Matematikk og naturvitenskap

De naturvitenskapelige fagene hadde en sentral stilling ved universitetet helt fra opprettelsen i 1811. Den naturvitenskapelige virksomheten har vært grunnleggende for den økonomiske og teknologiske utviklingen i Norge. Et eget fakultet for disse fagene ble opprettet ved universitetet i 1861.

Under de forskjellige faggruppene vil det etter hvert legges ut artikler og annet stoff. Målet er at nettstedet på sikt skal gjenspeile de naturvitenskapelige fagenes mangfold.

Publisert 22. feb. 2016 15:54

Kjemiprofessor Peter Waage (1833-1900) var både samfunnsengasjert og totalavholdsmann. Han ivret for at beskatning på øl skulle baseres på etanolinnholdet, og var rask til å benytte ebullioskopet for å bestemme dette.

Publisert 11. mai 2015 12:02

Høsten 1815 kunne universitetet starte fysikk og kjemiundervising i et hus i den gamle Brennerigården. Med foreldet utstyr, noen få bøker og en professor som var utdannet matematikk- og fysikklærer.

Publisert 10. mars 2016 00:02

Vekten, og kunsten å veie er en forutsetning for sivilisasjonens (og kjemiens) utvikling. Mens det tok svært lang tid å utvikle et brukbart termometer, var  et måleinstrument for masse tidlig på plass. Da som nå var det viktigere å tjene penger enn å ha innsikt. Og vekten var et nødvendig instrument i all handel.

Publisert 19. mai 2015 11:52

Bibelen og salmeboka var dei vanlegaste bøkene i norske heimar på 1800-talet. Men kva for ei trykksak låg på bronseplassen? Universitetets almanakk.

Publisert 16. okt. 2014 10:35

I 1909 ble Fysisk Selskap opprettet ved vårt universitet. Selskapet eksisterte og hadde virksomhet i perioden 1909-1924. Den håndskrevne møteprotokollen viser bredden i emnene våre fremste fysikere diskuterte.

Publisert 3. juni 2014 09:49

Massevirkningsloven er den eneste naturlov som er oppdaget av nordmenn. Den er kjent over hele verden, og er alle norske kjemikeres stolthet.

Publisert 22. mai 2014 14:29

Botanisk hage på Tøyen var den første norske universitetsenheten som ble anlagt. Dette skjedde i 1814, samme år som Norge fikk sin egen grunnlov. Og hendelsene henger tett sammen.

Publisert 22. mars 2013 21:31

Hønsenetting, pappmasje og maling: Innsiden av montrene på Zoologisk museum avslører hvordan museumsnaturen er snekret sammen av universitetsansatte.

Publisert 25. okt. 2012 18:40

Matematikkfaget ved UiO på midten av 1900-tallet besto av mye undervisning og mindre forskning. Så reiste de unge og lovende til Paris…

Publisert 25. okt. 2012 18:40

Langt inn i 60-årene hadde UiO ikke noe felles dataanlegg, og nesten ingen brukte EDB i sitt arbeid. Små enklaver med spesielt interesserte fagfolk i enkelte MN-institutter fulgte selvhjelpsprinsippet.

Publisert 9. okt. 2013 12:50

Rolf Nordhagen (1927-2013) var EDB-sjef ved universitetet 1974-1986. Her forteller han hvordan han oppdaget datamaskinenes potensiale som ung kjernefysiker på 1950-tallet.

Publisert 9. des. 2012 21:58

Et stort antall dyr og preparater preget utstillingene da Zoologisk museum på Tøyen ble innviet i 1910. Mange kan vi fremdeles finne igjen i et totalt ombygd museum, andre er forsvunnet for alltid.

Publisert 9. apr. 2013 10:10

Inne i monteren er fire dyr. En ravn, en fjellrev, en jerv og et dødt reinsdyr. Nei, vent! De er alle døde. Preparerte dyr er de vanligste objektene i en zoologisk utstilling. Men hvordan foregår prosessen som omgjør levende vesener til museumsgjenstander?

Publisert 9. mars 2016 21:46

I 120 år fantes Kipp-apparatet på alle laboratorier verden over. Men rundt 1970 ble det borte. Årsaken var at gassleverandørene da var i stand til å levere gasser også på små stålflasker.

Publisert 22. mars 2013 21:38

Renoveringen av museet på 1960- og 70-tallet brakte frem fire nye utstillinger. Miljøvern og dyrefortellinger ble en integrert del av det nye museet.

Publisert 22. feb. 2016 16:29

Polarografen ble konstruert av den tsjekkiske professoren i fysikalsk kjemi: Jaroslav Heyrovský (1890-1967). Instrumentet ble brukt i en analysemetode Heyrovský hadde utviklet, som han fikk nobelprisen for i 1959.

Publisert 21. feb. 2016 15:34

Dette instrumentet gjenkjennes muligens bare av røntgenkrystallografer som var aktive i 1950-1960 årene, og kanskje til og med bare av dem som var innom Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Publisert 18. feb. 2016 22:01

Hvordan måle forbrenning hos en sel, en fugl, et menneske? ½ cc står for en halv kubikkcentimeter gass. UiOs første zoofysiolog målte nøyaktig innhold av respirasjonsgasser i en prøve på en halv kubikkcentimeter. 

Publisert 1. sep. 2014 22:40

Siste halvdel av 1800-tallet var lærere, prestefruer, bønder og leger over hele landet engasjert i en felles dugnad, styrt fra Botanisk hage på Tøyen.

Publisert 15. jan. 2014 16:11

Helmut Ormestad og Otto Øgrim var fysikere på Universitetet i Oslo, men det var formidling som var deres store lidenskap. Radio og fjernsyn ble en viktig arena. I førti år var Øgrim og Ormestad et begrep. Fysikerne ble universitetets største kjendiser.

Publisert 15. jan. 2013 11:10

I 1919 foreslo professor i geologi ved Universitetet i Oslo Olaf Holtedahl en norsk tverrfaglig vitenskapelig ekspedisjon til Novaja Semlja.

Publisert 9. des. 2012 21:51

Bli med på ekskursjon ledsaget av entusiastisk botanisk poesi!

Publisert 25. okt. 2012 18:40

Gjennom 1800-tallet ble fokus i botanikkfaget endret fra herdige ripsbusker til kartlegging av den norske floraen og tilbake til nyttevekstene. Straks det ble mer enn én vitenskapsmann var det duket for konflikt.

Publisert 25. okt. 2012 18:40

Med dagens øyne kan vi si at universitetets første campus lå ved Christianias gamle torv. Der reiste universitetet sin første bygning, hvor kjemi- og fysikkundervisningen fant sted.

Publisert 25. okt. 2012 18:40

Edith Mack begynte på farmasistudiet i krigsåret 1941. Her følger utdrag fra hennes dagbok fra det første semesteret. Vi følger en ung student som med stor glede inntok det moderne Blindern.