Clara Holst: Universitetets første kvinnelige doktorand

I 1903 disputerte Clara Holst som første kvinne ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Til tross for faglig dyktighet og internasjonal anerkjennelse fikk hun aldri noen stilling ved universitetet.

Av Siv Falang Gravem

Clara Holst kom fra en familie med sterke akademikertradisjoner. Hun var barnebarn av den første doktoranden ved det kongelige Frederiks universitet, Fredrik Holst, som tok doktorgraden i medisin i 1817. To av hennes brødre, Axel og Victor, var henholdsvis professor i medisin og klassisk filolog. Familien tilhørte borgerskapet. Deres økonomiske stilling var sannsynligvis avgjørende for at Clara Holst kunne forfølge sine akademiske ambisjoner.

Bildet kan inneholde: har, nese, frisyre, har, øyenbryn.
Clara Holst. Tegning: Torill Sand

Kvinnelige pionerer

Hun var ikke bare universitetets første kvinnelige doktorand. Holst var også den første kvinnelige filologistudenten, og ble i 1896 den første kvinnen som tok filologisk embetseksamen. Hun var imidlertid ikke Norges første kvinnelige doktorand totalt sett. Tre andre norske kvinner tok doktorgraden før henne, alle ved universitetet i Zürich. Den første av disse var Agnes Mathilde Wergeland så tidlig som 1890.

Studier i Norge og Europa

Holst tok filologisk embetseksamen ved universitetet i Kristiania (Oslo) med fagene tysk, norsk, engelsk og fransk med svært godt resultat. I løpet av studietiden, og senere mens hun arbeidet med doktorgraden, hadde Holst flere studieopphold ved utenlandske universiteter. Ved Sorbonne studerte hun under den fremstående professoren Paul Passy. Han var grunnlegger av Den internasjonale fonetiske foreningen og redaktør for tidskriftet “Le maître phonétique”. Her fikk Holst publisert en fonetisk transkribering av en del av eventyret “De tre bukkene Bruse” på sin egen dialekt.

Hjelp og anerkjennelse fra Sophus Bugge

Etter embetseksamen konsentrerte Holst seg mer om tysk. I Tyskland hadde ikke kvinner generell adgang til bibliotekene eller til å følge undervisning på universitetene. Dette var opp til hvert enkelt universitet å avgjøre. Holst måtte derfor to ganger få hjelp av Sophus Bugge. Han skrev brev til sine kolleger og ba dem ta vel i mot Holst. I Leipzig fikk hun dermed adgang til å følge forelesninger, men ikke til å delta aktivt i seminarøvelser. Da Holst senere var i Berlin etter at hun hadde levert avhandlingen fikk hun kun adgang til biblioteket, ikke til forelesningene. Mens hun arbeidet med doktorgradsstudiene fikk hun trykket to artikler i det nordiske tidsskriftet “Arkiv för nordisk filologi”. Den første av disse ble sendt inn til tidsskriftet av professor Sophus Bugge. Dette var en viktig anerkjennelse av hennes faglige talent.

Sophus Bugge. Ukjent fotograf.

Den historiske disputasen

Den første kvinnelige doktorranden vakte oppsikt i samtiden. Holsts prøveforelesninger ble annonsert i Aftenposten og Morgenbladet, som dekket alle tre med utfyllende referater. Prøveforelesningene var meget godt besøkt, den første måtte endog flyttes til et større auditorium. Særlig ble det i avisene bemerket at det var mange damer blant publikum.
Selve disputasen ble en mediebegivenhet med mange tilskuere og bred omtale i avisene. Disputasen ble ledet av dekanus Yngvar Nielsen. Holsts opponenter var professorene Johan Storm og Hjalmar Falk. I tillegg opponerte Sophus Bugge ex auditorio, ikke egentlig for å komme med noen sentral kritikk, men for å uttrykke sitt ønske om at doktoranden ville fortsette sine studier av tyske lånord ved å se på flere kildetyper. Holsts opponenter representerte det aller ypperste i norsk språkforskning på den tiden. Deres rosende karakteristikker av Holsts arbeid viser at hun ble betraktet som et akademisk talent.

Universitetsstipend

Familiens meget gode økonomi hadde gjort det mulig for Holst å studere fram til doktorgrad uten reisestipend fra universitetet. De to som tok filologisk embetseksamen samtidig med Holst, Samson Eitrem og Halvdan Koht, fikk stipendier i flere år. Holsts første og eneste stipend kom først etter at hun hadde levert inn avhandlingen til bedømmelse, og da en betydelig lavere sum enn det de andre hadde fått. Vi vet imidlertid ikke om hun hadde søkt tidligere uten å få innvilget stipend.

Beskjeden eller forskjellsbehandlet?

Sophus Bugge beskrev Holst som beskjeden. Det er mulig at hun ønsket å bevise mer faglig før hun søkte om stipend. Det er også mulig hun ble, eller regnet med å bli, forskjellsbehandlet fordi hun var kvinne. Da kvinner fikk adgang til universitetet var spørsmålet om de også kunne få penger fra universitetets legater omdiskutert. Det endte imidlertid med at kvinner også fikk adgang til stipendier. Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, var blant dem som fikk penger allerede som student.

