De naturvitenskapelige samlingene på 1800-tallet

Universitetets naturhistoriske samlinger vokste fram i løpet av 1800-tallet. Etter en omflakkende tilværelse endte de på Tøyen.

Mariboegården. Ukjent fotograf.

Av Siri Adorsen

Siden begynnelsen av 1900-tallet har samlingene vært oppbevart og utstilt i museene i botanisk hage. Før de endte opp på Tøyen, flyttet de imidlertid rundt i Oslo sentrum, sammen med resten av universitetet.

Den første tiden

Universitetets eldste samlinger er faktisk mye eldre enn universitetet selv. Kongsberg Sølvverks Bergseminar ble opprettet allerede i 1757. Ved en kongelig resolusjon ble bergseminaret nedlagt i 1814. Det nyopprettede universitetet overtok da bergseminarets samlinger. Universitetets mineralkabinett fikk dermed flere tusen gjenstander fra Kongsberg, bl.a. store private samlinger. Mineralsamlingen vokste raskt – gjennom gaver, innkjøp, utvekslinger og innsamlinger foretatt av universitetets ansatte. Universitetet overtok også samlingen med fysiske og kjemiske instrumenter fra bergseminaret. Instrumentsamlingen var imidlertid både gammel og mangelfull, så i 1815 kjøpte professor Keyser instrumenter for 1000 £ fra utlandet.

I 1812 overtok universitetet gården Tøyen som gave fra kong Frederik VI. Gartneren Johan Siebke ble hentet fra København for å anlegge en botanisk hage på Tøyen. Siebke samlet inn planter i København, og hagen fikk også store gaver. Universitetets første professor i botanikk, Christen Smith, sendte hjem ulike frø fra en ekspedisjon på Kanariøyene. Den berømte kanaridaddelpalmen som døde i 2000, stammet herfra. Smith døde allerede i 1816, og en del av hans bøker og plantesamlinger ble skjenket universitetet.

I Kvadraturen

Opprinnelig var det meningen at hele universitetet skulle bygges på Tøyen. Planene ble droppet allerede i 1815, da man fant prosjektet for dyrt og plasseringen for langt unna resten av byen. Mineralsamlingen fikk plass i hovedbygningen på Tøyen. Universitetet leide lokaler i Madame Moestues gård (Kirkegata/Karl Johans gate), og de andre samlingene fikk plass i et par rom i denne bygningen.

Universitetet trengte snart større og bedre lokaler enn i Moestues gård. I ”Brænderigaarden” (Rådhusgaten/Øvre Slottsgate) fikk man plass til blant annet instrumentsamlingen, som stadig vokste. Her var det også plass til kjemiske preparater. Men også denne bygningen ble etter hvert for liten – man trengte en stor bygård. Mariboegården (Kongens gate/Prinsens gate/Nedre Slottsgate) ble kjøpt av universitetet i 1819.

De naturvitenskapelige samlingene kunne dermed få plass i den nye universitetsgården. I andre halvdel av 1820-tallet fikk også myntkabinettet og oldsaksamlingen plass her. Samlingene økte imidlertid stadig gjennom innsamling, innkjøp og gaver – særlig naturaliesamlingene. For eksempel fikk man en stor zoologisk samling fra universitetet i Uppsala. I 1831 måtte man leie rom i nabogården og flytte de tunge skapene med mineralsamlingen over dit. Dermed fikk de zoologiske samlingene bedre plass i universitetsgården.

Undervisningslokale for naturvitenskapelige fag i Midtbygningen. Ukjent fotogtaf.

Endelig nye universitetsbygninger

Det ble tidlig klart at universitetet trengte egne, større og velegnede bygninger. Problemet var å finne et sted å bygge og å få finansiert det. Byggeplaner ble lagt for både Tøyen, Kontraskjæret og Rådhusgaten, men alle ble oppgitt. Slottsarkitekten Linstow la planer for en paradegate fra Slottet, flankert av blant annet universitetet. Disse planene ble endelig gjennomført.

