Kongens gullmedalje

Kongens gullmedalje etterfulgte kronprinsens gullmedalje. Dette slektskapet gjør den til Norges eldste belønningsmedalje som fortsatt er i bruk. I dag deles den årlig ut til den beste doktorgradsavhandling skrevet av en yngre forsker fra hvert fakultet.

Av Kjetil Kvist

Den 27. januar 1907 ga kong Haakon VII beskjed til kollegiet ved Det kongelige Frederiks Universitet at han ville fortsette å dele ut en prismedalje i gull. Den nye H.M. Kongens gullmedalje skulle være en erstatning for H.K.H. Kronprinsens gullmedalje, som hadde blitt delt ut siden kronprins Carl, senere kong Carl XV, hadde innstiftet den i 1849.

Nødvendig endring

Dette var en helt nødvendig endring etter unionsoppløsningen i 1905. Kong Haakons portrett prydet nå forsiden, mens baksiden fortsatte å kunngjøre at medaljen hadde blitt gitt den unge håpefulle, eller ”JUVENI OPTIMAE SPEI”, som det heter på latin. H.M. Kongens gullmedalje er en akademisk medalje, og derfor er latin et passende språk å bruke til innskrifter. En annen interessant endring var at medaljen ble større. Kronprinsens gullmedalje hadde siden den ble innstiftet vært 31 mm i diameter. Kongens gullmedalje ble hele 40 mm i diameter.

Portrett av kongen

Myntgravør ved Den kongelige Mynt, Ivar Throndsen (1853-1932) modellerte portrettet av kong Haakon VII og sto for hele medaljen. Senere utgaver under kong Olav V (1959) og kong Harald V (1993) har også blitt laget, og de er også modellert og preget ved Den Kongelige Mynt. Myntgravør Øivind Hansen (1925-2005) hadde ansvar for utgaven under kong Olav, og designer Ingrid Austlid Rise (1955-) hadde ansvaret for den som er i bruk under kong Harald.

Reglementet for medaljen ble skrevet av det Akademiske Kollegium og senere godkjent av Kongen 26. juni 1908. Den 2. september samme år delte man ut de aller første eksemplarene, for prisoppgaver gitt i 1907. Dette reglementet ble også gjort gjeldende for Professor Skjelderups gullmedalje, og det bygde i stor grad på det reglementet som hadde vært gjeldende for Kronprinsens gullmedalje i årene tidligere.

Foto: Kjetil Kvist

Ikke lenger forebeholdt akademiske borgere

I 1913 gjorde man en interessant endring i selve grunnlaget for medaljen. ”Ved konkurransen om H.M. Kongens guldmedalje” heter det i 1908, ”kan alene akademiske borgere komme i betrakning”. Men dette ble endret til ”kan enhver norsk mand eller kvinde komme i betrakning”. Dette var en betydelig endring sett i forhold til den tradisjonen medaljen tilhørte. Apoteker Thaulow hadde vært kvalifisert til Kronprinsens gullmedalje i 1851, men hadde ikke fått den ”paa Grund af sin borgerlige stilling”.

Til tross for denne endringen ser det ut til at medaljene i stor grad blir delt ut til ”akademiske borgere” i ulike yrker. I perioden fra 1907 til 1935 ble det delt ut forholdsvis mange medaljer. Variasjonen innen fagretningene var stor. Enkelte år ble det delt ut en rekke medaljer og stolte prisvinnere kunne få sine diplomer og gullmedaljer på immatrikuleringsfesten. Men dette skulle endre seg. ”For samme opgaves besvarelse utdeles kun en medalje” står det i Universitetets årsberetning for 1934-35.

Stans i utdelingene under 2. verdenskrig

Under okkupasjonen var medaljen rent symbolsk. ”Guldmedaljen” erstattet ”H.M. Kongens guldmedalje” som overskrift i årboken for 1940! ”12. oktober 1940 vedtok Kollegiet” heter det, ”at Kongens gullmedalje ikke skulle bli utdelt. De prisoppgaver som tidligere er gitt, kan besvares innen utløpet av de fastsatte frister. For besvarelser som blir funnet verdige vil Universitetet yte kr. 500,00”. En midlertidig stans i utdelingene ble også vedtatt: ”Kollegiet vedtok 28. november 1940 at fakultetene inntil videre ikke oppstiller oppgaver for Kongens Gullmedalje”.

Oppgavene ble likevel gitt for 1942. De kritiske forholdene skinner igjennom i sensorenes begrunnelser for tildeling eller ikke tildeling av prisene: Francis Bull sitter i Oslo Kretsfengsel når han skriver sine begrunnelser i 1942. Det året får fhv. sogneprest Anders Hansten Nilssen prisen, men må nøye seg med en pengesjekk: ”Da det ikke kunne skaffes gull, ble forfatteren tildelt en pengebelønning på kr. 500,00.”

De nazistiske okkupantene og deres norske medløpere forsøkte å nazifisere Universitetet. I 1943 ble 1200 mannlige studenter og mange professorer arrestert. Mange av dem ble sendt til Tyskland. Universitetet ble stengt for resten av krigen. I en slik tid er det viktigere ting å tenke på enn gullmedaljer.

Nye trender etter krigen

Etter okkupasjonen ble gullmedaljen igjen delt ut. Men utviklingen i de akademiske disipliner endret også en del på forholdene for medaljen. Ut over i 1960-tallet blir igjen medaljen delt ut til flere besvarelser på samme oppgave, likevel blir det delt ut betydelig færre medaljer. Forskere går oftere sammen med andre for å besvare oppgavene, noe som gjenspeiler utviklingen av forskningsteknikkene i Norge. Det er ikke helt uvanlig at en medalje blir vunnet av ”team” på 3 og opp til 7 akademiske borgere.

En annen trend etter krigen er at humanistiske fag faller helt fra i utdelingene, det samme gjør teologi, og de samfunnsvitenskapelige fagene er aldri egentlig med i konkurransen. I all hovedsak er det legene som dominerer. En og annen tannlege vinner medaljen, og innimellom en økonom eller jurist. I midten av 1980-tallet kunngjorde Universitetet at medaljen deretter kun kunne bli vunnet av besvarelser skrevet av maksimalt 3 personer. Nå deles medaljen ut fakultetsvis – i et antall av 4 eller 8 annet hvert år. Den kan kun bli vunnet av en person, og den deles ut til sterke doktorgradsavhandlinger.

Av Kjetil Kvist
Publisert 25. okt. 2012 18:56 - Sist endret 3. jan. 2013 11:24