Jazz og naturpoesi - Øydvin og frisene på farmasi

Da lesesalen i 4. etasje i Farmasibygget skulle pusses opp sommeren 2016, kom noen flotte veggmalerier til syne. Nede i det ene hjørnet er en slitt signatur der det er mulig å se navnet Øydvin og årstallet 1941.

Av Nils Voje Johansen

Del av maleriene som kom frem under oppussingen sommeren 2016. Den dansende damen på nærmeste søyle bringer tankene i retning av Joséphine Baker som besøkte Oslo i 1928. Foto: Henrik Schultz/Farmasøytisk institutt.

Men hvem var denne Øydvin som i 1941 fikk oppdraget med å dekorere det som var farmasistudentenes oppholdsrom, klubbrom og festsal? Først ser vi på biografien hans som gir oss et godt bilde av en idealistisk humanist.

Sivert Waseng Øydvin var født på Tysland i Ytre Sandsvær i Buskerud 10. november 1913. Foreldrene var lærer Martin Øydvin og Sofie Vaseng. I 1922 flyttet familien til småbruket Solheim (Adal) i Borre I 1933 kom Øydvin til Universitetet i Oslo. Han var en rendyrket filolog og tok tysk og latin fransk bifag. Etter å ha blitt cand.mag. underviste han dessuten på Vestheim privatskole på Frogner samtidig som han tok fransk hovedfag der han skrev hovedoppgave over Poési et pensée. L'évolution de la poétique de Paul Valéry. Som mange andre fikk Øydvin studiene avbrudd av krigen, og han ble derfor først cand. philol. i 1948.

Hustruen Valborg

Øydvins signatur og årstallet 1941. Foto: Henrik Schultz/Farmasøytisk institutt.

I 1943 giftet Sivert seg med Valborg Øverbye (1903–1989). Hun hadde siden 1932 arbeidet ved Ullern barnekrybbe, fra 1935 som bestyrerinne. Barnekrybben var en av landets tidlige barnehager, opprettet i 1916 av Ullern menighet. Valborg var en ildsjel i arbeidet, og for bedre å kunne hjelpe hvert enkelt barn opprettet hun en mødreklubb slik at hun kom i kontakt med hjemmene. For ikke å miste kontakt med barna etter at de var ferdige i barnekrybben, opprettet hun også pikeklubb og gutteklubb. Og ikke lenge etter at hun ble gift med Sivert Øydvin ble også pappaene trukket inn, han opprettet nemlig en pappaklubb – en slags studieforening der man møttes til foredrag eller kulturelle aktiviteter. Da Sivert og Valborg ble gift, bosatte de seg på Lilleaker. For sitt utrettelige arbeid ble Valborg Øydvin i 1946 tildelt Kongens Fortjenstmedalje.

Fosterdatter på Vinstra

"Sivert og Marit" i Øydvins egen strek. Tønsberg Blad 14. november 1992

Skoleverket ble Sivert Øydvins arbeidsplass, først ved Gudbrandsdalen landsgymnas der han var lektor fra 1948 til 1953. Landsgymnaset på Vinstra åpnet i 1946 med den engasjerte skolemannen Agval Gjelsvik som rektor. Kort etter at ekteparet Øydvin ankom Vinstra ble de spurt om de i en nødsituasjon kunne stille opp som fosterfamilie for en fire år gammel vanskjøttet psykisk utviklingshemmet jente fra Oslo. Slik kom lille Marit (1944–1994) til dem. De ble en liten familie på tre som holdt tett sammen. I løpet av årene på Vinstra designet og produsert Øydvin skolens fane.

Et estetisk lektorliv

Etter fem år på Vinstra gikk turen til Vestfold, først til Larvik høyere skole der han var tilsatt i tre år, deretter til Tønsberg gymnas. Her ble han værende til han gikk av med pensjon. Øydvin var en engasjert skolemann og ivret for innføring av en estetisk linje ved gymnaset. Høsten 1966 ble dette virkeliggjort. Her skulle det undervises i teaterkunnskap, stilhistorie, drakthistorie, taleteknikk samt plastikk og rytmikk. Øydvin var også en varm talsmann for at gymnasiaster burde få anledning til å dra på studiereiser til utlandet. Selv var han mer enn 30 ganger i Italia og Hellas sammen med elever.

I 1989 døde kona Valborg, og 17. mars 1993 døde Sivert Waseng Øydvin

Filologisk forening

Under studiene var Øydvin aktiv i Filologisk forening, og hans oppdrag var mange; plakattegner, skuespiller, teaterregissør, scenograf og dekorasjonsmaler. Han var også opptatt av bokillustrasjoner og holdt forelesninger om dette. Studentenes samlingssted var Aulakjelleren, og her holdt Filologisk forening sine møter. I 1940 ønsket de å gjøre lokalet mer trivelig, grågule veggene burde piffes opp. Muligens var de inspirert av realistene som på sin nye campus på Blindern kunne glede seg over Per Krohgs monumentale utsmykning i Fysikkbygningen.

