Kjemisk laboratorium og fysisk kabinett

Med dagens øyne kan vi si at universitetets første campus lå ved Christianias gamle torv. Der reiste universitetet sin første bygning, hvor kjemi- og fysikkundervisningen fant sted.

Bygningen slik den sto i 1932, kort tid før den ble revet.

Av professor emeritus Bjørn Pedersen

Der ligger fortsatt to bygninger som Universitetet den gang brukte. Anatomigården ble overtatt av universitetet og disponert for professor i medisin, Michael Skjelderup. Rådmanngården ble tatt i bruk som universitetsbibliotek. Der styrte professor Georg Sverdrup. Dessuten lå det en bygning rett bak Anatomigården som professor i fysikk og kjemi, Jens Jacob Keyser, fikk disponere. På dette campus vrimlet førsteårsstudentene, medisinerstudentene og bergstudentene i nesten 40 år.

Bygd opp fra grunnen

Bygningen Keyser tok over var gammel, dårlig og lite egnet. Den ble revet og det ble reist en ny bygning der, tegnet av Christian Grosch, som senere tegnet både observatoriet og universitetsanlegget. I første etasje var det et kjemilaboratorium, rom for kjemikalier og bolig for en portner. I andre etasje var det tre rom til Det Physiske Cabinet, som var en instrumentsamling, og en bolig for en amanuensis. Loftet var for forsøk i optikk. I begge etasjer var det auditorier, for kjemi i første og for fysikk i andre etasje. Her kunne Keyser boltre seg med mer enn 400 m² til disposisjon. Til hjelp for sine demonstrasjonsforsøk hadde han en amanuensis og en laborant. Det ble trangere etter hvert som det ble krevd at medisinerstudentene skulle gjøre eksperimentelt arbeide selv.

Bygningen til venstre er Anatomigården, der den medisinske undervisningen foregitt. Bak Anatomigården stikker Keysers bygning fram. Bygningen til høyre huset universitetsbiblioteket. Foto: O. Væring. Oslo byarkiv.

Studenttilstrømning til fysikk og kjemi

Kjemiske laboratorium og fysisk kabinett var den første bygningen Universitetet reiste. Den sto ferdig i 1828, fem år før det astronomiske observatoriet til Hansteen. Og til fysikk og kjemi kom det mange studenter, både førsteårsstudenter, medisinerstudenter, farmasøyter og bergstudenter, i nesten 40 år fra 1815 til Universitetsbygningene på Karl Johans gate ble tatt i bruk i 1852.

Undervisningsinstrumentene

De første instrumentene i Det physiske Cabinet kom fra bergseminaret på Kongsberg som ble grunnlagt i 1758, så deler av samlingen var 50 år eldre enn universitetet. Nye instrumenter ble innkjøpt av bestyreren av kabinettet dels ved reiser til utlandet, dels ved å bestille dem fra anerkjente instrumentmakere. 1815 dro Keyser til København med et betydelig beløp (1000 pund) for å kjøpe instrumenter på auksjon etter astronomen Thomas Bugge. Han brukte bare halvparten av pengene der, og for resten kjøpte han instrumenter laget i Wien, London og Paris. Disse instrumentene var for undervisningsbruk.

Dette mikroskopet er fra 1700-tallet og ble høyst sannsynlig benyttet i undervisningen. Foto: Arthur Sand.

Egen lærer i kjemi

I 1838 ble Keyser fritatt for kjemien idet han erklærte at med de fremskritt naturvitenskapene i den senere tid hadde gjort, var det ikke lenger mulig for en enkelt mann å dekke både fysikk og kjemi. Da ble instrumentsamlingen delt, og det ble laget en oversikt over instrumentene som ble publisert i universitetets årsmelding. Dette fritaket var godt planlagt og friga en stilling til en egen lærer i kjemi, Moritz Christian Julius Thaulow, som var under utdanning til forsker i Europa.

Kilder

Bjørn Pedersen: "Bestyrere av Det Physiske Cabinet - forløperen til Fysisk institutt i Oslo" i Fra fysikkens verden 3/2011

Beretningen om Universitetets første bicentium 1813-1832. I Norske Universiteters Skoleannaler.

Av Professor emeritus Bjørn Pedersen
Publisert 25. okt. 2012 18:40 - Sist endret 2. jan. 2014 11:14