Tristan da Cunha: Altmuligmannens dagbok

”Det regner, himmelen er tung og grå, har sovet dårlig i natt.” Slik starter dagboken. Kraftverksbestyrer Sevrin Skjelten reiste fra Sunnmøre 26. september 1937 med ryggsekk, gevær og koffert. Han var hyret inn som altmuligmann på universitetets tverrfaglige ekspedisjon til Tristan da Cunha.

De hadde bare én påhengsmotor, og Skjelten var glad de hadde med masse reservedeler. Ukjent fotograf

Av Anne Vaalund

Ekspedisjonen ble ledet av botaniker Erling Christophersen. Våren 1933 fikk Botanisk museum tilsendt planter fra øygruppen Tristan da Cunha, beliggende mellom Sør-Amerika og sørspissen av Afrika. Plantene var samlet sammen av hvalfangstreder Lars Christensen i løpet av noen få timer, men det var allikevel hele 3 nye funn i forsendelsen! Interessen for området var vekket. Hovedøya var befolket at en liten koloni mennesker. Ingen annen bebodd øy i verden ligger så langt unna andre bebodde landområder. Den har naturlig nok fått kallenavnet ”Den ensomme øy”. Hvordan kom så befolkningen dit?

Napoleon på St. Helena

I 1816 sendte England soldater til øya for å hindre at den ble brukt som base for å frigi Napoleon fra St. Helena. En skotsk korporal bestemte seg for å bli værende med kone og barn. Dette ble starten på et lite samfunn. Det kom til noen flere ungkarer, og når de fikk i land 5 kvinner fra St. Helena var basisen for befolkningen lagt. I 1937 var det 188 mennesker på øya.

På øya Nightingale studerte Christoffersen jordlag. Skjelten og tristanitten George gjorde grovarbeidet. Ukjent fotograf

Tverrfaglig ekspedisjon

I tillegg til øygruppas interessante natur var denne befolkningen avgjort verdt et studium. Tristanittene var usedvanlig fredelige, friske og med ekstraordinært sterke tenner. Ingen tidligere ekspedisjoner til øygruppen hadde strukket seg over 5 dager. Christophersen fikk nå finansiert en tverrfaglig ekspedisjon på 13 mann med botanikere, zoolog, geolog, landmåler, sosiolog, medisinere, tannlege, radiotelegrafist og Skjelten – altmuligmannen. Målet var å finne det som var å finne! De reiste fra Sandefjord via Cape Town rundt 1. oktober 1937, med 100 tonn sirlig nedpakket bagasje.

7. desember kom de omsider i land på den vulkanske øya Tristan da Cunha. De satte opp en forskningsstasjon og startet undersøkelsene sine. 4 måneders innsats med å kartlegge øygruppas flora og fauna ga resultater: 97 dyrearter og 150 plantearter var nye for vitenskapen. Det Norske Videnskaps-Akademi har utgitt over 50 avhandlinger innenfor ekspedisjonens forskjellige fagområder.

Skjeltens dagbok er en unik historisk kilde.

Fant forsvunnet ballongekspedisjon

Det var ikke tilfeldig at Skjelten ble forespurt om å være med på ekspedisjonen. Han hadde i flere år vært skytter på fangstskuter i Arktis og knyttet da kontakt med flere vitenskapsmenn. Siste turen var med selfangerskuta M/K Bratvaag, som i 1930 hadde med en ekspedisjon for vitenskapelige undersøkelser på Franz Josef land. Denne ekspedisjonen var ledet av geologen Gunnar Horn. En fangstbåt ledet av Skjelten kom på Kvitøya over restene etter Andrèes nordpolferd fra 1897. Ferden hadde vært tatt med styrbar ballong. Ingen hadde visst hvor ekspedisjonen hadde forulykket. Dette førte til at Bratvaag-ekspedisjonen fikk stor oppmerksomhet. Deltakerne fikk utbetalt en betydelig pengesum. Skjelten brukte beløpet på Oslo elementærteknisk skole, der han ett år fikk utdannelse i elektrisitet. Hjemme i Brattvåg ble han så bestyrer på kraftverket.

Skjelten på sjøen igjen

I 1937 var det lenge siden Sevrin hadde vært på ishavet, men likevel ble han husket på da deltakerne til ekspedisjonen ble valgt ut. Han hadde nylig giftet seg og fått en sønn, men etter en tids kvaler ga hustruen Pearl beskjed om at det nok var best for begge parter at han fikk dra. Så la han ut på sitt livs største eventyr. ”Vitskapsfolk har hovudet fullt av vit, men er ikkje så praktiske” sa han lattermildt i et intervju mange år senere. Det er ingen tvil om at vitenskapelige ekspedisjoner trenger mer enn akademisk spisskompetanse. 

Fakta om ekspedisjonen:

Første skute reiste fra Sandefjord 30. september 1937. 23. april 1938 var de tilbake i Sandefjord.

Ekspedisjonsdeltakere

Botaniker og ekspedisjonsleder Erling Christophersen, algolog Egil Baardseth, landmåler Alan B. Crawford, geolog Jacobus Charles Dunne, radiotelegrafist Ragnar Eggesvik, landzoolog Yngvar hagen, medisiner Sverre Dick Henriksen, botanisk assistent Yngvar Mejland, sosiolog Peter A. Munch, medisinsk assistent Per Ording, havzoolog Erling Sivertsen, tannlege Reidar Sognnæs, altmuligmann Sevrin Skjelten.

Finansiering

Nansenfondet, Det videnskapelige Forskningsfond, A/S Norsk Varekrigsforsikringsfond, Den norske tannlegeforening, samt en rekke legater, firmaer og private.

Dagbok hele livet

Historien om den norske pionérforskningen på Tristan da Cunha får et spennende bidrag når den uunnværlige altmuligmannen skrev dagbok! Sevrin Skjelten loggførte dagene sine i alle år. Livet på fangstskuter og eventyret til Sør-Atlanteren var mer risikofylt enn vi kan tenke oss, og det er lett å tenke seg at det føltes fornuftig å gjøre noen nedtegnelser.

Kilder

  • Erling Christophersen: ”Tristan da Cunha, den ensomme øy”. Oslo 1938
  • Sevrin Skjeltens dagbok
  • Samtaler med Jostein Skjelten
  • Sunnmørsposten 9. mars 1996

 

 

 

 

Se bildevisning: Tristan da Cunha 1937-1938

Tristan da Cunha 1937-1938
Av Anne Vaalund
Publisert 25. okt. 2012 18:56 - Sist endret 10. des. 2012 08:48