Polarograf for dosent Prytz

Polarografen ble konstruert av den tsjekkiske professoren i fysikalsk kjemi: Jaroslav Heyrovský (1890-1967). Instrumentet ble brukt i en analysemetode Heyrovský hadde utviklet, som han fikk nobelprisen for i 1959.

Av professor emeritus Arvid Mostad

Instrumentet på bildet ble brukt på Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo av dosent Milda Prytz. Prytz disputerte til sin doktorgrad i kjemi i 1925. Hun var den femte kvinne som tok doktorgrad ved UiO og den tredje realisten, etter Kristine Bonnevie og Thekla Resvoll. Prytz arbeidet ved Kjemisk institutt frem til 1957 og publiserte en rekke vitenskapelige artikler på grunnlag av data fra instrumentet på bildet.

Polarograf. Foto: Arvid Mostad

Polarografen i bruk

Analysemetoden kalles polarografi, og instrumentet en polarograf. Denne arbeider i tilknytting til et elektrodepar, en referanseelektrode og en såkalt dryppende kvikksølvelektrode. Ved at det store hjulet på instrumentet roterer, blir det lagt en jevnt økende spenning på elektrodene. Og strømmen i kretsen registreres på en skriver. Skriveren er trommelen til venstre. Når potensialet på kvikksølvelektroden overstiger red/oks potensialet for et stoff i løsningen, stiger strømmen til en grenseverdi. Øker man spenningen ytterligere stiger strømmen igjen når neste stoff i løsningen blir redusert. 

Forskning og undervisning

Det var neppe noen andre enn Milda Prytz som brukte polarografen i forskningen sin. Men den ble også brukt i undervisning på laboratoriet for Fysikalsk kjemi, «Hvedings lab» på folkemunne. Vi vet ikke når den gikk helt ut av bruk.

Kilder

Artikkelen ble første gang publisert i Kjemi 7/8 2010

Av Arvid Mostad
Publisert 22. feb. 2016 16:29 - Sist endret 22. feb. 2016 19:24