Sven Furbergs instrument for røntgenkrystallografi

Dette instrumentet gjenkjennes muligens bare av røntgenkrystallografer som var aktive i 1950-1960 årene, og kanskje til og med bare av dem som var innom Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Instrumentet består av to deler. Foto: Arvid Mostad

av professor emeritus Arvid Mostad

For å studere krystallen før den ble montert i kamera, kunne en lime den på en tynn glassfiber, og så montere denne på spissen av den roterbare delen av det avbildede instrument. Dette kunne nå legges under mikroskopet. Slik kunne en studere flatene på krystallen mens den ble dreiet rundt. 

Rotere rundt en akse

I røntgenkrystallografiens ungdom var datainnsamlingen sorte prikker på fotografisk film. Man brukte for eksempel et såkalt Weissenberg kamera. Det var viktig å plassere krystallen som skulle undersøkes slik i kameraet at krystallen kunne rotere om en av sine akser.

Foto: Arvid Mostad

Laget på huset

Instrumentet ble i sin tid laget på instrumentmakerverkstedet ved Kjemisk Institutt, da instituttet lå i østfløyen i Fysikk- og kjemibygningen. Amund Helgesen var verksmester. Det ble laget etter anvisning av professor Sven Furberg. Furberg ledet gruppen for bioorganiske molekyler ved Organisk kjemi. Mest kjent er han for å ha spilt en viktig rolle i utviklingen av DNA-strukturmodellen.

Furberg og DNA-strukturmodellen

I den første berømte Nature-artikkelen til Watson og Crick fra 25. april 1953 ble det henvist til seks andre vitenskapelige arbeider. Det ene var en artikkel av Sven Verner Furberg publisert året før. I denne artikkelen, ”On the structure of Nucleic Acids", foreslår Furberg en heliksmodell, men med bare én kjede. I boken The Eight Day of Creation (1979) uttaler Francis Crick at Furbergs oppdagelser var ”absolutely essential to us”.

Foto: Arvid Mostad

Furbergs navnløse hjelpemiddel

Instrumentet fikk ikke noe navn. Det ble utviklet ut fra Furbergs behov for et egnet hjelpemiddel, og det ble også brukt av andre på det røntgenkrystallografiske laboratoriet. Det kan ha blitt utviklet allerede på begynnelsen av 1950-tallet da Furberg var dosent ved instituttet. Da han kom tilbake til UiO i 1957 etter noen år i Bergen fikk Arvid Mostad Furberg til hovedfagsveileder. Da var dette navnløse instrumentet etablert i bruk ved laboratoriet, og Mostad brukte det i sitt hovedfagsarbeid.

Instrumentet er ikke spektakulært, men navnløst og hjemmelaget. En liten brikke i vår materielle vitenskapshistorie. Passer vi ikke på, kan slike skjulte skatter lett forsvinne ut av universitetets hukommelse.

Kilder

Artikkelen ble opprinnelig publisert i «Kjemi»

 

Av Arvid Mostad
Publisert 21. feb. 2016 15:34 - Sist endret 1. mars 2016 13:27