Kunnskapskunst

Du kjenner dem kanskje fra egen skolegang eller interiørmagasinenes glansede verden. De gamle undervisningsplansjene hadde også sin plass ved universitetet.

Av Bjørn Vidar Johansen

Før baloptikonet, lysbildene, film og YouTube var det plansjene som visualiserte de forskjellige fagene i undervisningen. De var et viktig supplement til lærebøker og samlinger, utviklet for alle skoletrinn til universitetsnivå. Plansjenes glansdager varte fra siste tiår av 1800-tallet til ut i 1960-årene. Da hadde for lengst mer moderne og alternative media tatt over. Trang økonomi, praktiske forhold og sedvane gjorde derimot at plansjene lenge holdt koken. Nye pedagogiske prinsipper og en gryende medierevolusjon på 70-tallet degraderte plansjene for alvor til fuktige kjellerrom, støvete loft - eller søppelkassa.

Plansjer for mange formål

På universitetsnivå var det naturvitenskapelig fag som botanikk, zoologi, paleontologi og geologi som dominerte plansjesamlingene. Realfagene var også representert gjennom fysikk og kjemi – formler og figurer som framstod som mystiske og utilgjengelige mønstre for de uinnvidde. Kart og geografiske oversikter var uunnværlig for mange. Medisinstudentene var også avhengige av sine plansjesamlinger. Den komplisert oppbygde menneskroppen var utgangspunkt for uendelige gjengivelser i plansjeform. Også kunsthistorie- og arkeologistudentene hadde sine plansjer, mens etnologene kunne studere alt fra skipsfartens utvikling til tradisjonelle folkedrakter på lerret og kartong.

Denne slangen er en del av en større plansjeserie, sannsynligvis tyskprodusert. Den er fotografert i plansjesamlingen ved Biologisk instutt. Foto: Kine Selbekk Ottersen.

Revolusjonerende trykketeknikk

Ordet plansje kommer fra fransk. Det viser til selve trykkplaten som først ble brukt til å lage helsides illustrasjoner i bøker. Disse, og etter hvert utbrettbare bokillustrasjoner, ble også kalt plansjer. De første trykkteknikkene var kostbare og tidkrevende. Da litografiteknikken ble utviklet utover på 1800-tallet ble prosessen enklere og langt billigere. Snart kunne man masseprodusere illustrasjoner med knivskarp gjengivelse, og i farger! Med litografiets gjennombrudd eksploderte produksjonen av undervisningsplansjer. Samtidig var skolesystemet i utvikling. Nye pedagogiske prinsipper vokste fram. Plansjene ble selvsagte hjelpemidler.

Lerret, kartong og lærebøker

Hovedtypene var enten limt opp på lerret eller på en plate av kartong. Lerretstypen bestod av flere trykte ark som var limt sammen på lerret. Noen ganger passet arkene ikke helt sammen. Lerretet ble igjen rullet opp på rundstokker av tre. Her var det både låseskrue og opphengsbeslag. Denne typen ble mye brukt i undervisningen på høyere skoletrinn og på universitetene. Plansjene på kartong var mindre og lettere å håndtere. Et enkelt trykt ark ble limt opp på platen. Krok eller tau gjorde at de lett kunne henges opp og lagres til neste skoletime. Det kunne følge med enkle lærebøker eller hefter med faktaopplysninger, noe som nok var var vanligere i folkeskolen enn ved universitetet.

Made in Germany

På lavere skoletrinn var plansjene gjerne produsert i Norden. Universitetet kjøpte derimot inn mange av sine plansjer fra Tyskland. Landet var en av de store europeiske produsentene av undervisningsmidler for universitetsnivå, enten det var plansjeverk, voksmodeller eller skjelettdeler vakker montert på sokler av tre. Fram til første verdenskrig var tysk det viktigste akademiske fellesspråket i store deler av Europa. Vanligvis var det lite tekst på plansjene, noe som gjorde dem internasjonale. I universitetssammenheng var derimot en eventuell tekst på tysk slett ikke noen ulempe. Den relaterte seg godt til den tyske pensumlitteraturen som dominerte mange universitetsfag.

Plansjer var et viktig hjelpemiddel i botanikkundervisningen. Denne plansjen er produsert i Tyskland, sannsynligvis i 1920-årene.Foto: Kristine Knudsen.

Behov for aktualitet og dybde

Ofte var plansjene satt sammen i spesielle sett eller serier. I universitetssammenheng med stor spesialisering kunne det være behov for utfyllende eller alternative visualiseringer. For eksempel gjaldt det oppdaterte forskningsresultater eller spesifikke dybdestudier. Ved universitetene hadde man egne tegneavdelinger som skulle bistå forskerne og konservatorene. Her ble det også gjerne produsert plansjer for egne studenter.

Plansjekunstneren ved Biologisk institutt

Mange av tegnerne var dyktige kunstnere som laget plansjer av svært høy kvalitet. På Biologisk institutt ved UiO skapte Ingeborg Gjøen et stort antall originalplansjer med zoologiske og botaniske motiver. Arbeidene hennes imponerer og fascinerer i detaljrikdom og kunstnerisk verdi. Hun var aktiv helt til 1970-årene. Gjøen fungerte også som sekretær og arbeidet tett sammen med forskerne. Originalplansjene hun tegnet og malte ble brukt i undervisningen ved Biologisk institutt og til illustrasjoner i lærebøker og vitenskapelige verk.

Ingeborg Gjøen var en dyktig tegner som produserte plansjer til bruk i undervisningen ved Biologisk institutt. Denne ble laget i 1957. Foto: Kine Selbekk Ottersen.

Planter og ugress

Andre plansjer ble laget i av norske universitets- og høyskolefolk for masseproduksjon. De ble produsert og distribuert av læremiddlefirmaer eller forlag. Plansjeverket ”Norske planter” hadde professor Jens Holmboe og konservator Johannes Lid fra Botanisk museum ved UiO som faglig ansvarlige. De samarbeidet med lærer Abr. Holhjelm, et navn mange kjenner igjen fra plansjene som ble brukt i skolens naturfagstimer. ”Korsmos ugressplanter” ble også svært populære. Emil Korsmo var professor ved Norges Landbrukshøyskole. Plantene ble tegnet av kunstmaleren K. Quelprud og tegneren Sara Mørk, ”etter levende materiale og under forfatterens ledelse”.

Verdier og nytt liv

Etter hvert som plansjene ble sett på som utdaterte og upraktiske ble de ofte stemplet som latterlige overlevninger fra fortiden. Uendelig mange plansjer har blitt sendt på søppeldynga de siste tiårene. Andre plansjeeiere har heldigvis vært oppmerksomme på hvilke verdier plansjene representerer - vitenskapshistorisk, utdanningshistorisk og kunstnerisk. Plansjene forteller mye om samfunnet og perioden de ble skapt i. De senere årene har de også fått nye liv som dekorative elementer i offentlige miljø og private hjem. Innredningstrenden shabby chic, som herjet i interiørmagasinene på 2000-tallet, viser en forkjærlighet for gamle skoleplansjer. Mange steder ved Universitetet i Oslo er plansjesamlingene i dag godt ivaretatt, andre steder lider de under neglisjering eller dårlige oppbevaringsforhold.

Ta vare på plansjene!

Kilder

Se bildevisning

Plansjer

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:56 - Sist endret 22. feb. 2016 19:32