Naturvitenskapene med sine store samlinger måtte få plass i det største bygget – midtbygningen. Bygningen (nåværende Domus Media) ble i sin tid kalt for Musébygningen eller Museum naturale på grunn av samlingene som var stilt opp der. Arkitekt Grosch tegnet universitetsbygningene, men den tyske arkitekten Schinkel kom med noen korrigeringer. Musébygningen fikk et høyere gesimsparti, og dermed fikk de forhøyede museumsrommene i øverste etasje plass til gallerier. Universitetet kunne flytte inn fra 1851-52.

De naturvitenskapelige samlingene fikk plass i andre og tredje etasje. Den vestre delen av andre etasje var forbeholdt fysikk og kjemi. Den fysiske instrumentsamlingen var oppstilt i tre rom inn mot gården. I den østre delen av etasjen foregikk medisinske og anatomiske studier, og her var også tre samlinger. Den patologiske og antropotomiske samling hadde et rom hver, mens den zootomiske samling holdt til i de fire nordligste værelsene. I vestfløyens tredje etasje fikk den botaniske samling to rom ut mot Karl Johans gate. I tre av de nordligste rommene oppbevarte man en samling modeller og preparater som ble brukt ved forelesninger i bergfabrikklære, metallurgi og mekanikk. Mineralsamlingen var utstilt i fire store rom med gallerier. Den zoologiske samlingen ble oppstilt i fire store rom med gallerier i østfløyen – vis-à-vis mineralsamlingen. I et mindre værelse mot Karl Johan fikk den farmakologiske samlingen plass. De kulturhistoriske samlingene fikk også plass i de nye bygningene. Myntkabinettet og Oldsaksamlingen fikk værelser i Domus Academica, mens etnografisk museum etter hvert ble etablert i Musébygningen.

Universitetets samlinger vokste både i antall og omfang. Stadig flere samlinger ble åpne for publikum. Publikumsinteressen økte etter at samlingene fikk plass i de nye universitetsbygningene. Særlig de zoologiske samlingene og Oldsaksamlingen var populære. Det zoologiske museet var åpent to dager i uken. I 1869 begynte det også å holde åpent på søndager. Dermed fikk enda flere muligheten til å besøke samlingene. Under de årlige markedsukene i Christiania holdt museene åpent hele uken. Samlingene fikk da besøk av flere tusen mennesker.

Attenhundretallets vitenskapsmenn var i stor grad samlere. Fra sine ulike ekspedisjoner sendte de inn materiale til samlingene. Man byttet også gjenstander med andre institusjoner. Siden 1839 hadde for eksempel botanisk hage hatt bytteforbindelser med en rekke tilsvarende hager i utlandet. I 1852 hadde hagen slike kontakter med 27 andre hager, og i 1885 hadde man bytteforbindelser med hele 43 andre institusjoner.

Tøyen

Mens de naturhistoriske samlingene holdt til i Karl Johans gate, befant botanisk hage seg på Tøyen. I 1855 og 1862 foreslo professor Rasch å flytte hagen til området mellom universitetet og Kristian Augusts gate (Tullinløkka). Dette ble imidlertid avvist av kollegiet. I stedet ble det gjort utbygginger på Tøyen. På 1860- og 1870-tallet ble det bygget nye veksthus i hagen. Universitetsbygningene langs Karl Johans gate ble snart for små. De naturhistoriske samlingene fikk på begynnelsen av 1900-tallet egne hus i Botanisk hage.

