På jakt etter kilder om Det Norske Studentersamfund oppdaget jeg en grå talerstol i trappeavsatsen utenfor Storsalen på Chateau Neuf. Under gråmalingen kunne man skimte flere lag av maling. Blått, rødt, og til og med noe grønt.
Mennesker - Side 4
Litteraturhistoriens fremste representant for bondestudenten, Daniel Braut, var en antihelt med holdninger i skarp kontrast til Garborgs egne. Romanen Bondestudentar gir en fantastisk beskrivelse av klasseforskjeller ved universitetet i 1880-årene.
Da student Mia Berner flyktet til Sverige i 1943 var hennes kjæreste forsvunnet. Først 60 år senere fikk hun vite hvordan det hadde skjedd.
Botanikkprofessor Nordal Wille var en forkjemper for ”den frie forskning”, men ble vel så viktig for undervisningen. Han var professor fra 1893 til 1924 og etterlot seg laboratorium, ny museumsbygning, en pedagogisk anlagt hage og utallige uvenner.
Johan H. L. Vogt tok med seg metallurgien fra universitetet til det nyopprettede NTH. Han utdannet to generasjoner bergverksingeniører og var toneangivende i utbyggingen av norsk bergverksindustri i et halvt århundre.
Professorboligen ligger i universitetshagen på hjørnet av Frederiks gate og Kristian IVs gate. Bygningen ble tatt i bruk i 1856. Den delen som er nærmest Domus Media over bakken var bolig for kjemilæreren på universitetet. I kjelleren bodde vaktmesteren og i den andre halvdelen av bygningen var det stall. I midten av bygningen er det et atrium.
I 1902 ble Thekla Resvoll (1871-1948) amanuensis ved botanisk laboratorium, og der ble hun værende hele sitt yrkesaktive liv. At hun hadde ektemann, barn og kortklippet hår ser ikke ut til å ha terget noen.
7. desember 1925 forsvarte en kvinnelig doktorand i kjemi sin avhandling, og en av opponentene var oppsiktsvekkende nok en annen kvinne. Dr. Ellen Gleditsch brukte ikke silkehanskene i behandlingen av sin medsøster, noe en reportasje i Oslo Aftenavis kan bevitne.
Da Odd Hassel ble tildelt Nobelprisen i 1969 inntok han førstesidene i norske aviser. Hans død tolv år senere ble knapt nevnt.
Mimi Johnson var vår første kvinnelige geolog på museum, i laboratorier og på kartleggingsoppdrag. Hun fant seg godt til rette i skyggen av de berømte professorene.