En farmasistudents dagbok

Edith Mack begynte på farmasistudiet i krigsåret 1941. Her følger utdrag fra hennes dagbok fra det første semesteret. Vi følger en ung student som med stor glede inntok det moderne Blindern.

Dyp konsentrasjon. Ukjent fotograf.

Av Edith Mack, Siv Falang Gravem

3/9-41. Og så begynte studenterdagene. I går kl. 10 samledes vi 30 som var kommet inn ved det farmasøytiske institutt. Vi blev mottatt i det lille kjemiske auditorium av professor Ellen Gleditsch og fikk en foreløbig timeplan. Jeg er så heldig å kjenne to på kullet, den ene er Gerd Steen som gikk i min klasse på gymnasiet.

I morgen skal vi begynne med noget som heter kvalitativ analyse, og hver av oss har fått tildelt et ark med innledende preparative øvelser. Vi er blitt anmodet om å ta med logaritmetabell, og da vår amanuensis sa det, kjente jeg tydelig hvordan hårene ville reise seg på hodet mitt. To års gammelt støv samt ditto glemselens slør dekker mine matematikkunnskaper, som aldri ble særlig store eller solide. Undres om jeg er ved å ta meg vann over hodet.

Omgivelsene både ute og inne er usedvanlig vakre og alt utstyr førsteklasses. Bare det å høre hjemme på et slikt universitet er en kilde til glede og arbeidslyst. Å ferdes på Blindern er en fornøielse. Gad vite, gad vite hvad tiden vil bringe og hvad jeg skal bringe det til med tiden.

Den første labøvelsen

6/9-41. I går hadde vi vår første dag på laboratoriet. Jeg hadde nok hørt det var vanskelig, men at det var så håbløst hadde jeg ikke trodd. Efter en ganske kort forelesning, som hadde til hensikt å forklare den praktiske utførelse av de oppgavene vi hadde fått, men som på mig i alle fall virket villedende, ble vi uten videre omstendigheter sendt op på laboratoriet for å skride til verket. Aldri i mitt liv har jeg stått så fast. Riktignok gikk det en lærer frem og tilbake, men jeg skjønte raskt at han gikk der på ingen måte for å veilede oss. Spurte vi ham om noget, så han først nøie på oss nogen sekunder for liksom å overbevise oss om at han virkelig hadde hørt riktig, og så fikk vi et svar som ikke lot oss i tvil om at vi var undermåls, men som ellers var ganske verdiløst.

Botanisk hage

Så var det å slenge seg på sykkelen og forsøke å nå Tøyenhaven på kortest mulig tid. Utenfor botanisk museum skulle vi møtes ved ½ 6 tiden for å foreta en ekskursjon sammen med vår botanikklærer, som forresten heter Lynge. Det var en nokså kjedelig affære å tråkke rundt i kø og stirre på de plantene som blev utpekt for oss, men haven i sin helhet var et syn verd.

Optimismen vender tilbake

9/9-41. En uke er gått siden jeg begynte på Blindern, og jeg er kommet inn i arbeidet. Mange ting er ennu uvant og vanskelig tildels, men det skrider frem i temmelig normalt tempo tror jeg. Verst er den kvalitative analyse hvor Milda Prydz foreleser, men jeg trøster meg med at alle skjønner like lite som jeg.

5/10-41. Det studiet jeg har valgt er ikke for folk som vil ligge på latsiden. Men jeg har aldri tilbrakt så hyggelige timer på noget arbeidssted som på Blindern. Ganske visst har det hatt sine spesielle grunner som ikke har noget med studiet å gjøre.

10/10-41. For et vidunderlig øieblikk det var da jeg plutselig fikk øye på ham på labben i dag, helt uventet. Jeg stod og heldte merkuronitrat på et filterpapir som skulle benyttes til en ammoniumprøve, da jeg med ett fikk se en velkjent svart lugg i det fjerne. Uheldigvis dukket professor Gleditsch op nettop mens han holdt på å forklare meg om alunsalter, og da forsvant han skyndsomt. Efter reglene har han ikke adgang til vårt laboratorium.