Noen av universitetets ervervelser på 1800-tallet:

-1814: Bergseminarets mineral- og instrumentsamling, som bl.a. besto av samlingene til berghauptmann etatsråd Hiort (fra 1786, 3970 gjenstander), overberghauptmann Brünnich (1050 gjenstander) og professor Esmark
-1815: Gaver til mineralkabinettet, bl.a. fra det svenske bergkollegium og kjøpmannen Daniel Ellefsen
-1867: Avstøpning av stor sølvklump funnet i Kongsberg
-1869: Prof. Kjærulf samlet inn mineraler, fossiler og bergarter på reiser til Roma, Nepal og Breslau
-1873: Bestyreren samlet inn fossiler på Møns Klint
-1895/96: Innkjøpt en rekke store mikroklinfeltspatkrystaller fra Rakkestad av hr. cand.min. Mårthen

-1815: Innkjøp av fysiske og kjemiske instrumenter – fra København, Paris, London og Wien
-1817: Universitetet mottok den militære skoles instrumentsamling, som var en testamentarisk gave fra kammerherre Bernt Anker
-1852: Kabinettets bestyrer foretok i sommerferien en vitenskapelig utflukt til Tyskland og Frankrike, og skaffet her en stor mengde instrumenter

-1814: Dubletter fra Københavns botaniske hages herbarium mottatt som gave
-1815: Frø og frukttrær til den botaniske hage fra godseier Hofman og prost Teilmann
-1815: Frø fra Kanariøyene, samlet inn av Christen Smith og plantet i botanisk hage, bl.a. en kanaridaddelpalme og et drageblodstre
-1863: De rikholdige herbariene etter Mathias Numsen Blytt ble innkjøpt etter hans død i 1862
-1871: Mottatt verdifull samling levende planter, bl.a. 25 arter tropiske orkideer, fra den botaniske hagen i Hamburg – som fikk norske fjellplanter i retur
-1879: Direktøren skaffet privat en Victoria-vannlilje fra Herrenhausen ved Hannover
-1887/88: Botanisk museum mottok norske moser fra presten Kaurin
-1889/90: Hr. direktør G. Henrichsen ga universitetet en samling på 179 tresorter og frukttrær fra Ny Caledonia

-1827: Dubletter i gave fra Uppsala Universitet, bl.a. 100 brasilianske fugler, 500 insekter, ca. 100 konkylier
-1852: Blant de mer verdifulle innkjøp nevnes spesielt ”en smuk Elgoxe og en Strix lapponica” (lappugle)
-1852: Cand.jur. Barth innsendte utbyttet fra en ornitologisk reise i Lofoten og Vesterålen – mer enn 80 preparerte fugleskinn og en betydelig eggsamling
-1869: En student sendte inn en samling iglearter
-1870: Konsulen i New Zealand sendte bl.a. nyzealandske fugler som kakapo og kiwi, samt lårbenet fra en utdødd kjempefugl (Dinornis)
-1871: Mange gaver fra diverse skipskapteiner, bl.a. insekter fra Australia, brasilianske fugler, fisker og sjødyr fra New Zealand og to levende nesebjørner
-1873: Fikk i gave fra Smithsonian Institution i Washington ved professor Baird mer enn 500 nordamerikanske fugler, 13 skilpadder og 20 pattedyr
-1875: Fikk i gave fra kong Oscar II en samling konkylier fra Java (171 arter, 541 individer)
-1878: Forskjellige misjonærer på Madagaskar ga gjennom kaptein Landmark en samling med flere arter krypdyr, nakenhuder, fisker, krepsdyr, insekter, myriapoder og araneider

-1870: Den zootomiske samling fikk bl.a. tilført skjeletter av en bubalus og en antilope

Kilder:

  • Det Kongelige Norske Frederiks Universitets Aarsberetning, Christiania, 1852-1900
  • Aslaksby, Truls, i samarbeid med Hamran, Ulf: Arkitektene Christian Heinrich Grosch og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania, Øvre Ervik, 1986
  • Collett, John Peter: Historien om Universitetet i Oslo, Oslo, 1999
  • Gran, Gerhard: Det Kongelige Frederiks Universitet 1811-1911. Festskrift, I-II, Kristiania, 1911
  • Naturhistorisk Museum
Av Siri Adorsen
Publisert 25. okt. 2012 18:55 - Sist endret 2. mai 2016 19:49