Utsnitt av Sivert Øydvins forslag til utsmykking. Bildet fra avsløringen 20. november 1940. Dagbladet 21. november 1940.

Frise i Aulakjelleren

Øydvin har tegnet seg selv og formann Schulerud med klubba. Aftenposten 25. November 1940

Formann for Filologisk forening høsten 1940 var den energiske Mentz Schulerud. Høsten 1940 ble et svært aktivt semester Filologisk forening satte opp tre skuespill og foreningens medlemmer holdt foredrag på så godt som alle møtene. Semesterets siste møte var 20. november, og gjennom store deler av dette møtet var den ene veggen dekket av gråpapir. Til slutt fjernet Schulerud gråpapiret og avduket en frise med forslag til utsmykking av Aulakjelleren.

Øydvin legger siste hånd på frisen "Poesi". Aftenposten 14. januar 1941.

Sivert Øydvin hadde malt frisen i løpet av de siste fire dagene. Frisen var malt på porøse treplater med 12 mm tykkelse og skulle, dersom de ble godkjent av universitetets ledelse, monteres på veggen.

Foruten å være dekorative ville treplatene også være lydabsorberende og dermed bidra til å bedre akustikken i rommet. Avdukingen vakte begeistring. Ble forslaget godkjent, ville Øydvin få i oppdrag å dekorere resten av kjelleren også.

Studentens liv

Øydvin hadde valgt å fremstille studentens liv i en allegori. Til venstre satt studenten bøyd over bøker, ute slo snøfiller mot vinduet. Videre mot høyre kom våren studentene i møte, symbolisert ved et tre som grønnes og en lys pikeskikkelse, først med en bok i hånden og deretter med et eple – her var kunnskapens tre. Sammen vandrer de to ut i livet, inn i fremtiden, symbolisert ved et lite barn, og ut i solskinnet gjennom søylene i Domus Media.

Den store frisen forestiller flukten fra hverdagen og inn i fantasiens verden. Flagrende muser leker med studentene og en lysegrønn Pegasus stormer avsted over en dypblå stjernehimmel. Aftenposten 14. januar 1941.

Universitetsledelsen på inspeksjon

Allerede to dager senere kunne Schulerud og Øydvin ledsage en komite fra universitetsledelsen som skulle inspisere frisen. Komiteen bestod av rektor Didrik Arup Seip, professor Kristine Bonnevie og professor Anders Bugge.

Øydvin fortalte detaljert om sine videre planer for dekorasjonen av Aulakjelleren dersom han fikk oppdraget:

Komiteen på befaring. Fra venstre rektor Didrik Arup Seip, professor Kristine Bonnevie og professor Anders Bugge. Bak Seip ser vi Schulerud og bak Bugge står Øydvin. Aftenposten 25. november 1940.

Vis a vis den ferdige skal henge en frise over motivet "Inspirasjon". Den har jeg tenkt å lage som en mytologisk scene hvor musene leker sisten med studentene.

I Aulakjelleren dagen etter avdukingen. Dagbladet 21.11.1940

På veggen ved vinduene skal motivene være Poesi og Prosa, illustrert ved studenter – den ene lyrisk henført den andre flittig arbeidende, men allikevel inspirert. Søilene skal også dekoreres som nogen trær som løfter sine greiner mot himmelen. Farvene skal bli luftigere mot toppen – her skal det være skjære pastellfarver, slikt at det liksom løfter taket. Jeg kommer til å male rett på søilene, mens frisene er malt på 12 mm tykke plater.

Universitetsledelsen godkjente Øydvins forslag, og han fikk i oppdrag å fullføre dekorasjonen innen nytt semester startet 1. februar 1941. Store deler av den akademiske ferien gikk derfor med til arbeid nede i Aulakjelleren. I midten av januar var veggfrisene ferdige.

Typisk for studenter av idag

Da Filologisk forening i midten av februar 1941 innledet vårsemesteret under ledelse av den nyvalgte formannen Knut Kolsrud, var auditoriet smekkfullt. Blant de fremmøtte var rektor Seip, professor Bonnevie og professor Bugge så vel som Sivert Øydvin og Mentz Schulerud. Etter møtet var det nachspiel i Aulakjelleren, og her trådte rektor Seip frem og takket Øydvin på vegne av universitetet, og han sa blant annet:

De tre store i Filologisk forening høsten 1940 og våren 1941. Mentz Schulerud, Sivert Øydvin og Knut Kolsrud. Aftenposten 17. februar 1941

Studentene av 1940 vil for alltid være knyttet til Universitetet på en særlig måte på grunn av disse dekorasjonene. Det er typisk for studenter av idag, at den planen blev gjennemført nettop i en slik tid.

