Du står over tiden: Universitetsmedaljen til feiring av nasjonens 1000-årsjubileum

Det norske kongeriket feiret sitt 1000-årsjubileum i 1872. I den anledning fikk Det kongelige Frederiks Universitet laget en egen medalje med innskriften ”TEMPORI SUPERSTES”.

Jubileet var en storslått feiring og ble betraktet som en viktig begivenhet. Sentralt i feiringen sto kong Harald Hårfagre (ca. 860-ca. 932). Han ble hedret med et minnesmerke i Haugesund, satt opp på det man antok var hans gravhaug. Monumentet ble avduket av kong Oscar II – datoen var den 18. juli 1872. Festlighetene foregikk simultant i landets hovedstad Christiania. Der hadde man reist to midlertidige minnesmerker. Ett av dem var en kopi av støtten som skulle avdukes i Haugesund.

Storslått feiring

Jubileumsfesten var godt besøkt. Flere titalls tusen mennesker var på benene, noe som må ha vært så å si samtlige innbyggere i byen. Det ble skutt salutter fra festningen, det var dans på Festningsplassen og i Studenterlunden og ”et storartet Fyrværkeri, der blev afbrændt fra Kl. 11 ½ til 12 paa Plænen foran Slottet.” Selvsagt ble det laget medaljer til minne om jubileet også. En av disse medaljene sto Det kgl. Frederiks Universitet bak.

Forside: Kvinne i brynje med skjold og spyd. Bakside: Krans rundt latinsk skrift.Foto: Kjetil Kvist

Modell av Julius Olavius Middelthun

Medaljen ble laget hos Harald Conradsen i København i 1872. Harald Conradsen (1817-1905) laget mange medaljer i sin levetid, men dette er den eneste han lagde for universitetet. Modellen til medaljen ble laget av skulptøren Julius Olavius Middelthun (1820-1886). Middelthun var en av de fremste skulptørene i sin samtid og underviste på denne tiden i frihåndstegning ved Tegneskolen i Christiania. Modellen ble senere gitt i gave til Nasjonalgalleriet.

Mor Norge

Jubileumsmedaljen, som også ofte ble omtalt som Haarfager-medaljen, viser en kvinne kledd i brynje. Hun sitter på en klippe. I den ene armen holder hun et spyd, med den andre støtter hun seg til et skjold. Den norske løven på skjoldet betyr at det er selveste Mor Norge som sitter på klippen, over henne står det ”TEMPORI SUPERSTES” på latin. Det betyr at hun står over tiden, hun er evig og kanskje uforanderlig. På klippen er det hugget inn M ANNI, også det latin for 1000 år. Under ser vi i romerske tall, MDCCCLXXII, eller 1872 som vi ville ha skrevet det i dag.

Spesiell kontekst

Denne medaljen knytter seg til en helt spesiell mynt- og medaljehistorisk kontekst. Helt siden den greske antikken har sittende kvinnefigurer gått igjen på mynter. Det er ingen grunn til å tvile på at dette har vært sentralt i bevisstheten til både Middelthun og Det academiske kollegium når medaljen ble utformet. Det er personifikasjonen av nasjonen Norge vi ser. Hun snur seg og ser seg over skulderen, på samme måte som historiens muse Clio, for å se bakover på den 1000-årige historien. Medaljen er et godt uttrykk for den patriotiske stemningen som rådet i landet rundt 1000-årsjubileet. Det er fortsatt et stykke igjen til slutten av århundret og kravene om norsk selvstendighet, men i denne medaljen ser vi allerede en bevissthet om at den norske nasjonen har en lang og rik historie.

Mange fikk medaljen

Det Kongelige Frederiks Universitet spredte medaljen til embetsmenn og andre fortjente personer, ofte til personer som på en eller annen måte hadde bidratt til forskning på norsk historie. En av dem var tollinspektør Claudius Schieve, som i 1865 hadde utgitt et stort verk over norske mynter. Han fikk et eksemplar i sølv. Andre, mindre betydningsfulle embetsmenn fikk medaljen i bronse. Ett eksemplar ble preget i gull og sendt til kong Oscar II. I alt ble det preget 45 eksemplarer i sølv og 400 i bronse. Alle i 52 mm i diameter.

Kilder

Referansen til "et storartet Fyrverkeri" er fra Skilling-Magazin, 27. juli 1872.

Av Kjetil Kvist
Publisert 11. des. 2012 09:30 - Sist endret 3. jan. 2013 11:22