Labøvelser. Ukjent fotograf.

Eksamensnerver

1/12-41. Eksamen i kvalitativ analyse er temmelig nær forestående. Om 14 dager skal jeg op. Det er nesten komisk å tenke på hvor lite jeg kan, hvor lite jeg har lest og hvor lite jeg leser. Før en eksamen kunde man vente en annen innsats. Jeg er blant de meget få som ikke har fullført 25 analyser ennu, og det er et minimumskrav.

8/12-41. I dag var første parti av mitt kull oppe i kvalitativ analyse. Jeg har ikke snakket med noen av dem så jeg vet ikke hvordan det har gått. Fint tenker jeg, for første parti består bare av slike som forlengst har 30 analyser bak seg, ja enkelte innpå 40. Jeg holder fremdeles på med 26 og 27. Hele Blindern er preget av eksamen til de grader at man får hjertebank av å ferdes der.

Eksamensdagen

17/12-41. Ennu en eksamen bragt vel i havn. Mandag gikk den av stabelen. I grunnen gledet jeg meg. Endelig skulde jeg gi meg tid til å gå en analyse ordentlig og systematisk igjennom, og den ting at vi var garantert kjemisk rene stoffer, visste jeg ville lette arbeidet betydelig. Natten før jeg var oppe snedde det voldsomt, og da jeg skulde løpe til Blindern om morgenen, var veiene omtrent ikke farbare. Jeg hadde bare et kvarter til min rådighet, og det er i snaueste laget på godt føre. Veien over Tørtbergjordene minnet meg i sin hvite uendelighet om de russiske stepper, og jeg kjempet med sekundene som en desperat.

Selvfølgelig kom jeg for sent, med tungen ut av halsen og gjennomvåte klær. Minken, Gloppe og Milda (Prydz) hadde en liten tremaktskonferanse på Gloppes kontor, og jeg følte meg rent uvel i så celebert selskap. Milda rakte meg to papirlapper, og jeg skjønte at nu blev loddet kastet, hvorefter jeg tok den til venstre. Et lykkeligere valg har jeg aldri gjort. Efter at jeg hadde sett på nummeret og underrettet om at det var nr. 6, rakte Minken meg med et stort smil et analyseglass fylt til randen med et stoff så blått som Middelhavet selv. Berlinerblått, for det gjennom meg, og da jeg så på Minken skjønte jeg at han forstod hvad jeg gjettet og moret seg over hvor oplagt det var.

Flyalarm

Pilletriller. Ukjent fotograf.

I triumf bar jeg analysen bort på plass nr. 6, og det var lett å se hvor misunnelige mine nærmeste naboer blev da de fikk øie på den. ... Allerede kl ½ 12 hadde jeg analysen så nogenlunde på det rene. Omtrent samtidig gikk det flyalarm, men som Milda sa, vi kan da ikke avbryte bare av den grunn. Først kl. 4 regnet jeg mig for å være så sikker i min sak at jeg bad om innføringsark. Det var særlig en natriumforbindelse jeg hadde mistanke til. Men eftersom jeg utvilsomt fikk frem en svak natriumreaksjon, førte jeg det op og gikk før nogen av de andre.

Toppkarakter

I går var jeg på Blindern og studerte opslaget over de stoffene vi hadde fått i analysene. Jeg hadde ganske riktig berlinerblått, dessuten CaSO4 og H2SO4. Natrium var ikke ført op, noe jeg halvveis hadde ventet, men jeg fikk ikke en gang tid til å ergre mig over det, før Milda kom bort til mig og fortalte at ved efteranalysering hadde de funnet en liten forurensing av natrium i min substans. Således skulde jeg være sikret 1.0, og det gir utvilsomt en behagelig følelse av å ha noget i ryggen.

 

Se bildevisning:

Pilletrilling og drogeblanding
Emneord: [] Av Edith Mack, Siv Falang Gravem
Publisert 25. okt. 2012 18:40 - Sist endret 7. des. 2012 13:51