Johan Vogt, formann for Fellesutvalget, takket også Øydvin og ga ham æren for at omsetningen i kjelleren hadde steget med 20% etter at dekorasjonene kom opp.

En meget hyggelig mann

Sivert Øydvin og Mentz Schulerud kom øyensynlig godt overens, og det var nok dette vennskapet som resulterte i at Øydvin flyttet inn på hybel hos familien Schulerud da Mentz giftet seg og flyttet ut. Anne-Cath. Vestly beskrev ham senere som en meget hyggelig mann.

Farmasistudentenes festsal

Etter at realfagstudentene på Blindern og studentene i sentrum hadde fått kunst å glede seg over, var det nærliggende for farmasistudentene på Blindern å tenke i samme baner. Veneficus, farmasistuderendes forening, hadde fått nye lokaler i fjerde etasje i Farmasibygget, og Veneficus' formann, Nils Trygve Vegan, ruget ut en plan. I november 1941 ville foreningen feire sitt tiårsjubileum, og til denne anledningen var det ønskelig at det nye lokalet fikk et hyggelig utseende. Kunne Øydvin påta seg jobben?

Kronerulling

På generalforsamlingen 14. februar 1941 vant han gehør for planen. Veneficus ga 100 kr i støtte. Studentene nedsatte også en dekorasjonskomite bestående av Hans-Jørgen Løvdal, Nils Trygve Vegan og Einar Brochmann-Hansen. Komiteen kastet seg igang med arbeidet. De sendte et bønneskrift til byens apotekere og ba om støtte til dekorasjonsarbeidet. Samtidig startet de en kronerulling blant studenter og andre venner av farmasien. Det var stor interesse for å skape et triveligere lokale for studentene. Etter et par måneder hadde apotekerne gitt 1100 kroner. I tillegg kom kronerullingen. Økonomien var sikret og Sivert Øydvin påtok seg oppgaven. Han gikk til arbeidet med iver og lyst, og sommeren 1941 var salen ferdigdekorert.

Mystikkmettet naturpoesi

Også denne gang bestod utsmykkingen av felter med ulike motiv. Det første som møtte en var en typisk Øydvinsk komposisjon: dans og musikk fremstilt både "primitivt" og "sivilisert". Det ene feltet holdt i mørke grønne og dypblå toner, mystikkmettet naturpoesi, med nøkk og måne, bål og folkevisedans, fauner og andre overnaturlige skapninger. Ved siden av denne romantiske naturscene spilte et moderne jazzband opp til dans, og unge mennesker danset og moret seg.

Faunen ble avdekket sommeren 2016. Foto: Henrik Schultz/FI. Fotografiet til venstre er fra før dekorasjonene ble skjult. Ukjent fotograf/MUV

Vis a vis denne veggen var et herlig solmettet bilde av hvorledes plantene blir utnyttet til medisiner og til vin. I midten smilte en sjarmør av en vertshusholder i døren på sin hvitmalte osteria, mens unge piker i lystigfargede kjoler plukket druer og appelsiner til høyre for huset. På den andre siden samler hvitkappede farmasøyter den livgivende plantesaften i beholdere og retorter.

Ved osteriaen er det livlig aktivitet, både for nytelse og farmasinæring. Veneficus 1941

Urtekremmer og tobakksplantasjer

Munken i sitt studiekammer. Aftenposten 11. juli 1941

Langveggen var inndelt i fire små felter, hvor apotekenes utvikling var fremstilt. Først var det munken i sitt studiekammer, så et middelaldersk apotek. En ridder på besøk hos en urtekremmer, deretter et idyllisk bilde av et apotek fra 1880-årene. Til sist et moderne apotek. Det hele var svært dekorativt og holdt i lette, lyse pastellfarger.

Vindusveggen var selvsagt en utfordring siden kunstneren der fikk en brutt veggflate. Her ble det mange små skisser som tok en med på en reise gjennom Asias og Afrikas jungel, fulle av ville dyr og fresende slanger, over Amerikas tobakks- og bomullsplantasjer og til slutt til hjemlige traker igjen – en liten sommerlig idyll hvor revebjellene blomstrer og vår egen lille "giftslange" bukter seg gjennom lyngen.

Broderte gardiner

Sivert Øydvin broderer gardiner til farmasøytene. Aftenposten 19. september1941

Nok en gang hadde Øydvin skapt liv i et kjedelig rom. Salen var i løpet av sommeren skapt om til et solfylt, intimt klubblokale med farmasøytisk preg. Men han  stoppet ikke etter å ha malt veggene. Under arbeidet slo det ham at de hvite, vakre gardinene i rommet måtte kunne inngå i dekorasjonen. Han tok derfor gardinene med hjem til sin hybel, og utover høsten benyttet han ledige timer til brodere motiv på dem.

