Adresse Kristiania

I en låve på Hønefoss stod det tre kister. Under tunge lokk lå det glemte minner fra universitetets jubileumsfeiring i 1911. Skriftlige hilsener innbundet i fløyel og skinn, beslått med sølv, gull og messing. Hva var deres historie?

Adressene ble overlevert i vakker emballasje. Mange hadde seglet sitt som dekorasjon. Foto: Kine S. Ottersen.

Av Bjørn Vidar Johansen

Karl Johans gate var pyntet til fest. Flaggene vaiet i brisen. Duften av granbar fra grønne girlandere blandet seg med byens lukter. Riksvåpenet og universitetets segl, laget i blomster, dekorerte flaggstengene. Over universitetsplassen skred en prosesjon av menn i uniformer, kapper, sjaketter og flosshatter. Filmkameraet surret. Hundrevis av skuelystne fulgte med mens prosesjonen beveget seg inn i den nye aulaen.

Det var september i 1911. Det Kongelige Frederiks Universitet fylte 100 år. Oslo het fremdeles Kristiania. Jubilanten hadde ennå ikke skiftet navn til Universitetet i Oslo.

Med adresser i kofferten

Hvert eneste universitet og vitenskapsakademi i hele verden var blitt invitert til jubileumsfeiringen. 140 delegater ankom Norges hovedstad. Det ble feiret en hel uke til ende.
Med seg i kofferter og reisevesker hadde de adresser – skriftlige gratulasjoner i vakre innbindinger, esker eller hylser. Adresser og telegram ble også sendt fra hele kloden. I alt ble det mottatt mer enn to hundre hilsener.

På utstilling

Kort tid etter jubileumsuken i 1911 arrangerte Kunstindustrimuseet i Kristiania en utstilling av adressene. Formålet var å vise eksempler på internasjonal boktrykkerkunst, bokbinding, skriftkunst og kunsthåndverk. Anmeldelsene var svært positive. Aftenposten skrev at det var ”en sjelden interessant Samling af smagfulle og kunstnerisk udførede Helsiner”, mens Morgenbladet meldte at man i utstillingen ville ”i fuldt Maal faa tilfredstillet den nationale Forfængelighed ved at læse de mange vakre Ord paa mange Sprog”. Konklusjonen var at universitetet hadde fått et viktig tilskudd til sine samlinger.

Røtter i middelalderen

Å sende eller overrekke adresser var blitt en vanlig måte å vise respekt på ved store anledninger. Tradisjonen, i moderne forstand, var derimot ikke så gammel i 1911.
Røttene lå hos den engelske Arts & Crafts-bevegelsen, som fra 1850-tallet arbeidet for å gjenreise håndverk og kunstnerisk verdi i kunstindustrien. Sammen med asiatisk kunst var middelalderen den viktigste inspirasjonskilden for bevegelsen. De vakre håndlagde middelalderbøkene og - manuskriptene ble studert av kunstnerne. Mange av skriftene var illuminerte. Det vil si at de hadde forgylninger, i tillegg til initialer, illustrasjoner og ornamentikk. Det oppstod en ny interesse for bokkunst og håndskriftkunst - kalligrafi.

Kalligrafi og håndsats

Kalligrafi var en integrert del av det kunstneriske uttrykket i middelaldermanuskriptene. Den ble igjen et ideal på det sene 1800-tallet. Kalligrafien ble naturlig nok forbeholdt mindre arbeider. Samtidig kunne også trykte skrifter ha høy kunstnerisk verdi. Trykkplatene var uansett satt for hånd som resultat av en kunstnerisk prosess. Trykkteknikk og håndverk kunne også kombineres i selve dokumentet. Alle disse variantene finner vi igjen i adressene som kom til Kristiania i 1911. Samtidsdesign preget også en del av disse adressene, gjerne i kombinasjon med historiske motiver.

En norsk adresse, gitt av Det kongelige norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Dette er et unntak fra regelen om at de skandinaviske adressene ofte hadde et moderne uttrykk. Foto: Arthur Sand.

