Fag

Gjennom snart 200 år har det vokst fram et stort mangfold av fagområder ved Universitetet i Oslo. Forskningen og undervisningen har vært avgjørende for utviklingen av Norge. Les om fagfeltene og deres historie ved UiO!

Publisert 11. apr. 2016 15:03

Tannlegene privatfinansierte et nybygg for tannlegeutdannelsen i Geitmyrsveien 69. Her vises fotografier fra byggeprosess og åpningen 27. mai 1927.

Publisert 10. mars 2016 00:02

Vekten, og kunsten å veie er en forutsetning for sivilisasjonens (og kjemiens) utvikling. Mens det tok svært lang tid å utvikle et brukbart termometer, var  et måleinstrument for masse tidlig på plass. Da som nå var det viktigere å tjene penger enn å ha innsikt. Og vekten var et nødvendig instrument i all handel.

Publisert 9. mars 2016 21:46

I 120 år fantes Kipp-apparatet på alle laboratorier verden over. Men rundt 1970 ble det borte. Årsaken var at gassleverandørene da var i stand til å levere gasser også på små stålflasker.

Publisert 22. feb. 2016 16:29

Polarografen ble konstruert av den tsjekkiske professoren i fysikalsk kjemi: Jaroslav Heyrovský (1890-1967). Instrumentet ble brukt i en analysemetode Heyrovský hadde utviklet, som han fikk nobelprisen for i 1959.

Publisert 22. feb. 2016 15:54

Kjemiprofessor Peter Waage (1833-1900) var både samfunnsengasjert og totalavholdsmann. Han ivret for at beskatning på øl skulle baseres på etanolinnholdet, og var rask til å benytte ebullioskopet for å bestemme dette.

Publisert 21. feb. 2016 15:34

Dette instrumentet gjenkjennes muligens bare av røntgenkrystallografer som var aktive i 1950-1960 årene, og kanskje til og med bare av dem som var innom Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Publisert 18. feb. 2016 22:01

Hvordan måle forbrenning hos en sel, en fugl, et menneske? ½ cc står for en halv kubikkcentimeter gass. UiOs første zoofysiolog målte nøyaktig innhold av respirasjonsgasser i en prøve på en halv kubikkcentimeter. 

Publisert 8. juni 2015 09:32

I 1875 ble Lorentz Dietrichson Norges første professor i kunsthistorie. Han la stor vekt på formidling, og skaffet fotografier, grafikk og malerier til undervisningen. Undervisningssamlingen viser kunsthistoriefagets muligheter og begrensinger i en tid der kunstens tilgjengelighet var dårligere enn i vårt digitale samfunn.

Publisert 19. mai 2015 11:52

Bibelen og salmeboka var dei vanlegaste bøkene i norske heimar på 1800-talet. Men kva for ei trykksak låg på bronseplassen? Universitetets almanakk.

Publisert 11. mai 2015 12:02

Høsten 1815 kunne universitetet starte fysikk og kjemiundervising i et hus i den gamle Brennerigården. Med foreldet utstyr, noen få bøker og en professor som var utdannet matematikk- og fysikklærer.