Fra Kristiania til Boston

Etter at hun var ferdig med doktorgraden underviste Holst i tysk i to perioder på gymnaset ved Aars og Voss skole i Kristiania. Våren 1906 underviste hun 1 time i uken i tysk på universitetet. Dette ble hennes eneste engasjementet ved det universitetet i Kristiania.
I Amerika hadde Holst større suksess. Hun fikk et engasjement ved Wellesley college nær Boston, et college for kvinner hvor de fleste som underviste også var kvinner. Holst underviste i tysk som vikar for bestyrerinnen ved avdelingen som hadde forskningsfri. Hun fikk derfor ikke muligheten for å fortsette etter at undervisningsåret var over, men hun ville gjerne fortsette i USA.

Assistant professor i Kansas

Holst skrev hjem til Sophus Bugge og Hjalmar Falk for å be om attester. Ved hjelp av disse fikk hun et nytt vikariat. Denne gangen var det ved universitetet i Kansas som assistant professor, noe som omtrent tilsvarte en adjunktstilling i Norge. I denne perioden publiserte Holst også en vitenskapelig artikkel om bruken av nedertysk talespråk hos forfatteren Fritz Reuter. Da hun kom tilbake til Norge i 1908 hadde altså Clara Holst skaffet seg internasjonal erfaring som forsker og foreleser og etablert seg på et faglig høyt nivå.

Kvinnekamp ved dyktighet

I Jubileumsskrift 1907 for 25 års-dagen for immatrikuleringen av Cecilie Thoresen, universitetets første kvinnelige student, vies en hel side til omtale av Clara Holst. Antonie Tiberg skrev her at det var ille at Holst ikke hadde fått mer støtte i Norge og at hun måtte utenlands for å få stilling. Hun håpet Holst snart ville kommer hjem for å virke i Norge. Dette viser at det i noen kretser var knyttet store forventninger til Clara Holst om at hun skulle gå foran i kampen for å åpne akademia ytterligere for kvinner. I det samme jubileumsskriftet skrev Holst selv en artikkel om den første kvinnelige embetsmannen, realisten og læreren Mathilde Shjøtt. Holst skrev at det var viktig med kvinnelige embetsmenn i skolen, fordi det vil inspirere flere kvinner til å studere realfag og filologi. Men Holst ønsket ikke selv å stå på barrikadene og kjempe politisk. Hun ville heller vinne fram gjennom sitt arbeid og sin faglig dyktighet.

Embete eller ikke?

I 1910 utlyste kirke- og undervisningsdepartementet et lærerembete i tysk, norsk og historie ved Hamar katedralskole, øremerket for kvinnelige søkere. Fire søkere meldte seg. Clara Holst var overkvalifisert med sin doktorgrad og hadde langt bedre faglige resultater enn de andre tre søkerne. Hun ble innstilt som nummer én av skolens rektor. Holst oppdaget snart at hun kun var satt opp med undervisning på første trinn av middelskolen. Hun skrev tilbake at hun fant dette utilfredsstillende. Hun ønsket ikke å tiltre hvis hun ikke også kunne få noen timer på gymnaset. Svaret var at de to mannlige overlærerne som nå hadde undervisningen på gymnaset måtte få fortsette med det så lenge de ønsket. Rektor ville ikke forandre på timeplanen av hensyn til hennes kvalifikasjoner, selv om de var faglig sett høyere. Holst skrev deretter til departementet og ba om å bli fritatt fra embetet, som dermed isteden ble gitt til Antonie Tiberg.

Sorti

I 1912-13 foretok Clara Holst diverse reiser i Europa sammen med sin søster Anna. Deretter er det slutt på kildene. Man vet ikke om hun noensinne søkte på andre stillinger eller om hun forhørte seg om muligheter ved universitetet. Vi vet heller ikke om hun arbeidet med forskning, men hun publiserte den i så fall ikke. Det kan se ut som at hun ga opp og trakk seg tilbake. Fram til hun døde i 1935 bodde hun sammen med sine ugifte søstre i Oslo. Hun ligger gravlagt på Vår frelsers gravlund, ved siden av sin farfar Frederik Holst.

Kilder

  • Jahr, Ernst Håkon 2006. Clara Holst – kvinnelig pionér i akademia i Norge
  • Jahr, Ernst Håkon 2003. Pioneren Clara Holst. Agder vitenskapsakademi Årbok 2003.
  • Høyskoleforlaget
  • Jahr, Erns Håkon 1998. ”Språkhistorikeren Clara Holst: Første kvinnelige doktorand i
  • Norge”. Tromsøflaket.
  • Nickelsen, Trine 2003. ”100 år siden første kvinne disputerte”. Uniforum 11.12.2003.
  • Samtale med historiker Fredrik W. Thue. Januar 2007.
Av Siv Falang Gravem
Publisert 25. okt. 2012 18:55 - Sist endret 17. mars 2021 11:34