Mellom hendene. UiO på sedler og mynter

Universitetet har vært i norske lommebøker siden 1948. Har du kjent gleden over en Nansen i blått?

Nansen dukket opp på tieren som ble satt i sirkulasjon i 1972.

Av Bjørn Vidar Johansen

På 70-tallet var tieren prydet av en alvorlig mann med hvalrossbarter. For oss barn blant slengbukser, nylon og James Last var mannen i blått ren magi. På vei ut fra besteforeldre lå han ofte i neven med svett glede. Etter bursdagsfesten sirlig i konvolutt med skrift av kulepenn. Og i sparegrisen - med slitte kanter etter oppspilt telling.

Tiden går i takt med nye mynter og sedler. På 80-tallet hadde vi Hylestadportalen mellom hendene. På 90-tallet så vi lyset med Kristian Birkeland. I finanskrisetider på 2000-tallet snur vi på Osebergskipet eller lar ”Solen” skinne på sparekonto. Universitetet i Oslo, alt sammen.

Norges Bank

Siden Norges Bank ble opprettet har sentralbanken hatt ansvaret for å utstede sedler og mynter. Frem til 1897 lå hovedkontoret i Trondheim. De første sedlene ble trykt i Christiania (Oslo). Myntproduksjonen foregikk på Kongsberg.

Universitetet i norske lommebøker

Den første moderne norske seddelrekken ble trykket fra 1877. Unionskongen Oscar II dominerte dem alle. Nye sedler ble introdusert fra 1901, med stortingspresident Christie og admiral Tordenskiold som hovedmotiv. Arbeidet med neste revisjon startet i 1930-årene. Fremtredende nordmenn fra nyere tid skulle nå portretteres på forsiden, på fagspråket kalt adversen. Først i 1948 ble de første sedlene fra denne rekken satt i sirkulasjon. Siden den gang har mennesker og motiver fra Universitetet i Oslo aldri forlatt norske lommebøker.

Matematikkgeni med pengeverdi

Seddel med portrett av Niels Henrik Abel (1948-76).

Den internasjonalt berømte matematikeren Niels Henrik Abel (1802-28) fikk æren av å bli avbildet på femhundrekronerseddelen. Abel studerte ved universitetet fra 1821. Han ble senere konstituert dosent og hadde undervisningsoppgaver i professor Christopher Hansteens fravær. Noen fast stilling hadde derimot ikke et lite og fattig universitet råd til. Flere av professorene hjalp Abel med midler fra egne lommer. Etter hans tidlige død ble arbeidet hans med femtegradlikningen stående som den mest kjente bragden, men den unge matematikeren satte spor etter seg på flere områder.

Henrik i hundre

Nestemann ut var Henrik Wergeland (1808-45), avbildet på 100 kronerseddelen. Poeten, forfatteren og samfunnsdebattanten Wergeland står sentralt i norsk bevissthet. Han var også en nøkkelfigur i byens studentliv. Studier i teologi og medisin førte ikke til noen jobb for Wergeland. I stedet fikk han en stilling ved Universitetsbiblioteket. Her ble han i flere år før han ble Norges riksarkivar. Diktet ”Pigen paa Anatomikammeret” (1837) viser til opplevelser ved Anatomisk institutt, som den gang holdt til på Christiania torv. Universitetsbiblioteket leide også lokaler i nabogården, i det som nå er Oslo Kunstforening og Café Celsius.

Fra sal til seddel

1000-kronerseddelen fikk Henrik Ibsens portrett. Siden dikteren og dramatikeren ikke kunne fordra universitetet, spørs det om han ville satt pris på å ha Edvard Munchs maleri ”Historien” på baksiden av seddelen. Det er en del av Munchs store utsmykking i Universitetets Aula. Utsmykkingen kom på plass i 1916, fem år etter at salen stod ferdig. I mellomtiden hadde det vært en opprivende debatt rundt kunstverkene. I dag er aulautsmykkingen en av Norges viktigste kunstskatter.

Professor og polfarer

Fridtjof Nansen (1861-1930) var professor i zoologi fra 1897. Professoratet ble endret til oseanografi i 1908. Nansens portrettet prydet femkroneseddelen fra 1955. Nansen var en betydelig vitenskapsmann, men er i dag kanskje mest kjent som polarfarer, oppdager, diplomat og Folkeforbundets første generalsekretær. Han fikk Nobels fredspris i 1922 for sin internasjonale innsats for flyktninger. Nansen ble gravlagt fra Aulatrappen på Universitetsplassen.

