Kapper, knapper og gullsmedkunst

I 1928 kunne universitetets rektor iføre seg kappe av fløyel og hermelin. Det innledet en periode med etablering av ny festivitas. Snart ledet en egen seremonimester kappekledte prosesjoner. I hånden hadde han en stav med gullforgylte beslag.

Seremonistav. Foto: Arthur Sand/MUV

Den nye begeistringen for høytidelige seremonier stod i kontrast til de nøkterne formene som hadde preget universitetet i flere tiår. Etter grunnleggelsen i 1811 innførte Det Kongelige Frederiks Universitetet (nå Universitetet i Oslo) middelalderlige seremonier etter mønster fra Københavns Universitet. De ble først og fremst benyttet ved de få doktordisputasene og -promosjonene som fant sted. Også universitetets stiftelsesdag 2. september ble markert med høytidelige festmøter. Mot midten av 1800-tallet ble de pompøse formene forlatt til fordel for enklere markeringer.

Internasjonale tradisjoner utredes

Ved universitetets hundreårsjubileum i 1911 var tilreisende utenlandske gjester iført kapper, hatter og andre former for seremoniantrekk. Universitetets rektor, Christofer Waldemar Brøgger, stilte kun med rektorkjedet fra 1907 som tegn på sin akademiske verdighet. Nøkternheten ble rosende kommentert i Skiensavisen Fremskridt, 02.09.1911; «Vitenskapen taler norsk». Ti år senere var påtroppende rektor Fredrik Stang opptatt av at det norske universitetet burde tilnærme seg mer internasjonale tradisjoner. I 1925 ble det nedsatt en egen komité som skulle komme med forslag til hvordan magister- og doktorgradsseremonier burde utføres i Oslo. De oppnevnte medlemmene var professorene Sigmund Mowinckel og Oluf Kolsrud og riksantikvar Harry Fett. Det siste medlemmet var direktør for Kunstindustrimuseet, kunsthistoriker og formgiver Thor Bendz Kielland.

Dekanhatt for HF-fakultetet. Foto: Arthur Sand/MUV

Akademisk verdighet

Komiteen vektla at det norske universitetet var del av et internasjonalt historisk fellesskap. Sentrale stikkord var røtter, identitet og akademisk verdighet. Andre var samfunnsbetydning og selvstendighet fra stats- og kongemakten. Disse verdiene skulle kommuniseres gjennom å etablere nye tradisjoner. Universitetet var ikke den eneste norske utdanningsinstitusjonen som følte disse behovene. Ved Norsk Teknisk Høgskole (NTH) i Trondheim ble det i 1923 innført en egen kappe for skolens rektor. Kappen var i grønn fløyel med tilhørende hodeplagg. Den var tegnet av Thor Kielland. Rektor Stang ønsket å se videre på svenske tradisjoner. I 1927 skrev han til Uppsala Universitet og takket for invitasjon til dets 450-årsjubileum. Samtidig ba han om at Kielland skulle få journaliststatus for å overvære promosjonene.

Rektorkappen: Detalj av lyremotiv i gullbroderi.  Foto: Arthur Sand/MUV

Universitetets rektorkappe

I 1928 ble rektorkappe tatt i bruk ved universitetet i Oslo. Den var i svart fløyel, kantet med hermelin og fôret med silke. På fløyelen var det brodert lyrer i gulltråd. Musikkinstrumentet lyre er den greske guden Apollons attributt. Apollon er motivet i universitetets segl. Til kappen hørte det en hatt i purpurfarget fløyel. Det hele ble bekostet av diplomaten Fredrik «Fritz» Wedel Jarlsberg. Antrekket skal etter tradisjonen ha vært tegnet av den senere skuespilleren Per Aabel, som på den tiden tok oppdrag som kostymetegner. Både Aabel og Wedel Jarlsberg bodde i Paris. Om det er korrekt at Aabel var utøvende designer er det nærliggende å anta at Kielland hadde en sentral rolle i prosessen. Det er dokumentert at det var Kielland som senere tegnet kapper og hatt for dekaner og andre medlemmer i universitetets øverste styre, Det akademiske kollegium.

Seremoni med slange og fløyel

På bakgrunn av komiteens anbefalinger ble høytidelige doktorpromosjon gjenopptatt i 1933. Der fikk alle som hadde avlagt doktorgrad innenfor en viss periode overrakt sitt diplom. Det var akademisk prosesjon, musikalske innslag og taler. Dekanene var nå utstyrt med svarte fløyelskapper og hatter. Kappene hadde slag i fakultetenes farger. De svarte hattene var utstyrt med rosett og bånd. På kappeslaget var det montert en trukken knapp med et symbol brodert i gulltråd. Motivene symboliserte fagområdet til den som bar kappen. Dekanen til Det medisinske fakultet hadde knapp med brodert med slangen som snor seg rundt en stokk, et symbol på legekunsten. Industrieieren Sam Eyde og andre sponsorer ga det hele som gave til universitetet.

