Humaniora

De humanistiske fagene har en lang historie ved Universitetet i Oslo. Mangfoldet er stort, og fagene utgjør en vesentlig del av forskningen og undervisningen ved universitetet. Dagens Humanistiske fakultet blir regnet for å være blant de aller beste på sitt felt i Norden.

Under de forskjellige faggruppene vil det etter hvert legges ut artikler og annet stoff. Målet er at nettstedet på sikt skal gjenspeile de humanistiske fagenes mangfold.

Publisert 12. juni 2020 16:28

Hvilken plass hadde filosofifaget ved det nyopprettede norske universitetet? Et fag sentralt for alle vitenskaper, eller et fag ingen fordypet seg i, med språkvitere og diktere som forelesere?

Publisert 12. juni 2020 16:28

Examen Philologico-philosophicum var forløperen til Examen philosophicum. Det kan høres ut som en arv fra de europeiske middelalderuniversitetene, men var en dansk kriseløsning som ble importert til Norge. Filosofifaget er det eneste som har holdt stand gjennom hele perioden.

Publisert 8. juni 2015 09:32

I 1875 ble Lorentz Dietrichson Norges første professor i kunsthistorie. Han la stor vekt på formidling, og skaffet fotografier, grafikk og malerier til undervisningen. Undervisningssamlingen viser kunsthistoriefagets muligheter og begrensinger i en tid der kunstens tilgjengelighet var dårligere enn i vårt digitale samfunn.

Publisert 7. des. 2012 13:49

Et ambisiøst prosjekt ble igangsatt ved Institutt for folkelivsgransking på 1960-tallet: Et nasjonalt register med informasjon om gjenstander som var typiske i det norske samfunnet gjennom tidene.

Publisert 25. okt. 2012 18:39

Faget persisk ved UiO er like ungt som språket er gammelt: Språket kan spores til første årtusen f.Kr og faget ble opprettet i 1991. Det historiske utgangspunkt for faget ved UiO finner vi imidlertid i 1800-tallets fascinasjon for sanskrit og fremveksten av sammenlignende indoeuropeisk språkforskning.

Publisert 25. okt. 2012 18:39

Språkfaget irsk har en lang historie og forskningstradisjon ved UiO, men faget har aldri trukket så mange studenter og omfattet så mye som det gjør i dag.

Publisert 25. okt. 2012 18:39

Dette risset av engelskfaget avtegner en bølgebevegelse. Først en stigende kurve frem til ca 1910. Deretter et markant forfall, som endte i en ren krise i 1930-årene, og endelig en gjenreisningsperiode som brakte faget opp på et anstendig akademisk nivå.

Publisert 25. okt. 2012 18:38

Et nytt og moderne universitetsfag ble opprettet da Lorentz Dietrichson i 1875 ble utnevnt til ekstraordinær professor i kunsthistorie. Faget skulle heve folkets kunstsans, virke for håndverkets vekst og støtte kulturinstitusjonene.