Naturens bakside

Hønsenetting, pappmasje og maling: Innsiden av montrene på Zoologisk museum avslører hvordan museumsnaturen er snekret sammen av universitetsansatte.

Av Elise Matilde Lund

Foto: Elise Matilde Lund

Fra fremsiden ser alt troverdig ut. Et kystlandskap der ulike fuglearter som lomvi, alke og lundefugl hekker, finner mat og spiser. Fra innsiden derimot, er synet et annet. Innsiden i et habitatdiorama, utstillingsmonteren på Zoologisk museum på Tøyen, avslører hvordan det hele minner mer om teaterkulisser enn et naturlig landskap.

Fuglefjellet

Det store fuglefjellet ble laget på 1970-tallet som en del av Den norske salen, en utstilling om flora og fauna i Norge. Utstillingen er fortsatt en del av publikumstilbudet ved Zoologisk museum. Med over 100 fugler, er fuglefjellet den største monteren i utstillingen. Scenen viser to høye fjellskrenter, fulle av fugler. I bakgrunnen møtes hav og himmel i horisonten. Solen er i ferd med å trenge seg gjennom skylaget og himmelen er full av fugler. Hver fugl har ulik positur og hele dioramaet er svært detaljrikt. Lundefuglene legger egg i huler i jordbakken som de selv graver frem. Toppskarven bruker tang når de bygger reder, mens andre fugler som alke og lomvi legger sine egg rett på steinhyllene. Alt dette er mulig å se i fuglefjellet som er gjenskapt inne i utstillingssalen. For at publikum skal transporteres enda nærmere enn sann naturopplevelse, er et lydspor tilgjengelig ved å trykke på en knapp.  

Foto: Elise Matilde Lund

Tragedien ved Røst

Inspirasjonen til dette habitatdioramaet er hentet fra Røst, den ytterste kommunen i Lofoten. På 1960-tallet bedrev forskere omfattende arbeid med ringmerking av bl.a. lundefugl på Røst. Ringmerking brukes som vitenskapelig metode for å øke kunnskapen om hvor fuglene beveger seg. Utover 70-tallet var en nedgang i lundefuglbestanden på grunn av overfiske. I 1983 satt zoolog Gunnar Lid på et fugleberg sammen med en radioreporter fra NRK. De snakket om lundefugler og Lid var begeistret over lundefuglunger som for første gang på svært lenge så ut til å trives i området. Reporteren spør når lundefuglen de holder i hendene selv vil kunne legge egg. Lid svarer at det nok vil ta fem år, uten å vite at han selv ikke kom til å leve så lenge. Kort tid etter radiointervjuet fra Røst omkom Gunnar Lid i en båtulykke.

Størst i Europa

Gunnar Lid var ansatt ved Zoologisk museum og jobbet med fugleundersøkelser på Røst gjennom en lang årrekke. Lids kollega, preparant Lennart Blomberg, hadde hovedansvaret for å bygge opp fuglefjellet inne på Zoologisk museum. Jan Fekjan malte bakgrunnsmaleriet som skulle gi hele monteren dybde. Det tok over ett år å lage og var i sin tid det største i Europa.

Se og lær!

Tredimensjonale geologiske modeller, preparerte fugler og perspektivistisk korrekthet skulle til sammen lage en illusjon av et troverdig naturmotiv. Fremsiden av habitatdioramaet henvender seg til publikum som aktive betraktere. Besøkende må «lete» etter informasjon ved å studere fuglenes utseende og bevegelsesmønster. Til høyre for den store monteren er en nærmest usynlig dør. Åpner man opp denne døren, fører den deg inn i selve fuglefjellet, der den naturtro illusjonen brytes.

Steiner av isopor

Steinene i fjellveggene er laget av pappmasje, isopor, gips, hønsenetting og sekkestrie. Det er modellert og formet for å etterlikne habitatet i Røst. Det hele er deretter malt. Lag på lag med ulike farger er lagt og sprayet oppå hverandre for å imitere steinenes overflatestruktur. Også store mengder fuglelort gjenskapt. Gresset i monteren er tørket gress fra Røst, som igjen er «frisket» opp med enkelte fargelag.

Fugleskulpturer

Inne i fuglefjellet avsløres ikke bare landskapskonstruksjonene, også fuglenes utseende mister sin overbevisningskraft.  De i alt 100 fuglene som fra utsiden så ut til å sveve rundt i det åpne kystlandskapet, er i virkeligheten bundet fast med tråder, spikret fast i tresokler og støttet

Foto: Elise Matilde Lund

opp med tynne jernstenger. Preparering av dyr er en tidkrevende og komplisert prosess. Taksidermi, altså montering av dyreskinn, krever zoologiske fagkunnskaper så vel som kunstneriske ferdigheter. Hver og en av fuglene er fjærdrakter sydd over modeller etter fuglenes individuelle anatomi. Øynene er av glass. Nebb og føtter er bemalt, da mange dyr mister mye av sin opprinnelige farge etter deres død.

Økologiske illustrasjoner

Fuglefjellet er bare ett av de mange montrene inne i utstillingssalen. Museumsansatte jobbet i mange år for å få alt på plass. Montrene skal ikke bare være estetisk overbevisende, de skal også kunne formidle zoologiske fagkunnskaper. De skal fortelle om artenes utseende, levesett og samspill med hverandre.  At miljøet rundt er troverdig er også svært viktig. Habitatdioramaene skal kunne brukes som formidlingsverktøy for å lære om økologi og miljøvern.

Universitetet i Oslo: En naturprodusent

Zoologisk museum er en del av Universitetet i Oslo og museets ansatte er universitetsansatte.  Arbeidet med fuglefjellet viser hvor allsidig et museumsarbeid kan være. Før utstillingsdesign ble profesjonalisert som et eget yrke, var det de vitenskapelige ansatte som sto for sammensettingen av utstillinger. Biologer, snekkere, kunstnere og andre forskere samarbeidet om å skape en utstilling som i dag har stått i over 30 år. En titt inn i utstillingens kulisser viser hvordan det i Zoologisk museum sine utstillinger er produsert natur for at vi som besøkende skal kunne lære om det norske dyrelivet.

Kilder:

”Norsk Ringmerkingsatlas” Vol. 1, 2003

Lundefuglbestanden på Røst. Intervju med ornitologen Gunnar Lid, NRK

Lund, Elise Mathilde 2012: ”Vinduer til (situert) kunnskap : konstruksjon og fortolkning av en zoologisk utstilling"

Se flere bilder:

naturens-bakside-bildevisning
Av Elise Matilde Lund
Publisert 22. mars 2013 21:31 - Sist endret 18. mars 2021 14:05