Ceremonarius direktør dr. Philos Kielland. Faksimile fra Aftenposten 11. mars 1938.

Staver med kule og kongle

Kielland ledet selv seremoniene. Ikledt seremoniantrekk med hatt ledet han an prosesjonen. I hånden hadde Kielland en seremonistav han selv hadde formgitt. Staven var laget av tre lakkert i en oransjerød farge og beslått med bånd og lyreornament i gull. På enden var det montert en forgylt kongle, trolig laget av sølv. Dette er en parallell til thyrsos, staven som var den greske fruktbarhetsguden Dionysos’ attributt. Passende nok var Dionysos også forbundet med drama og teater. Også en mindre stav ble produsert. Den var lakkert i blått og hadde en mindre kuleformet forgylt avslutning. Det ga assosiasjon til septre, et verdighetstegn for myndighetspersoner. Begge ble laget hos Juvelér Tostrup. Gjennom personlig vennskap og sin interesse for gullsmedkunst hadde Kielland nære bånd til firmaet.

Doktorringen

Som et resultat av arbeidet med å utrede de nye seremoniene ble også doktorringer gjeninnført. Ringen var et verdighetstegn for de som hadde avlagt doktorgraden og symboliserte båndet mellom doktoren og vitenskapen. Ved det norske universitetet var doktorringer gått ut av bruk før 1850. Den nye ringen ble tegnet av Kielland og produsert hos Tostrup. Den var laget i gull og hadde Apollons lyre som motiv. Doktorandene måtte selv bestille og bekoste den. Ringen var ingen suksess. I 1938 bestilte kun 15 av de 67 nye doktorene ringer. Flertallet var utenlandske æresdoktorer.

Nye stillinger, nye kapper

I 1957 ble det opprettet et verv som prorektor ved Universitetet i Oslo. Universitetssekretær Olav M. Trovik mente at hele universitetsledelsen burde bære kapper ved seremoniene.  Trovik henvendte seg til Thor Kielland og ba ham om å få laget en ny kappe. Den skulle ha samme snitt som dekanenes, men med UiOs symbol med gullbroderi, rødt fôr og et skulderskjerf av svart fløyel. Også medlemmene av Kollegiet som ikke var professorer, student og administrativt tilsatt, fikk kapper. Snittet var det samme, men med fôr og slag i gult. I 1962 tiltrår Trovik i den nyopprettede stillingen som universitetsdirektør. Universitetssekretærstillingen blir i 1968 omgjort til assisterende universitetsdirektør. Fotografier viser at begge fikk nye kapper rundt midten av 1960-tallet.

Prosesjon ved immatrikulering. Prorektor Jens Erik Fenstad leder an, med rektor Inge Lønning og universitetsdirektør Tor Sagli rett bak. Sannsynligvis fra universitetets årsfest 1992. Ukjent fotograf/MUV

En levende prosesjonstradisjon

I dag innledes fremdeles doktorgradspromosjoner og andre offisielle begivenheter med kappekledt prosesjon. Seremonimesterfunksjonen falt raskt bort. Dermed er heller ikke seremonistavene i bruk. Hattene er pakket bort, mens doktorrandene fremdeles kan bestille doktorring. I årenes løp har flertallet av de opprinnelige kappene blitt byttet ut. Den første rektorkappen er erstattet av en kopi med syntetisk pels. Knappene med symbolske motiver er sprettet av eldre kapper og montert på de nye. Ved organisatoriske endringer og fremvekst av nye stillingskategorier har kapper blitt distribuert mer tilfeldig mellom prosesjonsdeltakerne. Symbolikk og opprinnelig tanker rundt visuell utforming ut fra de enkelte posisjonene er ikke like fremtredende som før. Å kunne iføre seg kappe er ikke lenger synonymt med akademisk posisjon.

Kilder

Collett, John Peter: Universitetet i Oslo. 1811-1870. Universitetet i nasjonen. Unipub, 2011

Fure, Jorunn Sem: Universitetet i Oslo. 1911-1940. Inn i forskningsalderen. Unipub, 2011

Vaalund, Anne: Upubliserte forskningsnotater

 … den har tre kanter. Artikkel i Uniforum nr. 07, 1998.

Aud V. Tønnessen valgt til ny dekan. Artikkel i Uniforum. Publisert 30.10.2014.

Dress, diplomer og doktor-ring for doktorer. Nettavisen Khrono. 19.03.2017

Norges første doktorgrad. Forskning.no. 13.12.2005

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 9. jan. 2018 17:12 - Sist endret 12. jan. 2018 13:49