Innvielse

Festsalen ble formelt innviet ved Veneficus' generalforsamlingen 23. september 1941. Etter at ordinære saker var gjennomgått i et av auditoriene, forflyttet forsamlingen på omlag 100 mennesker seg til festsalen. Blant de fremmøtte var professorene Axel Jermstad, Bjarne Samdahl, Ellen Gleditsch samt flere av byens apotekere. Nils Trygve Vegan talte på vegne av dekorasjonskomitéen og overga salen til Veneficus før han gav ordet til Sivert Øydvin som holdt en engasjerende tale om kunsten og dens oppgaver for mennesket.

Urtekremmeren og en idyllisk apotekscene fra 1880-årene. Ukjent fotograf/MUV

Farmasistudentene hadde med dette fått en verdig festsal, men det skulle dessverre ikke gå mange år før det hele forsvant. Dette skal ha skjedde da Farmasøytisk institutt ble pusset opp i 1959. Deler av dekorasjonen ble overmalt og deler ble kledd inn bak nye strukturer.

Fram fra glemselen

Nå har imidlertid noen elementer dukket opp igjen til glede for oss. Vi avslutter denne lille gjennomgangen med noen ord om lektor Sivert Øydvin. Han var godt likt av elevene som kom i kontakt med ham, og han påvirket dem sterkt, noe som kommer til uttrykk i den beskrivelse skuespiller og teatersjef Ellen Horn gir av sin tidligere lærer:

Sommeridyll, men med revebjelle og slange i gresset. Ukjent fotograf/MUV

Å komme under rettledning av en personlighet som Sivert Øydvin I de viktige ungdomsårene, var av avgjørende betydning for oss. Han var en sann kulturpersonlighet. Hans lidenskapelige tro på de kulturelle verdier viste oss veien ut av de trange småbyforholdene, han ga oss et helt nytt perspektiv. Han åpnet døren både til modernismens verden, og hans arbeidsglød, begeistring og entusiasme tente en ild i våre unge sinn som aldri slukket. Den høye, benete skikkelsen står levende for meg, og det lange tilbakestrøkne håret, det store smilet, den kraftige stemmen som kunne være streng og kjærlig på en gang. Han var artistisk i alt han foretok seg, og hans ambisjoner på elevenes vegne kjente ingen grenser.

Se bildevisning:

oydvin-bildevisning

Takk

Takk til Anne Vaalund som viste med bilder av Sivert Øydvins dekorasjon på Farmasøytisk institutt og dermed fristet meg til å se litt nærmere på hans biografi. Takk til Ulla Uberg som har lagt ned mye tid og arbeid i forbindelse med Øydvins nyoppdagede dekorasjoner og som dessuten har lest en tidlig versjon av denne artikkelen og kommet med gode tips og innspill. Takk også til Berit Smestad Paulsen som har lest og kommentert artikkelen.

Kilder

Aftenposten: 1940: 25. november nr. 564 s.2-3: "Aulakjelleren skal bli en hyggelig, farveglad dagligstue", 2. desember nr. 576 s.5: "Fra Filologisk Forenings siste møte

1941: 14. januar nr. 21 s.1: "Aulakjelleren har fått et hyggelig og intimt preg, med nye dekorasjoner", 3. februar nr. 56 s.2: "En prat med Kolsrud", 12. februar nr. 71 s. 4: "Vinterspøk på Søilen", 17. februar nr. 80 s. 2: "Filosofisk Forening", 31. mars nr. 152 s.3: "Smånytt", 11. juli nr. 315 s.2: "Skjønnhetshungrende studenter", 19. september nr. 436 s. 4: "Han broderer!", 1946: 23. desember nr. 591 s. 5: "O jul med din glede - -".

Dagbladet: 1940 21. november: "Ung latiner lager livsfrise over studentenes kår"

Tønsberg Blad: 1992 14. november nr. 46 s. 23: "– Vi er også en familie"

Veneficus: Årgang 1941 og 1942

Digitalarkivet

Folketellinger

Adressebok for Oslo

Litteratur:

Arvid Ødegaard: Fra Gudbrandsdal landsgymnas til Vinstra vidaregåande skule 1946–1996, Dølaringen Boklag 1996.

Petter Christian Steenstrup: Fra Middelskolen til Danseplassen. Tønsberg gymnas 1970-1995, Tønsberg 1995.

Anne-Cath. Vestly: Nesten et helt menneske. Lappeteppe 2, Oslo 2000.

Tryggve Juul Møller [red.]: Studentene fra 1933, Oslo 1958

Av Nils Voje Johansen
Publisert 2. nov. 2016 09:56 - Sist endret 4. nov. 2016 13:34