Matematikk og naturvitenskap

De naturvitenskapelige fagene hadde en sentral stilling ved universitetet helt fra opprettelsen i 1811. Den naturvitenskapelige virksomheten har vært grunnleggende for den økonomiske og teknologiske utviklingen i Norge. Et eget fakultet for disse fagene ble opprettet ved universitetet i 1861.

Under de forskjellige faggruppene vil det etter hvert legges ut artikler og annet stoff. Målet er at nettstedet på sikt skal gjenspeile de naturvitenskapelige fagenes mangfold.

Publisert 5. juni 2020 14:23

I det klokka passerer 13.10 ruller utenlandstoget inn på Østbanen i Kristiania. Studentene som har møtt frem denne varme junidagen for hundre år siden er spente. Ombord er gjesten de har invitert, datidens største vitenskapsmann, Albert Einstein.

Publisert 25. mars 2019 10:32

I 1815 ble en kondensator kjøpt fra et dødsbo for å brukes i fysikkundervisningen ved det nye, norske universitetet. Den har blitt brukt helt fram til å dag uten å bli verken utslitt, ødelagt eller utdatert. Slå den!

Publisert 22. mars 2019 10:17

Alle studenter måtte følge fysikkundervisningen tidlig på 1800-tallet, men dokka som slo kollbøtte ble ikke bare vist fram for å lette stemningen i auditoriet.

Publisert 22. feb. 2016 15:54

Kjemiprofessor Peter Waage (1833-1900) var både samfunnsengasjert og totalavholdsmann. Han ivret for at beskatning på øl skulle baseres på etanolinnholdet, og var rask til å benytte ebullioskopet for å bestemme dette.

Publisert 10. mars 2016 00:02

Vekten, og kunsten å veie er en forutsetning for sivilisasjonens (og kjemiens) utvikling. Mens det tok svært lang tid å utvikle et brukbart termometer, var  et måleinstrument for masse tidlig på plass. Da som nå var det viktigere å tjene penger enn å ha innsikt. Og vekten var et nødvendig instrument i all handel.

Publisert 19. mai 2015 11:52

Bibelen og salmeboka var dei vanlegaste bøkene i norske heimar på 1800-talet. Men kva for ei trykksak låg på bronseplassen? Universitetets almanakk.

Publisert 16. okt. 2014 10:35

I 1909 ble Fysisk Selskap opprettet ved vårt universitet. Selskapet eksisterte og hadde virksomhet i perioden 1909-1924. Den håndskrevne møteprotokollen viser bredden i emnene våre fremste fysikere diskuterte.

Publisert 22. mai 2014 14:29

Botanisk hage på Tøyen var den første norske universitetsenheten som ble anlagt. Dette skjedde i 1814, samme år som Norge fikk sin egen grunnlov. Og hendelsene henger tett sammen.

Publisert 3. juni 2014 09:49

Massevirkningsloven er den eneste naturlov som er oppdaget av nordmenn. Den er kjent over hele verden, og er alle norske kjemikeres stolthet.

Publisert 22. mars 2013 21:31

Hønsenetting, pappmasje og maling: Innsiden av montrene på Zoologisk museum avslører hvordan museumsnaturen er snekret sammen av universitetsansatte.

Publisert 25. okt. 2012 18:40

Langt inn i 60-årene hadde UiO ikke noe felles dataanlegg, og nesten ingen brukte EDB i sitt arbeid. Små enklaver med spesielt interesserte fagfolk i enkelte MN-institutter fulgte selvhjelpsprinsippet.

Publisert 9. okt. 2013 12:50

Rolf Nordhagen (1927-2013) var EDB-sjef ved universitetet 1974-1986. Her forteller han hvordan han oppdaget datamaskinenes potensiale som ung kjernefysiker på 1950-tallet.

Publisert 9. apr. 2013 10:10

Inne i monteren er fire dyr. En ravn, en fjellrev, en jerv og et dødt reinsdyr. Nei, vent! De er alle døde. Preparerte dyr er de vanligste objektene i en zoologisk utstilling. Men hvordan foregår prosessen som omgjør levende vesener til museumsgjenstander?

Publisert 30. apr. 2020 15:54

Dette tyske plansjeverket av botanikerne Franz Engleder og Julius Eichler er fra 1905. Plansjene har vært brukt i undervisningen på Farmasøytisk institutt i mange år. Mange plansjer har blitt borte i årenes løp. Noen av de vi ser her er preget av tidens tann.

 

Publisert 23. apr. 2020 13:45

De botaniske undervisningsplansjene til den tyske botanikeren Gustav Albert Peter er utrolig vakre. Plansjeverket fra 1901 har vært brukt i undervisning av farmasistudenter ved Universitetet i Oslo. 

Publisert 23. apr. 2020 09:25

Farmasibygningen sto ferdig i 1931 i all sin funksjonalistiske prakt. Tidlig i 1932 ble bygningen tatt i bruk. Det var universitetets første bygg på Blindern, og huset det nyopprettede Universitetets farmasøytisk institutt. Bli med inn på en historisk omvisning! 

Publisert 3. apr. 2020 16:07

Sommeren 1820 drog Baltazar Mathias Keilhau og Christian P.B. Boeck til fjells. Hensikten var å lære mer om botanikken og geologien i Jotunfjeldene, men de unge forskerne greide ikke å motstå fristelsen til å bestige de majestetiske toppene de var omgitt av.

Publisert 3. apr. 2020 13:03

Lenge før larvikittindustrien var oppegående hadde flere av professorene i geologi ved universitetet ivret for at byggherrer og myndigheter skulle utnytte det landet var fylt av – stein – som byggemateriale og pynt på fasader.

Publisert 2. apr. 2020 16:16

Blindern har noen enslige eike-enter. Eller for å holde seg til Tolkiens terminologi: De spredte eiketrærne som står som tause vitner fra Oslo Vest Fangorn. Her omtales hver enkelt av de gamle trærne på Blindern. Alle trærne er sommereik Quercus robus.