Fag
Gjennom snart 200 år har det vokst fram et stort mangfold av fagområder ved Universitetet i Oslo. Forskningen og undervisningen har vært avgjørende for utviklingen av Norge. Les om fagfeltene og deres historie ved UiO!
Å være lege ute i distriktene er den vanligste formen for legevirksomhet. Men på 1950- og 60-tallet kom sykehusutbyggingen, ekspertisen og vitenskapen inn i medisinfaget for fullt. Statusen til den tradisjonelle distriktslegen falt, og det var fare for legemangel i landet. Løsningen fantes på universitetet.
Medisineren Fredrik Georg Gade (1855-1933) var en av landets første mikrobiologer, og ga i 1899 ut læreboken Mikroskopet og den mikroskopiske teknik. Her vises noen eksempler på de flotte illustrasjonene fra denne boken.
Sammen med den gamle medisinske instrumentsamlingen fant vi noen produktkataloger fra rundt hundre år tilbake. Disse synliggjør hvor forseggjort instrumentene var, og ikke minst hvilket bredt produktspekter ett firma kunne tilby! I en katalog finner vi alt fra veggskap til skalpeller, i en annen både røntgen- og landmålingsutstyr.
For 130 år siden Norge fikk sin første offentlige læreanstalt for tannleger, da man beskjedent åpnet Statens Poliklinik for Tandsykdomme i 1883. Siden den gang har tannlegene tatt spranget fra å være håndverkere, via høyskole, til å bli akademikere på universitetet.
Sosialantropologer er reisende akademikere. Å være ute i felt, å leve en periode i miljøer folk vet lite om, er fagets varemerke. Og feltet kan like gjerne være indianere i Sør-Amerika som en ungdomsklubb på Bøler. Målet er: å forstå miljøer fra innsiden gjennom selv å delta i dem.
Inne i monteren er fire dyr. En ravn, en fjellrev, en jerv og et dødt reinsdyr. Nei, vent! De er alle døde. Preparerte dyr er de vanligste objektene i en zoologisk utstilling. Men hvordan foregår prosessen som omgjør levende vesener til museumsgjenstander?
På en gammel skole rett bak slottet tok en gruppe unge studenter grep om sosiologi og opprettet et pseudoinstitutt for faget i 1947. De stjal møbler og utstyr fra andre kontorer med stilltiende aksept og kalte seg Sosiologisk kontor.
Renoveringen av museet på 1960- og 70-tallet brakte frem fire nye utstillinger. Miljøvern og dyrefortellinger ble en integrert del av det nye museet.
Hønsenetting, pappmasje og maling: Innsiden av montrene på Zoologisk museum avslører hvordan museumsnaturen er snekret sammen av universitetsansatte.
Fysiologifagets utvikling ved UiO gjennom 40 år viser store endringer. Haakon Breien Benestad gir her en subjektiv beskrivelse av endringene innen forskningsmetoder, hjelpepersonell, dyreforsøk, doktorgrad, undervisning og det organisatoriske.