Oversiktsartikkel: Universitetets medaljer

Universitetet har stått bak en rekke medaljeutgivelser. Flere professorer har fått sitt portrett preget i edelt metall og UiOs egne jubileer er blitt feiret med egne medaljer. Det har også blitt utgitt medaljer for å minnes viktige nasjonale jubileer.

Av Kjetil Kvist

Hva er en medalje? Den rent tekniske definisjonen av en medalje er at det er et metallstykke som har et motiv i relieff på en eller begge sider. Det er likevel mer til en medalje. Hvilken tanke som ligger bak utgivelsen, hva den er tenkt å bli brukt til og hvem som utgir den, spiller også inn på hvordan vi ser på en medalje.

Konger og keisere har utgitt medaljer siden antikken. Mange av dem har blitt brukt til å hedre helter eller for å minnes viktige begivenheter. Den første rent norske medaljen ble laget i forbindelse med hyllingen av kong Frederik III på Akershus festning i 1648. Det ble ikke noe sving over norske medaljeutgivelser før mot slutten av 1800-tallet, men på midten og i andre halvdel av århundret utga Universitetet flere medaljer.

Prismedaljer

Det er ikke urimelig å dele medaljene i to typer. Den første typen er prismedaljene. Dette er medaljer som har blitt innstiftet for å bli delt ut som premie for besvarelser av særlige prisoppgaver. Blant Universitetets første prismedaljer finner vi H.K.H. Kronprinsens Gullmedalje, innstiftet av kronprins Carl i 1849. Nesten samtidig kom Professor Skjeldrups Gullmedalje, innstiftet av professoren selv med det klart uttalte mål å inspirere studentene.

Flere andre prismedaljer ble innstiftet i årenes løp, men de aller fleste har gått i glemmeboken. M.J. Monrads medalje ble det bare delt ut noen ganske få av, det samme ble skjebnen til Hartvig Lassens medalje og C.M. Gullbergs medalje. Blant de levende prismedaljene ved Universitetet finner vi H.M. Kongens Gullmedalje, som ble innstiftet av kong Haakon VII i 1907. Dette var ment som en arvtager til H.K.H. Kronprinsens Gullmedalje, som måtte ansees som opphørt etter at unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst i 1905.

H. M. Kongens Gullmedalje. Foto: Kjetil Kvist.

Minnemedaljer

Universitetet har også stått bak en rekke andre medaljer, og disse kan best klassifiseres som minnemedaljer. Det var mange jubileer og nasjonale festdager som ble ansett som så viktige at Universitetet syntes det var passende å få preget medaljer. Blant disse medaljene hører også medaljen som hedret en av Universitetets fremste vitenskapsmenn – Christopher Hansteen. Denne medaljen ble utgitt i 1856 i anledning Hansteens 50-års jubileum som offentlig
embetsmann.

Universitetets jubileer i 1861 og 1911 ble også hedret med medaljer. Til 50-års jubileet i 1861 ble medaljen tegnet av dikteren Johan Sebastian Welhaven, som var ansatt ved Universitetet. Kongeriket Norges 1000-års jubileum ble feiret i 1872. Det var en anledning god som noen til å utgi en medalje og Universitetet fikk preget en stor minnemedalje i den anledningen. Andre begivenheter som var passende anledninger til medaljeutgivelser var kroningene av kong Carl XV i 1860 og kong Oscar II i 1873. Disse medaljene ble bl.a. preget i gull og overrakt de nykronede kongene.

Medaljene forbeholdt en elite

Det Kongelige Frederiks Universitets medaljer var forbeholdt en elite – enten de var ment som prismedaljer eller som minnemedaljer. Dette er noe som ofte blir oversett og glemt i dag. Prismedaljene var selvsagt forbeholdt prisvinnere, de som hadde gitt de beste svarene på en prisoppgave. Det var meningen bak mange av prismedaljene at de både skulle inspirere til kappestrid og gi unge akademikere muligheten til å øve seg på viktige problemstillinger. Kjernepunktet var at man måtte være akademisk borger ved Universitetet for å delta i kampen om medaljene.

 

Medalje ved universitetets 100 års-jubileum i 1911. Foto: Kjetil Kvist.

Spesiell ære å motta medaljene

Selv minnemedaljene ble forbeholdt en meget eksklusiv gruppe mennesker. Medaljene ble oftest preget i gull, sølv og bronse. Gullmedaljene gikk alltid til Kongen, skjenket som en gave. Sølv- og bronsemedaljene ble gitt som gaver til fremtredende akademiske borgere ved Universitetet, eller andre mennesker som ble ansett som verdige mottagere. Da Universitetet feiret kongerikets 1000-års jubileum i 1872, så ble medaljen preget i noen ganske få eksemplarer i sølv og gitt til bl.a. fremstående embetsmenn. Mottakerne var klar over at det var en spesiell ære å motta medaljene, og det er bevart mange takkebrev i Universitetets arkiver. 

Forteller universitetshistorie på en unik måte

Universitetet i Oslo sto bak mange medaljer i andre halvdel av 1800-tallet. Etter 2. verdenskrig har det bare kommet sporadiske utgivelser. Det er mulig en medalje ikke lenger er et passende middel til å minnes viktige begivenheter. Professorer hylles helst med å få portrettet sitt malt av anerkjente kunstnere, ikke få det preget i lite format som medalje. Prismedaljene har måttet vike for gigantiske sjekker, studenter higer etter stipender, ikke kongens gull. Men de medaljene Universitetet har utgitt forteller Universitetets historie på en unik måte – medaljene er bærere både av Universitetets idealer og formål.

Av Kjetil Kvist
Publisert 25. okt. 2012 18:55 - Sist endret 3. jan. 2013 11:15