Nye sedler, kjente ansikt, nytt motiv

Den neste generasjonen av pengesedler kom utover på 1960-tallet. Abel fortsatte i grønt på 500 kroner og Wergeland var fortsatt rødbrun i 100. Femkroneseddelen forsvant. I stedet dukket Nansen opp på tieren. Fremdeles i blått. Abel fikk nå selskap av et universitetsmotiv på baksiden. Der ble universitetsanlegget ved Karl Johans gate avbildet. Det stod ferdig i 1852 og har siden blitt et symbol på kunnskap og utdanning i Norge.

Dragedrap fra samlingene

På 1980-tallet kom endelig en gjenstand fra universitetets samlinger på sedlene. Et motiv fra Hylestadportalen i Kulturhistorisk museum ble gjengitt på baksiden av femtikronerseddelen. Portalen fra rundt 1175 innrammet opprinnelig kirkedøren til stavkirken på Hylestad i Setesdal. Scener fra historien om den norrøne helten Sigurd Favnesbane vises som i en tegneserie. På femtilappen drepes selveste dragen. Seddelen ble tatt ut av sirkulasjon i 1995.

200-kroners nordlys

Portrett og tema for Norges første 200-kronerseddel var hentet fra universitetets vitenskapshistorie. Kristian Birkeland (1867-1917) var professor i fysikk og en allsidig forsker og oppfinner. Sammen med ingeniøren Sam Eyde stod han bak metoden for å lage nitrogendioksid, noe som ga grunnlaget for Norsk Hydro. Birkeland var særlig kjent for sin nordlysforskning. På seddelen er det også gjengitt en tegning av det såkalte terrellaet, et instrument han fikk laget for å skape kunstig nordlys. Bunntrykket på baksiden preges av den såkalte nordlysovalen og Birkelands tegning av strømmene rundt jordens magnetfelt.

”Solen” inntar seddelen

Himmel, eller rettere sagt sol, ble det også på 1000 kroner. Seddelen ble satt i sirkusjon i 2001. Edvard Munchs fondmaleri i Universitetets aula var motivet på baksiden. ”Solen” er blant de aller mest kjente norske kunstverkene. Mellom 1947 og 1989 foregikk den høytidelige overrekkelsen av Nobels fredspris i Aulaen – under ”Solen”.

Mynt og museumsgjenstander

Norske mynter har tradisjonelt hatt kongeportrett, monogram eller varianter av riksvåpenet som hovedmotiv. I 1990-årene ble disse kombinert med gjenstander fra universitetets samlinger. Fuglen på kronestykket er inspirert av en detalj fra Hylestadportalen. Osebergskipet pryder 20-kronersmyntens bakside. Skipet ble gravd ut av arkeologer fra universitetet i 1904. Det dateres til 815-820 e. kr. og er i dag stilt ut i Vikingskipshuset, en avdeling av Kulturhistorisk museum.

Viking og Vinland

Osebergskipet preger mynten med verdi av 20 kroner.

Gokstadskipet er sammen med Osebergskipet blant de mest kjente internasjonale symbolene på vikingtiden. Det dukket opp på minnemynten for oppdagelsen av Vinland. Den ble utgitt i 1999. Myntverdien var 20 kroner. Gokstadskipet dateres til omkring 900 e. kr. Universitetet hadde ansvaret for utgravningen i 1880. Det ble senere provisorisk stilt ut ved de gamle universitetsbygningene i Oslo sentrum. I 1932 ble Gokstadskipet flyttet til Vikingskipshuset.

Menn til minne

Også 200-årsjubileet for Niels Henrik Abels fødsel ble markert med et minnemotiv. På 20-kronersmynten i 2002 ble det gjengitt et utsnitt av Abels arbeidsbok. Det ble også den såkalte lemniskaten, en fjerdegradskurve med egenskaper som Abel studerte nøye. Sistemann ut i rekken av universitetstilknyttede minnemynter er Henrik Wergeland, utgitt med verdi av 10 og 200 kroner til wergelandsjubileet i 2008. Briller og signatur var motivet, hentet fra jubileets grafiske program.

Mennesker og motiver – hva nå?

Den fysiske utformingen av de norske pengene fornyes og endres med jevne mellomrom. Det skjer oftere enn tidligere. Krav for å hindre forfalskninger har blitt større. Nye behov melder seg. En egen komité gir råd til Norges Banks hovedstyre om valg av portrett på pengesedlene. Kanskje det er på tide å avløse Nansen og Birkeland med en kvinnelig forsker? I blått?

Kilder

Se bildevisning: 

Mellom hendene. UiO på sedler og mynter.

Emneord: [] Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:57 - Sist endret 2. mai 2016 19:39