Kroningsmedaljene

”Der var Stas og Heilagdom i Throndheim den Dagen” skrev dikteren Aasmund O. Vinje i Færdaminni fra 1861. Han hadde vært i tilskuer til kong Carl XVs og dronning Louses kroning i Trondheim 5. august 1860. Både da og ved Oscar IIs kroning fikk universitetet preget en minnesmedalje.

Av Kjetil Kvist

Da den svensk-norske kongen Carl XIV Johan ble kronet i Trondheim 7. september 1818 var han den første siden kong Hans 20. juli 1483. Unionskongene Carl XV og Oscar II ble kronet i Nidarosdomen slik som kong Haakon VII ble det etter unionsoppløsningen. Den eneste som ikke ble kronet i unionstiden var kong Oscar I. Nidarosdomens dårlige forfatning og kongens helse var de offisielle begrunnelsene for unntaket.

Kongepar i kroningsskrud

Både i 1860 og i 1873 utga Universitetet i Oslo medaljer for å feire begivenhetene. Kongeparene i full kroningsskrud er motiver på forsidene, mens baksidene viser romerske gudinner. Minerva, den romerske gudinnen for kunnskap, fremstilles på baksiden av medaljen til kong Carls kroning i 1860. Clio, historiens muse, pryder baksiden av medaljen til kong Oscar i 1873. Begge medaljene har latinske innskrifter. Det var utbredt praksis på 1800-tallet. Latin var fortsatt et levende språk, i alle fall i akademiske sirkler. Vovens et memor står det over Minerva, det betyr at gudinnen minnes de løfter som ble gitt kroningsdagen. På medaljen med Clio står det Vetat mori, som betyr at historiens muse bevarer minnet om de store menn og deres handlinger.

Medaljen til kong Carls kroning i 1960. Foto: Kjetil Kvist

Anerkjente tyske medaljegravører

Disse to medaljene ble preget i Berlin og er gravert av tyske medaljegravører. Det var Christian Schnitzspahn (1829 – 1877) som graverte medaljen i 1860. Han var elev av sin far, men hadde også utdannelse fra England. Gravørene Friederich Wilhelm Kullrich (1821 – 1887) og Weigand graverte medaljen i 1873. Kullrich graverte portrettene av kongen og dronningen. Han hadde også gått i lære hos sin far og hos andre gravører i Brüssel, München og London. Emil Weigand (1837 – 1906) graverte baksiden av medaljen. Han hadde også gått i lære i London og hadde en lang karriere som gravør og myntmester.

Medaljen til kong Oscars kroning i 1873. Foto: Kjetil Kvist

Eksklusive medaljer

Medaljene ble preget i gull, sølv, tambak og bronse. De var begge 41 mm i diameter. Gullmedaljene ble brukt som gaver til kongen og dronningen. De andre valørene ble brukt som gaver til mer eller mindre fremstående embetsmenn, professorer og andre ansatte ved Universitetet. Det ble ikke laget mange slike medaljer. Av medaljen til minne om kong Carls kroning ble det bare preget 2 i gull, 30 i sølv, 170 i tambak og 400 i bronse. Av kong Oscars medalje ble det preget 3 i gull, 123 i sølv, 50 i tambak og 510 i bronse.

Av Kjetil Kvist
Publisert 25. okt. 2012 18:55 - Sist endret 3. jan. 2013 11:16