Hva står det i adressene?

Adressene våre er skrevet på latin og flere andre språk. De er preget av uforbeholden hyllest til det norske universitetet. I praksis var nok de fleste høystemte formuleringene hentet fra et internasjonalt akademisk reportoar. Det var stadige nye jubileer rundt i verden som skulle markeres. Noen tok seg bryderiet med å skrive en mer skreddersydd tekst. Det krevde at man hadde satt seg inn i historien eller virksomheten til jubilanten. I 1911 handlet det mye om rollen universitetet hadde spilt i norsk nasjonsbygging. Betydningen som nasjonal kulturinstitusjon var et annet populært tema. Av forskerne nevnes ofte navn som Christopher Hansteen, Niels Henrik Abel og Sophus Lie.

Nasjonale særpreg?

Kostbare papirkvaliteter eller pergament preger jubileumsadressene. Mange er bundet sammen med snorer og lagt i omslag eller permer. Andre består av enkeltark som er rullet sammen. De ulike landene har et visst særpreg. De tyske adressene er ofte trykt og skapt med håndsats av høy kvalitet. Gjenspeiler dette den lange tyske tradisjonen for typografi? De fleste amerikanske adressene har en påfallende middelalderinspirert utforming. En kompensasjon for å være en ung nasjon? Tidens moderne design er stikkord for de skandinaviske adressene, ofte kombinert med historiske elementer.

Smithsonian Institution i Washington leverte en adresse med et visst middelaldersk preg. Foto: Kine S. Ottersen.

Emballasjen

De aller fleste adressene ligger i vakre hylser eller omslag. Noen overleverte adressen i skrin. Snorer, pomponger, dusker og bånd bidrar til det festlige preget. Enkelte la ved seglet sitt i voks, emballert i dåser av edelmetall eller tre. Emballasjen var en viktig del av adressene. Den skulle være representativ. Nasjonale eller regionale trekk er tydelig også i innpakningen. Øst-europeiske land la spesiell stor vekt på utførelsen av emballasjen. Fløyel, preget kalveskinn, metallbeslag, forgylninger, sølv og emalje ble brukt til storslåtte innpakninger.

Overlevering og slottsbesøk

De utenlandske gjestene hadde med seg sine adresser for å overlevere dem personlig. Det skjedde under et arrangement i Nationaltheatret. Universitetets rektor, geologen W. C. Brøgger, takket for de flotte gavene. På kvelden inviterte kongen og dronningen ni hundre gjester til supé på Det Kongelige Slott. Adressene ble sikkert diskutert ved bordet. Lå det en viss status i å ha overlevert de vakreste og mest kostbare adressene?

Frem fra glemselen

Utstillingen i Kunstindustrimuseet sørget for at adressene var fremme i lyset noen uker etter at jubileumsdagene var avsluttet. De ble registrert ved universitetet, før de forsvant inn i glemselens mørke. Skikken med å overlevere adresser ved store anledninger forsvant. Da kistene med adressene dukket opp på et fjernlager på Hønefoss var de i kaos. Etiketter var borte, originalemballasje og –innhold var byttet om. En grundig møysommelig registrering måtte til på nytt hos Museum for universitets- og vitenskapshistorie. Adressesamlingen er igjen framme i lyset. De er vakre minner om en glemt tradisjon og noen hektiske jubileumsdager i Norges hovedstad, Kristiania.

Kilder

  • Fure, Jorunn Sem: Universitetets hundreårsfeiring. Kapittel i manus til upublisert bok. Utgis av Forum for universitetshistorie i september 2011
  • Aftenposten, 20.09.1911
  • Morgenbladet, 21.09.1911
  • Program for Festligheterne ved Universitetets Hundredaars-jubilæum. Det Kongelige Frederiks Universitet, september 1911

Festskriv MUV

Emneord: [] Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:55 - Sist endret 26. nov. 2012 13:46