En praktfull uke! Jubileumsdagene i 1911

Vi har feiret Universitetet i Oslos 200 års-jubileum et helt år til ende. For 100 år siden ble det jubilert i én uke, med pomp og prakt, og med en klar forskningspolitisk strategi.

Av Anne Vaalund

Karl Johans gate er pyntet med girlandre og norske flagg. Ut fra gamle festsal skrider en prosesjon av prominente universitetsfolk fra hele verden. Fløyel, hermelin, embetshatter og ordensbånd ga et fargerikt følge ved et universitet der ikke engang rektor bar kappe. Til tonene av Johan Svendsens festpolonaise fortsetter de opp trappen i Midtbygningen for å ta den nye Aulaen i besittelse. Slik startet jubileumsfeiringen.

Prakt for forskningens fremme

En motvekt mot all festivitasen ble den en evig lang talen de inviterte så måtte høre på der rektor W.C. Brøgger på tysk klaget over forskningens rammevilkår i Norge. Da jubileumsuken var ferdig skriver en vittig observatør i Norske intelligenssedler: ”Hvis nogen kom og fortalte mig at Universitetet feiret jubilæum bare for at rektor Brøgger skulde faa lov til at holde 64 taler à 3 timer – hvilket utgiør nøiaktig 8 døgn – vilde jeg tro det, selv om jeg naturligvis ikke vilde vove at si det.”

Brøggers fremste målsetting var å gi forskningen bedre levekår. For å få dette til, måtte han skaffe finansiering. Han var den viktigste pådriveren for å få bygget Aulaen, som var finansiert av private givere. Men hvorfor en ny festsal og ikke nye laboratorier? Prakten var viktig for å vise at universitetet var en institusjon å regne med. Den nye festsalen kunne kanskje gi universitetet den tyngden det trengte for å finne investorer til forskningsinstitusjonene.

Avisene brukte mye plass på jubileumsfeiringen. Her viser Illustreret familieblad Karl Johansgate pyntet til fest. Foto: Narve Skarpmoen.

Utenlandsk stjernedryss

Alle verdens universiteter og forskningsinstitusjoner var invitert, og jubileumsuken ble klart farget av de rundt 130 utenlandske gjestene og deres fruer som inntok hovedstaden. Universitetet i Kristiania skulle skinne i øynene til utenlandske universitetskolleger. Samtidig kunne man håpe på at de utenlandske gjestene ville heve akademias ansenitet i øynene på norske myndigheter og mesener.

Men gjestene var selvsagt ikke bare invitert i et forsøk på merkevarebygging. Noen ble knyttet til universitetet gjennom en æresdoktorutnevnelse. Og fagmiljøene hadde en rekke organiserte og uformelle møter. Dette var i en tid der det ble stadig flere internasjonale arenaer for vitenskapen - konferanser og organisasjoner - så enhver anledning til å møte kolleger fra andre universitet var kjærkommen.

I denne avisartikkelen presenteres både de eksotiske gjestene i embetsdrakt, på vei ut av den nye Aulaen etter doktorpromosjonen, og de nyimmatrikulerte studentene. Foto: Eyolffson (tv) og Løkke (th).

Konge, kirke og kommune

Det var gjort et grundig forarbeide med invitasjonslistene som signaliserte hvem ble regnet som verdsatte venner. Universitetets velgjørere ble tatt godt vare på og et utvalg studenter ga arrangementene et ungdommelig preg. Stortings- og kommunerepresentanter var tallrikt til stede på gjestelistene, og det offisielle programmet viser hvordan Universitetet knytter seg opp til de forskjellige samfunnsinstitusjonene. Teologiprofessor Michelet holdt festgudstjeneste i Vor Frelsers Kirke søndag 3. september. Kongen delte ut prismedaljer og deltok på borgerfesten, og Slottet inviterte til festmiddag. Denne nærheten mellom universitet og konge gjorde inntrykk på gjestene. Blant girlanderne som prydet flaggstenger langs Karl Johans gate hang det blomsterdekorasjoner med riksløven og St. Hallvard. Kristiania kommune stilte som vertskap for en stor festmiddag. De utenlandske gjestene og deres fruer må ha hatt med romstor bagasje! I løpet av uken skulle de kle seg i embetsdrakt, galla, sivil galla, selskapsdrakt og formiddagsdrakt

Høytidelige gratulasjoner

Sentralt i denne tidens jubileumsfeiringer var adressene. En adresse var en vakkert utført skriftlig gratulasjon, og innbindingene eller hylsene var en viktig del av dette kunsthåndverket. Tiden, pengene og omsorgen som var investert i en slik adresse var et klart tegn på respekt institusjonene imellom. Tirsdag gikk 1000 festkledte mennesker i prosesjon mot et annet nytt praktbygg, Nationaltheateret, der adressene høytidelig ble avlevert og muntlige gratulasjoner fremført av representanter for de delegerte gjestene.

Bildet kan inneholde: tekst, font.
Adresse fra universitetet i Bern (utsnitt). Fotograf: Arthur Sand.

Museer og foredrag

Etter flere dager med taler, seremonier og konserter kom en dag med mye faglig påfyll. Turen gikk først til det helt nye Zoologisk museum på Tøyen, videre til Nasjonalgalleriet og til slutt Historisk museum, der man fikk omvisning både i de etnografiske samlinger og Oldsaksamlingen med vikingskipene, som fortsatt sto i skur i universitetshagen. Fysikeren Kristian Birkeland holdt et populærvitenskapelig foredrag i Gamle festsal om elektriske og magnetiske krefter i solsystemet. Med lysbilder og eksperimenter.

På kvelden 2. september arrangerte studentene fakkeltog utenfor universitetet. Tegningen er fra Aftenposten.

Fakkeltog og duskeluer

Jubileumsuken inneholdt langt mer enn det offisielle programmet. Tidligere studenter over hele landet ble oppfordret til å bære duskeluen. Lokale jubileumsfeiringer ble avholdt rundt om i landet. I Kristiania arrangerte Den norske studentforeningen fakkeltog, akademisk borgermiddag og øl- og pølsefest. Det var bekransning av grev Wedels byste, egne arrangementer for studenter med 25 og 50 års-jubileum og langt mer. Båndene til universitetet var den gang langt sterkere enn i dag. Prester, lærere, leger og jurister over hele landet ønsket med stor selvfølgelighet å delta i feiringen av sin Alma mater.

Til Bergen!

Fredag 8. september var festprogrammet avsluttet og sirkuset forlot hovedstaden i et ekstratog på den nye Bergensbanen. De utenlandske gjestene skal få oppleve norsk natur, vill og vakker. Universitet og byen kunne vende tilbake til hverdagen.

Virket så Brøggers strategi om at praktbygg ville generere penger til forskningen? 1911 ble i alle fall fulgt opp av 10 år med ambisiøse byggerposjekter: Ytteligere to museer ble reist på Tøyen, og i 1920 vedtok man å kjøpe tomt på Blinden som ville gi plass til en voldsom ekspansjon for realfagene.

Kilder

  • Jorunn Sem Fure 2011: Inn i forskningsalderen.
  • Det akademiske kollegium, Festligheter, 100-årsjubileet 1911. Riksarkivet
  • Norske intelligenssedler 10. september 1911
  • Aftenposten 3. september 1911
Av Anne Vaalund
Publisert 25. okt. 2012 18:56 - Sist endret 15. mars 2021 17:32