våre står hele tiden overfor nye utfordringer.

Publisert 17. apr. 2015 09:21

Kan leiing av Noregs geografiske oppmåling, Meteorologisk institutt og Justervesenet vere tilleggsoppgåver for ein einaste professor? Den første astronomiprofessoren i Noreg hadde travle dagar, men rakk likevel å dra til Sibir.

Publisert 25. aug. 2014 11:44

Georg Sverdrup var en sentral aktør under utformingen av grunnloven og dannelsen av det nye Norge etter 1814. Under studietiden hadde han plukket opp mange moderne tanker, som han skulle formidle under sitt virke som politiker, professor og bibliotekar i Christiania.

Publisert 22. mai 2014 22:01

Det norske medicinske Selskab har en stor samling portretter av medlemmer. Mange hadde sitt virke ved universitetet.

Publisert 25. okt. 2012 18:44

Han ble kun 26 år gammel, men hadde da i løpet av noen stormfulle år publisere en rekke arbeider som har gitt ham et navn blant verdens fremste matematikere.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Lars Vegards utenlandsopphold mellom 1908 og 1912 fikk stor betydning for norsk fysikk. Han tok med seg metodisk og etterprøvbar eksperimentalfysikk hjem til Norge.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

De to ledende skikkelser blant de første lærerne ved Det Kgl. Frederiks Universitet var Niels Treschow og Georg Sverdrup. De to var på nesten alle måter diametrale motsetninger.

Publisert 26. mai 2015 09:18

Gjennom forelesninger, lærebøker og kompendier grunnla Ole-Johan Dahl informatikken som akademisk disiplin ved Universitetet i Oslo. Han kom direkte fra Norsk Regnesentral, der han sammen med Kristen Nygaard hadde utviklet programmeringsspråket Simula.

Publisert 25. okt. 2012 18:48

Botanikkprofessor Nordal Wille var en forkjemper for ”den frie forskning”, men ble vel så viktig for undervisningen. Han var professor fra 1893 til 1924 og etterlot seg laboratorium, ny museumsbygning, en pedagogisk anlagt hage og utallige uvenner.

Publisert 25. okt. 2012 18:48

Johan H. L. Vogt tok med seg metallurgien fra universitetet til det nyopprettede NTH. Han utdannet to generasjoner bergverksingeniører og var toneangivende i utbyggingen av norsk bergverksindustri i et halvt århundre.

Publisert 25. okt. 2012 18:48

Professorboligen ligger i universitetshagen på hjørnet av Frederiks gate og Kristian IVs gate. Bygningen ble tatt i bruk i 1856. Den delen som er nærmest Domus Media over bakken var bolig for kjemilæreren på universitetet. I kjelleren bodde vaktmesteren og i den andre halvdelen av bygningen var det stall. I midten av bygningen er det et atrium.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

I 1902 ble Thekla Resvoll (1871-1948) amanuensis ved botanisk laboratorium, og der ble hun værende hele sitt yrkesaktive liv. At hun hadde ektemann, barn og kortklippet hår ser ikke ut til å ha terget noen.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

7. desember 1925 forsvarte en kvinnelig doktorand i kjemi sin avhandling, og en av opponentene var oppsiktsvekkende nok en annen kvinne. Dr. Ellen Gleditsch brukte ikke silkehanskene i behandlingen av sin medsøster, noe en reportasje i Oslo Aftenavis kan bevitne.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Da Odd Hassel ble tildelt Nobelprisen i 1969 inntok han førstesidene i norske aviser. Hans død tolv år senere ble knapt nevnt.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Mimi Johnson var vår første kvinnelige geolog på museum, i laboratorier og på kartleggingsoppdrag. Hun fant seg godt til rette i skyggen av de berømte professorene.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

I 1960 startet Arne W. Martinsen (88) opp skoletjenesten ved de naturhistoriske universitetsmuseene i Oslo. Femti år seinere er han tilbake i Geologisk museum. Jubilanten mener museene fremdeles er en viktig ressurs for skoleverket.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Et bredt nedslagsfelt i forskningen førte til at Strøm ikke har fått ettermælet han fortjener. Med klimaendringer og isbreer som smelter er hans forskning nok engang aktuell.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Professor i rettsvitenskap Johs. Andenæs var en av de viktigste personer i norsk rettsutvikling etter krigen. Han skrev en rekke sentrale lærebøker og påvirket i tillegg norsk rett som forsker, samfunnsdebattant, høyesterettsdommer og medlem av Straffelovrådet.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Da Jenny Hempel disputerte i København i 1916, hadde hun allerede funnet kjærligheten på tur i det norske høyfjellet. Hun fortsatte derfor sin forskning i Norge. Snart måtte vitenskap vike for familie.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Harald Krabbe Schjelderup (1895-1974) var Norges første professor i psykologi. Fagbakgrunnen hadde han fra teologi, fysikk, filosofi og psykologi.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Den lovende geologen Brit Hofseth (1917-1941) fikk den tvilsomme ære å bli hovedperson i en heftig kjærlighetsroman.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943) tilbrakte sommeren 1907 alene på Svalbard med gevær og kamera, plantepresse og botaniserkasse. Her startet karrieren til en av våre første plantesosiologer.

Publisert 25. okt. 2012 18:46

Professoren i sosialøkonomi mottok verdens mest prestisjefylte pris i 1989. Når den fremragende forskeren og foreleseren ikke var på Blindern, ble han gjerne observert med Harley-Davidson og fiskestang.

Publisert 25. okt. 2012 18:46

Gudrun Marie Ruud (1882-1958) var knyttet til Zoologisk laboratorium ved Universitetet i 37 år. Ruud var professor Kristine Bonnevies støtte og rådgiver. I laboratoriet utførte hun eksperimentalembryologisk forskning på salamandere.

Publisert 25. okt. 2012 18:46

Åse Gruda Skard (1906-1985) introduserte barndommen som et faglig og politisk tema i Norge. Dosenten fra Psykologisk institutt skapte køer utenfor foredragssalene, skrev bestselgere om barneoppdragelse og ble 70-tallsfjernsynets pedagogiske ansikt.

Publisert 25. okt. 2012 18:46

Ellen Gleditsch (1879-1968) studerte radioaktivitet hos Marie Curie i Paris og ble Norges første autoritet innen dette feltet.