Knallforelesninger for byens borgere – fysikk og kjemiundervisningens start ved UiO i 1815

Høsten 1815 kunne universitetet starte fysikk og kjemiundervising i et hus i den gamle Brennerigården. Med foreldet utstyr, noen få bøker og en professor som var utdannet matematikk- og fysikklærer.

Av Bjørn Pedersen, Skolelaboratoriet, Kjemisk institutt

Kartskisse fra Byantikvaren som viser hvordan husene lå i 1815

Jens Jacob (Jac) Keyser startet undervisningen i januar 1815. 3. juni året før var han blitt utnevnt til professor av Christian Frederik, og i løpet av sommeren hadde han greid å komme seg fra København. Vel hjemme i Christiania søkte han om å bytte etternavn fra Krum til Keyser etter sine to farbrødre. Han skulle begynne et nytt liv! Han var 34 år, ugift og klar for sitt nye embete. I København hadde han blitt utdannet til lærer i matematikk og fysikk som stipendiat (alumnus)  ved det fireårige pædagogiske Seminarium. Og fra 1806 hadde han undervist i de to fagene ved katedralskolen i København. Nå skulle han undervise i Naturlæren, det vil si fysikk og kjemi, og han hadde gått fra å være overlærer til professor.

Trange tider

Men situasjonen var ikke blitt slik Niels Treschow hadde forespeilet ham i København i 1811, den gang Danmark-Norge var ett rike. Jac Keyser var blitt lovet en studiereise til utlandet, men dette hadde ikke staten lenger råd til å gi ham. Kreftene måtte settes inn på å få undervisningen i gang på Norges første universitet. Kraftig inflasjon og et fattig, men fritt Norge, gjorde at det heller ikke ble noe av de ambisiøse byggeprosjektene for det nye norske universitetet som hadde blitt planlagt i København.

Med medisinerstudentene i Brennerigården

Fra 1815 fikk universitetet disponere Brennerigården som besto av to hus (se figur). I huset inn mot Rådhusgaten etablerte professor Michael Skjelderup seg med undervisning i anatomi. Jac Keyser fikk disponere huset i Øvre Slottsgate. Skjelderup fant seg en bolig i samme gate.

Gården var gammel og dårlig. Den ble kalt Brennerigården da den hadde vært brukt til brennevinsproduksjon og grisehold. Det var en god kombinasjon. Sukkeret i kornet ble til brennevin, og resten av kornet spiste grisene. Men virksomheten hadde stoppet opp av mangel på korn på grunn av den engelske beleiringen, og da hadde apoteker Hans Henrich Maschmann fått disponere huset til medisinaldepot.

Kemilaboratorium og Physisk Cabinet

Keyser fikk innredet et kjemilaboratorium i første etasje og et auditorium i andre etasje. Det var også plass til bolig for en amanuensis. Kanskje bodde Keyser der til å begynne med? Det fysiske kabinett var plassert i to rom i andre etasje. Utstyret til fysikkundervisningen var arv fra bergseminaret på Kongsberg. Det var ikke mye og av dårlig kvalitet. Noe bibliotek var ennå ikke kommet i orden, så han måtte bruke de få bøkene han hadde fått med seg fra København.

Keysers signatur

 

Keyser tok fatt på det første semesteret våren 1815. Målgruppen var studenter med artium som tok sikte på Anneneksamen (Examen philosophicum), og han var glad de ikke var mange. Han hadde vært engstelig for kjemien. Den var ikke hans fag. Han hadde likt matematikken best, og han hadde skrevet og oversatt noen matematikkbøker til dansk. Men kjemi var et nytt fag - og ikke bare for ham. Det hadde sprunget ut av fysikken, så det viste seg å være lettere å undervise i enn han hadde fryktet. Jac fikk også råd fra kollega og professor i medisin Skjelderup, som hadde vært privatlærer i kjemi i studietiden i København.

Knallforelesninger

Til hjelp hadde Keyser en laborantkarl; en amanuensis fikk han først flere år senere. Men nå var han i gang, og det viste seg raskt at han behersket sin nye rolle som universitetslærer. Allerede året etter startet han det vi i dag kaller knallforelesninger i kjemi – forelesninger med spektakulære forsøk. Han underholdt byens borgere av begge kjønn mot betaling!

Fritak fra kjemien

Etter hvert underviste han ikke bare medisinstudenter, men også farmasøyter og studenter i mineralogi. Ja, også elever ved Krigskolen underviste han. Først i 1837 ble Keyser fritatt fra forelesningene i kjemi. Da var det ikke lenger mulig for èn mann å dekke både fysikk og kjemi. Christian Boeck vikarierte til Julius Thaulow overtok kjemien i 1839. Fysikk underviste Keyser i nesten til han døde i januar 1848 og Christian Langberg overtok.

Lys forstand

Frederik Holst skrev om Jac Keyser i 1848: Han var udrusted med fortrinnelige Naturgaver, lys Forstand, let Oppfatningsevne, skarp Dømmekraft, tro Hukommelse, let og klar Fremstillingsevne. I det selskabelige Liv var han munter og underholdene.

 

Den nye bygningen var tegnet av Grosch og reist før Observatoriet og universitetskomplekset på Karl Johan. Ukjent fotograf. Riksantikvaren

Nytt hus

Keysers hus ble revet og et nytt hus tegnet av Christian Grosch ble reist på samme sted i 1827-29 (se figur). Det var den første bygning som ble bygget for universitetets undervisningsformål. Det betydde i Keysers tid undervisning og folkeopplysning. Forskning i kjemi kom først i de nye universitetsbygningene på Karl Johan og med Adolph Strecker som kjemilektor i 1850-årene.

Kilder

Nærmere opplysninger om flere av personene nevnt i denne artikkelen har forfatteren gitt i Store norske leksikon .

Bjerknes, Vilhelm: Keyser, Jens Jacob 1780-1847. Norsk biografisk leksikon Bind VII, 257-9 (1936).

Forhandlinger ved de skandinaviske Naturforskeres fjerde Møde, i Chistiania den 11-18 Juli 1844 side 145-7.

Holst, Frederik: Nekrolog. Norsk Magazin for Lægevidenskaben (1848) 574-583.

Håndskriftsamlingen i Nasjonalbiblioteket: Her ligger vitnemål, brev og noen andre personlige papirer etter Keyser.

John, Johann Friedrich: Chemisches Laboratorium. Berlin 1808. Navnetrekket er tatt fra tittelsiden.

Krum-Hersing, Einar: Familien Krum i Norge. Christiania (1914).

Lorenzen, Vilhelm: Metropolitanskolen 1537-1938. København (1939).

Av Bjørn Pedersen
Publisert 11. mai 2015 12:02 - Sist endret 12. mai 2015 14:21